Lukas 24:31
Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; og han ble borte for dem.
Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; og han ble borte for dem.
Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; og han forsvant for øynene deres.
Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; men han ble borte for dem.
Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham. Men han ble usynlig for dem.
Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham; og han ble usynlig for dem.
Da ble deres øyne åpnet, og de kjente ham; men han ble usynlig for dem.
Og da øynene deres ble åpnet, kjente de ham; og han forsvant fra deres syn.
Da ble øynene deres åpnet og de kjente ham igjen, men han forsvant foran dem.
Da ble deres øyne åpnet, og de kjente ham; og han ble usynlig for dem.
Deres øyne ble da åpnet, og de kjente ham igjen, og han ble usynlig for dem.
Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen, men han forsvant fra deres syn.
Da ble øynene deres åpnet, de kjente ham igjen, men han forsvant fra deres syne.
Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; og han ble usynlig for dem.
Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; og han ble usynlig for dem.
Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; men han ble usynlig for dem.
Then their eyes were opened, and they recognized him; and he disappeared from their sight.
Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen. Men så ble han borte fra dem.
Men deres Øine bleve aabnede, og de kjendte ham; og han blev usynlig for dem.
And their eyes were opened, and they knew him; and he vanished out of their sight.
Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; og han forsvant fra deres syn.
And their eyes were opened, and they knew him; and he vanished from their sight.
And their eyes were opened, and they knew him; and he vanished out of their sight.
Deres øyne ble åpnet, og de kjente ham igjen, men han ble usynlig for dem.
Da ble deres øyne åpnet, og de kjente ham igjen, og han ble usynlig for dem.
Og da ble deres øyne åpnet, og de kjente ham igjen; og han ble usynlig for dem.
Da åpnet øynene deres seg, og de kjente ham igjen, men han ble usynlig for dem.
And their eyes were openned and they knewe him: and he vnnisshed out of their syght.
Then were their eyes opened, and they knewe him. And he vanyshed out of their sight.
Then their eyes were opened, and they knewe him: and he was no more seene of them.
And their eyes were opened, and they knewe him: and he vanished out of their syght.
And their eyes were opened, and they knew him; and he vanished out of their sight.
Their eyes were opened, and they recognized him, and he vanished out of their sight.
and their eyes were opened, and they recognized him, and he became unseen by them.
And their eyes were opened, and they knew him; and he vanished out of their sight.
And their eyes were opened, and they knew him; and he vanished out of their sight.
And then their eyes were open, and they had knowledge of him, but he went from their view.
Their eyes were opened, and they recognized him, and he vanished out of their sight.
At this point their eyes were opened and they recognized him. Then he vanished out of their sight.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Men for dem lød dette som løst snakk, og de trodde dem ikke.
12Peter reiste seg og løp til graven; da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge der alene. Så gikk han hjem, undrende over det som hadde hendt.
13Samme dag var to av dem på vei til en landsby som ligger omkring seksti stadier fra Jerusalem, som heter Emmaus.
14De snakket med hverandre om alt som hadde hendt.
15Mens de samtalte og diskuterte, kom Jesus selv nær og slo følge med dem.
16Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kjente ham.
17Han sa til dem: Hva er det dere går og snakker om med hverandre mens dere går, og hvorfor er dere så triste?
18Den ene, som het Kleopas, svarte: Er du den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som har hendt der i disse dagene?
19Han spurte: Hva da? De svarte: Det som gjelder Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket,
27Og han begynte med Moses og alle profetene og forklarte for dem i alle skriftene det som var sagt om ham.
28De nærmet seg landsbyen som de var på vei til, og han lot som om han ville gå videre.
29Men de ba ham inntrengende: Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller. Da gikk han inn for å bli hos dem.
30Mens han satt til bords med dem, tok han brødet, velsignet det, brøt det og ga dem.
32De sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?
33I samme stund brøt de opp og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de de elleve og dem som var samlet med dem,
34som sa: Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon.
35Og de fortalte hva som hadde hendt på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.
36Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
37De ble forskrekket og redde og trodde de så en ånd.
38Han sa til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger det tvil opp i hjertene deres?
39Se på hendene og føttene mine, det er meg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, slik dere ser at jeg har.
40Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene.
41Mens de av bare glede ennå ikke kunne tro og undret seg, sa han til dem: Har dere noe mat her?
45Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene, og han sa til dem:
50Så førte han dem ut av byen, helt til Betania. Han løftet hendene og velsignet dem.
51Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble løftet opp til himmelen.
52De falt ned og tilba ham, og de vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.
12Deretter viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de var på vei ut på landet.
3Men da de gikk inn, fant de ikke kroppen til Herren Jesus.
4Mens de var rådville over dette, se, da sto to menn hos dem i skinnende klær.
5Fulle av frykt og med ansiktet bøyd mot jorden sa de til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
23men de fant ikke kroppen hans. De kom og fortalte at de til og med hadde sett et syn av engler som sa at han lever.
24Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.
25Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det profetene har sagt!
9Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra øynene deres.
10Mens de sto og stirret mot himmelen idet han dro bort, se, da sto to menn hos dem i hvite klær.
30Og øynene deres ble åpnet. Jesus advarte dem strengt og sa: 'Se til at ingen får vite det!'
43Han tok det og spiste mens de så på.
33De sa til ham: Herre, at øynene våre må bli åpnet.
8Med ett, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg, bare Jesus alene.
8Da husket de hans ord.
14Siden viste han seg for de elleve mens de satt til bords, og han refset deres vantro og harde hjerter, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham etter at han var stått opp.
20Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden. Disiplene gledet seg da de så Herren.
8Da de løftet blikket, så de ingen uten Jesus alene.
32Peter og de som var med ham var tynget av søvn, men da de ble helt våkne, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.
31I mange dager viste han seg for dem som var gått opp sammen med ham fra Galilea til Jerusalem; de er nå hans vitner for folket.
9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
54Og da de steg ut av båten, kjente folk ham straks igjen,
23Han vendte seg til disiplene og sa til dem i enerom: Salige er de øynene som ser det dere ser.
34Men de forstod ingenting av dette; dette ordet var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.