Jona 1:12

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er for min skyld denne store stormen har kommet over dere.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet roe seg for dere. For jeg vet at på grunn av meg er denne store stormen over dere.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg at denne store stormen har kommet over dere.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Han sa til dem: Løft meg opp og kast meg i havet, så skal havet bli stille for dere. For jeg vet at det er for min skyld denne store stormen er over dere.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Han svarte: 'Ta meg og kast meg i havet, så vil sjøen bli stille for dere. For jeg vet at denne store stormen har kommet over dere på grunn av meg.'

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Han svarte: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne voldsomme stormen er over dere.

  • Norsk King James

    Og han sa til dem: Ta meg opp og kast meg ut i havet; da skal havet bli rolig for dere, for jeg vet at det er på grunn av meg denne stormen har rammet dere.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Han svarte: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Han sa til dem: "Ta meg og kast meg ut i havet, så skal havet bli rolig for dere. Jeg vet at det er på grunn av meg at denne store stormen har kommet over dere."

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Han svarte dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har rammet dere.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Han svarte: «Ta meg opp og kast meg ut i havet, så skal havet roes for dere; for jeg vet at denne store stormen har oppstått for min skyld.»

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Han svarte dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har rammet dere.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Han svarte dem: «Ta meg og kast meg i havet, så blir det rolig for dere. For jeg vet at det er min skyld denne store stormen har kommet over dere.»

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    He said to them, "Pick me up and throw me into the sea. Then the sea will calm down for you, for I know that it is because of me this great storm has come upon you."

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Han sa til dem: 'Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er min skyld at denne store stormen er kommet over dere.'

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og han sagde til dem: Optager mig og kaster mig i Havet, saa stilles Havet for eder; thi jeg veed, at den store Storm er over eder for min Skyld.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And he said unto them, Take me up, and cast me forth into the sea; so shall the sea be calm unto you: for I know that for my sake this great tempest is upon you.

  • KJV 1769 norsk

    Han svarte: «Ta meg og kast meg i havet, så vil det bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen er over dere.»

  • KJV1611 – Modern English

    And he said to them, Take me up, and throw me into the sea; so shall the sea be calm for you: for I know that for my sake this great storm is upon you.

  • King James Version 1611 (Original)

    And he said unto them, Take me up, and cast me forth into the sea; so shall the sea be calm unto you: for I know that for my sake this great tempest is upon you.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Han sa til dem: "Ta meg opp og kast meg i havet, så skal havet bli rolig for dere; for jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere."

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Han sa til dem: «Løft meg opp og kast meg i havet, så vil det bli stille for dere, for jeg vet at denne store stormen har kommet over dere på grunn av meg.»

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, da vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Han svarte dem, Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at denne store stormen er kommet over dere på grunn av meg.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And he said unto them, Take me up, and cast me forth into the sea; so shall the sea be calm unto you: for I know that for my sake this great tempest is upon you.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And he said unto them, Take me up, and cast me forth into the sea; so shall the sea be calm unto you: for I know that for my sake this great tempest is upon you.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    And he answered them take me and cast me in to the se and so shall it lett you be in reste: for I wotte it is for my sake that this greate tempest is come vppon you.

  • Coverdale Bible (1535)

    he answered them: Take me, and cast me in to the see, so shal it let you be in rest: for I wote, it is for my sake, that this greate tempest is come vpon you.

  • Geneva Bible (1560)

    And he said vnto them, Take me, and cast me into the sea: so shall the sea be calme vnto you: for I knowe that for my sake this great tempest is vpon you.

  • Bishops' Bible (1568)

    And he saide vnto them, Take me, and cast me into the sea, and the sea shalbe calme vnto you: for I know that for my sake this great tempest is vpon you.

  • Authorized King James Version (1611)

    And he said unto them, Take me up, and cast me forth into the sea; so shall the sea be calm unto you: for I know that for my sake this great tempest [is] upon you.

  • Webster's Bible (1833)

    He said to them, "Take me up, and throw me into the sea. Then the sea will be calm for you; for I know that because of me this great tempest is on you."

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And he saith unto them, `Lift me up, and cast me into the sea, and the sea doth cease from you; for I know that on my account this great tempest `is' upon you.'

  • American Standard Version (1901)

    And he said unto them, Take me up, and cast me forth into the sea; so shall the sea be calm unto you: for I know that for my sake this great tempest is upon you.

  • American Standard Version (1901)

    And he said unto them, Take me up, and cast me forth into the sea; so shall the sea be calm unto you: for I know that for my sake this great tempest is upon you.

  • Bible in Basic English (1941)

    And he said to them, Take me up and put me into the sea, and the sea will become calm for you: for I am certain that because of me this great storm has come on you.

  • World English Bible (2000)

    He said to them, "Take me up, and throw me into the sea. Then the sea will be calm for you; for I know that because of me this great storm is on you."

  • NET Bible® (New English Translation)

    He said to them,“Pick me up and throw me into the sea so that the sea will calm down for you, because I know it’s my fault you are in this severe storm.”

Henviste vers

  • 2 Sam 24:17 : 17 Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jo jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken, hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus.
  • 1 Krøn 21:17 : 17 Og David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse, flokken, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk – ikke til plage!
  • Fork 9:18 : 18 Visdom er bedre enn krigsvåpen, men én synder ødelegger mye godt.
  • Joh 11:50 : 50 og dere innser ikke at det er til gagn for oss at ett menneske dør for folket, og ikke at hele folket går til grunne.
  • Apg 27:24 : 24 og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.
  • Jos 7:12 : 12 Derfor kan ikke israelittene stå seg mot sine fiender; de vender ryggen til fienden, for de står selv under bann. Jeg vil ikke lenger være med dere hvis dere ikke utrydder det som er viet til bann, fra deres midte.»
  • Jos 7:20-21 : 20 Akan svarte Josva: «Ja, jeg har syndet mot Herren, Israels Gud. Slik og slik har jeg gjort: 21 Jeg så blant byttet en vakker kappe fra Sinear, to hundre sekel sølv og en gullbarre på femti sekel i vekt. Jeg fikk lyst på dem og tok dem. Se, de er gjemt i bakken inne i teltet mitt, og sølvet ligger under.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jona 1:10-11
    2 vers
    91%

    10Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: Hva er det du har gjort! For mennene visste at han flyktet fra Herren, fordi han hadde fortalt dem det.

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille for oss? For havet ble stadig mer opprørt.

  • Jona 1:13-15
    3 vers
    87%

    13Likevel rodde mennene med all kraft for å nå land, men de maktet det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.

    14Da ropte de til Herren og sa: Å, Herre, la oss ikke gå til grunne for denne mannens livs skyld, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort slik du ville.

    15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.

  • Matt 8:24-27
    4 vers
    82%

    24Da ble det et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.

    25De gikk bort til ham, vekket ham og sa: «Herre, frels oss! Vi går under.»

    26Han sa til dem: «Hvorfor er dere så redde, dere lite troende?» Så reiste han seg, truet vindene og sjøen, og det ble helt stille.

    27Folkene undret seg og sa: «Hva er dette for en, siden både vindene og sjøen adlyder ham?»

  • Mark 4:37-41
    5 vers
    81%

    37Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

    38Han lå akter i båten og sov på en pute. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Han våknet, truet vinden og sa til sjøen: Ti! Vær stille! Vinden la seg, og det ble en stor stillhet.

    40Så sa han til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

    41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Til og med vinden og sjøen adlyder ham!

  • Luk 8:22-25
    4 vers
    80%

    22En av dagene hendte det at han gikk i båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss krysse over til den andre siden av sjøen. Så la de fra land.

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en voldsom storm ned over sjøen; de holdt på å fylles, og de var i fare.

    24De gikk bort og vekket ham og sa: Mester, Mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; da la det seg, og det ble blikk stille.

    25Han sa til dem: Hvor er troen deres? Men de var redde og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han da? Han befaler jo både vindene og vannet, og de adlyder ham.

  • Jona 1:4-6
    3 vers
    79%

    4Men Herren kastet en stor vind ut over havet, og det ble en voldsom storm på havet, så skipet holdt på å bryte i stykker.

    5Da ble sjøfolkene redde, og hver ropte til sin gud. De kastet lasten som var i skipet, på havet for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste rom, lagt seg og sov tungt.

    6Skipsføreren gikk bort til ham og sa: Hva er det med deg at du sover? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil legge merke til oss, så vi ikke går til grunne.

  • Matt 14:24
    78%

    24Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden stod dem imot.

  • Joh 6:18-20
    3 vers
    78%

    18Det blåste opp med sterk vind, og sjøen gikk høy.

    19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: Det er meg. Vær ikke redde.

  • Matt 14:32
    78%

    32Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.

  • Sal 107:29-30
    2 vers
    78%

    29Han gjorde stormen til stille, og bølgene la seg.

    30Da gledet de seg over at det ble ro, og han førte dem til den havnen de ønsket.

  • Apg 27:17-18
    2 vers
    77%

    17Da de hadde fått den om bord, tok de i bruk sikringstau og surret rundt skroget for å forsterke det. I frykt for å drive ned på Syrten senket de seilet, og slik ble de drevet av sted.

    18Siden vi ble hardt kastet omkring av uværet, begynte de dagen etter å kaste last over bord.

  • Matt 14:30
    77%

    30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd. Og idet han begynte å synke, ropte han: "Herre, frels meg!"

  • Apg 27:39-41
    3 vers
    76%

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de fikk øye på en bukt med sandstrand. Dit besluttet de, om de kunne, å drive skipet på land.

    40De kappet ankerlinene og lot dem bli i sjøen, samtidig som de løsnet båndene på styreårene. Så heiste de forseilet for vinden og styrte mot stranden.

    41Men de støtte på et sted med sjø på begge sider og lot skipet gå på grunn. Bauen satte seg fast og sto urørlig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.

  • Sal 107:25-26
    2 vers
    76%

    25Han talte og reiste opp en stormvind, så bølgene ble løftet høyt.

    26De steg mot himmelen, sank ned i dypet; motet sviktet dem i ulykken.

  • Mark 6:47-51
    5 vers
    76%

    47Da det ble kveld, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de slet hardt med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakten kom han til dem, gående på sjøen; han ville gå forbi dem.

    49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd, og de skrek.

    50For alle så ham og ble forskrekket. Straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.

    51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring.

  • Matt 14:26-27
    2 vers
    76%

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skremt og sa: "Det er et gjenferd!" Og de skrek av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde."

  • Apg 27:14-15
    2 vers
    75%

    14Men ikke lenge etter kastet en orkanaktig vind, som kalles Euroklydon, seg mot dem.

    15Skipet ble revet med, og fordi vi ikke maktet å holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive.

  • Jona 2:3
    75%

    3Han sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg. Fra dødsrikets dyp ropte jeg om hjelp; du hørte min røst.

  • Jona 1:8
    74%

    8Da sa de til ham: Fortell oss nå – hvem har skylden for at denne ulykken har rammet oss? Hva er arbeidet ditt, og hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og hvilket folk tilhører du?

  • Apg 27:25-26
    2 vers
    74%

    25Så ta mot til dere, menn! For jeg tror på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.

    26Men vi må strande på en øy.

  • Mark 4:35
    73%

    35Samme dag, da det var blitt kveld, sier han til dem: La oss dra over til den andre siden.