Lukas 24:2
De fant steinen rullet bort fra graven.
De fant steinen rullet bort fra graven.
De fant steinen rullet bort fra graven.
Da fant de steinen veltet bort fra graven.
De fant steinen rullet bort fra graven.
Og de fant steinen rullet bort fra graven.
De fant steinen rullet bort fra graven.
Og de fant steinen rullet bort fra graven.
Men de fant steinen rullet vekk fra graven.
Og de fant steinen veltet fra graven.
De fant at steinen var rullet bort fra graven.
De fant at steinen var rullet bort fra graven.
Der fant de at steinen var rullet bort fra graven.
Og de fant stenen rullet bort fra graven.
Og de fant stenen rullet bort fra graven.
De fant steinen rullet bort fra graven.
They found the stone rolled away from the tomb.
Der fant de steinen rullet bort fra graven.
Men de fandt Stenen afvæltet fra Graven.
And they found the stone rolled away from the sepulchre.
De fant at steinen var rullet bort fra graven.
And they found the stone rolled away from the tomb.
And they found the stone rolled away from the sepulchre.
De fant steinen rullet bort fra graven.
De fant at steinen var rullet bort fra graven,
Og de fant steinen rullet bort fra graven.
Og de så at steinen var rullet bort.
And they founde the stone rouled awaye fro the sepulcre
Neuertheles they founde the stone rolled awaye from the sepulcre,
And they found the stone rolled away from the sepulchre,
And they founde the stone rolled away from the sepulchre,
And they found the stone rolled away from the sepulchre.
They found the stone rolled away from the tomb.
and they found the stone having been rolled away from the tomb,
And they found the stone rolled away from the tomb.
And they found the stone rolled away from the tomb.
And they saw that the stone had been rolled away.
They found the stone rolled away from the tomb.
They found that the stone had been rolled away from the tomb,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Ved daggry den første dagen i uken kom de til graven med de velluktende krydder som de hadde gjort i stand, og noen andre kvinner var med dem.
3Men da de gikk inn, fant de ikke kroppen til Herren Jesus.
4Mens de var rådville over dette, se, da sto to menn hos dem i skinnende klær.
5Fulle av frykt og med ansiktet bøyd mot jorden sa de til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
6Han er ikke her; han er stått opp. Husk hvordan han talte til dere da han ennå var i Galilea,
1Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham.
2Meget tidlig den første dagen i uken kom de til graven, da solen var stått opp.
3De sa til seg selv: Hvem skal velte steinen fra inngangen til graven for oss?
4Men da de så opp, fikk de se at steinen var rullet til side; den var nemlig svært stor.
5Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit kappe, og de ble forferdet.
6Men han sa til dem: Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er oppstått; han er ikke her. Se, stedet hvor de la ham.
7Men gå og si til disiplene hans og Peter: Han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham, slik han sa dere.
8Da gikk de raskt ut og flyktet bort fra graven; skjelv og bestyrtelse hadde grepet dem, og de sa ikke noe til noen, for de var redde.
22Dessuten har noen kvinner blant oss satt oss helt ut; de var ved graven tidlig i dag morges,
23men de fant ikke kroppen hans. De kom og fortalte at de til og med hadde sett et syn av engler som sa at han lever.
24Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.
1Etter sabbaten, ved daggry den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven.
2Og se, det ble et stort jordskjelv. For en engel fra Herren kom ned fra himmelen, gikk fram og rullet bort steinen fra inngangen, og han satte seg på den.
1Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven og så at steinen var tatt bort fra graven.
2Hun løp av sted og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og sa til dem: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»
3Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven.
4De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først til graven.
5Han bøyde seg og så linklærne som lå der; men han gikk ikke inn.
6Da kom også Simon Peter, som fulgte etter ham. Han gikk inn i graven og så linklærne som lå der.
7Og tørkleet som hadde vært over hodet hans. Det lå ikke sammen med linklærne, men var lagt sammen for seg selv på ett sted.
8Da gikk også den andre disippelen, han som var kommet først til graven, inn. Han så og trodde.
9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
10Så gikk disiplene hjem igjen.
11Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg og kikket inn i graven.
12Der så hun to engler i hvite klær sitte, en ved hodet og en ved føttene, der Jesu kropp hadde ligget.
13De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
60Han la den i sin nye grav, som han hadde hogd ut i berget. Han rullet en stor stein foran inngangen til graven og gikk.
61Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt rett imot graven.
12Peter reiste seg og løp til graven; da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge der alene. Så gikk han hjem, undrende over det som hadde hendt.
13Samme dag var to av dem på vei til en landsby som ligger omkring seksti stadier fra Jerusalem, som heter Emmaus.
8De skyndte seg da bort fra graven, redde, men fylt av stor glede, og de løp for å fortelle det til disiplene hans.
33I samme stund brøt de opp og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de de elleve og dem som var samlet med dem,
34som sa: Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon.
66De gikk da og sikret graven ved å forsegle steinen og sette ut vakter.
8Da husket de hans ord.
9Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
5Men engelen sa til kvinnene: Frykt ikke, dere! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede.
6Han er ikke her; han er blitt reist opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå.
46Josef kjøpte et linklede, tok ham ned, svøpte ham i linkledet og la ham i en grav som var hogd ut i fjellet. Så rullet han en stein for inngangen til graven.
53Han tok den ned, svøpte den i et linklede og la den i en grav som var hogd ut i fjell, hvor det ennå aldri var lagt noen.
54Det var forberedelsesdag, og sabbaten tok til.
55Kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea, fulgte etter og så graven og hvordan kroppen hans ble lagt.
37De ble forskrekket og redde og trodde de så en ånd.
52Gravene åpnet seg, og mange av de helliges kropper, de som var sovnet inn, ble reist opp,
11Mens de var på vei, se, kom noen av vaktene inn i byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt.