Apostlenes gjerninger 27:6
Der fant offiseren et skip fra Aleksandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
Der fant offiseren et skip fra Aleksandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
Der fant offiseren et alexandrinsk skip som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord på det.
Og der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia; og han satte oss ombord i det.
Der fant hundremannen et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han tok oss om bord.
Og der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia; og han satte oss om bord i skipet.
Der fant offiseren et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han satte oss ombord.
Og der fant høvedsmannen et skip fra Aleksandria som skulle seile til Italia; og han satte oss ombord i det.
Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss ombord på det.
Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
Der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han la oss ombord.
Der fant høvedsmannen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han førte oss om bord.
Der fant høvedsmannen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han førte oss om bord.
Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og satte oss om bord der.
There the centurion found an Alexandrian ship sailing for Italy and put us on board.
Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han fikk oss med på det.
Og der fandt Høvedsmanden over Hundrede et Skib fra Alexandria, som seilede til Italien, og satte os paa det.
And there the centurion found a ship of Alexandria sailing into Italy; and he put us therein.
Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han fikk oss om bord.
And there the centurion found a ship of Alexandria sailing to Italy; and he put us on it.
And there the centurion found a ship of Alexandria sailing into Italy; and he put us therein.
Der fant centurionen et skip fra Alexandria som var på vei til Italia, og han satte oss om bord.
Der fant høvedsmannen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og satte oss ombord i det.
Der fant centurionen et skip fra Alexandria som skulle til Italia og satte oss om bord.
Der fant kapteinen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og vi ble plassert om bord.
And there ye vnder captayne founde a shippe of Alexander redy to sayle into Italy and put vs therin.
And there the vndercaptayne founde a shippe of Alexadria, ready to sayle in to Italy, and put vs therin.
And there the Centurion found a ship of Alexandria, sayling into Italie, and put vs therein.
And there the vnder captayne founde a shippe of Alexandria redy, that sayled into Italie, and he put vs therin.
And there the centurion found a ship of Alexandria sailing into Italy; and he put us therein.
There the centurion found a ship of Alexandria sailing for Italy, and he put us on board.
and there the centurion having found a ship of Alexandria, sailing to Italy, did put us into it,
And there the centurion found a ship of Alexandria sailing for Italy; and he put us therein.
And there the centurion found a ship of Alexandria sailing for Italy; and he put us therein.
And there the captain came across a ship of Alexandria, sailing for Italy, and put us in it.
There the centurion found a ship of Alexandria sailing for Italy, and he put us on board.
There the centurion found a ship from Alexandria sailing for Italy, and he put us aboard it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da det var besluttet at vi skulle seile til Italia, overlot de både Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, fra keiserkohorten.
2Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium som skulle til havner langs kysten av Asia, og satte seil. Aristark, en makedoner fra Tessalonika, var sammen med oss.
3Dagen etter la vi til i Sidon. Julius behandlet Paulus vennlig og gav ham tillatelse til å gå til vennene sine og få den pleien han trengte.
4Derfra satte vi ut og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss.
5Så krysset vi havet utenfor Kilikia og Pamfylia og kom til Myra i Lykia.
7Vi seilte langsomt i mange dager og hadde så vidt kommet utenfor Knidos. Siden vinden ikke lot oss komme videre, seilte vi i le av Kreta, forbi Salmone.
8Med stor møye seilte vi langs kysten og kom til et sted som kalles Godhavner; like ved lå byen Lasea.
9Det hadde gått lang tid, og seilasen var nå blitt farlig, fordi fasten allerede var over. Paulus advarte dem
10og sa: Menn, jeg ser at seilasen kommer til å bli med skade og stort tap – ikke bare av last og skip, men også av våre liv.
11Men offiseren stolte mer på styrmannen og skipsrederen enn på det Paulus sa.
12Siden havnen var uegnet til å ligge i over vinteren, besluttet de fleste å seile videre derfra for om mulig å nå Føniks, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest, og overvintre der.
13Da det så blåste en svak sønnavind, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet anker og fulgte kysten av Kreta så nær som mulig.
14Men ikke lenge etter kastet en orkanaktig vind, som kalles Euroklydon, seg mot dem.
15Skipet ble revet med, og fordi vi ikke maktet å holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive.
16Under lesiden av en liten øy som heter Kauda, klarte vi med nød og neppe å få kontroll over lettbåten.
17Da de hadde fått den om bord, tok de i bruk sikringstau og surret rundt skroget for å forsterke det. I frykt for å drive ned på Syrten senket de seilet, og slik ble de drevet av sted.
18Siden vi ble hardt kastet omkring av uværet, begynte de dagen etter å kaste last over bord.
19Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.
20Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en kraftig storm lå over oss. Til slutt ble alt håp om at vi kunne bli berget, tatt fra oss.
1Da vi hadde revet oss løs fra dem og lagt ut fra land, seilte vi rett til Kos, neste dag til Rhodos, og derfra til Patara.
2Der fant vi et skip som skulle til Fønikia; vi gikk om bord og la ut.
3Da vi fikk Kypros i sikte og lot den ligge på venstre side, seilte vi til Syria og gikk i land i Tyrus; for der skulle skipet losse lasten.
10De hedret oss på mange måter, og da vi skulle seile, sørget de for det vi trengte.
11Etter tre måneder seilte vi av gårde med et alexandrinsk skip som hadde ligget i vinteropplag på øya, med tvillinggudene som skipsmerke.
12Vi gikk i land i Syrakus og ble der i tre dager.
13Derfra seilte vi videre og kom til Regium. Dagen etter fikk vi sønnavind; på den andre dagen kom vi til Puteoli.
14Der fant vi søsken, og de ba oss bli hos dem i sju dager. Slik kom vi til Roma.
26Men vi må strande på en øy.
27Da det ble den fjortende natten, og vi drev omkring på Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at land nærmet seg.
28De loddet og fant tjue favner. Litt senere loddet de igjen og fant femten.
29I frykt for at vi skulle bli kastet på skarpe skjær, kastet de ut fire ankre fra akter og ba om at det måtte bli dag.
30Men da sjøfolkene ville rømme fra skipet og senket lettbåten på havet under påskudd av at de skulle legge ut ankere fra baugen,
31sa Paulus til offiseren og soldatene: Om ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.
32Da skar soldatene av tauene til lettbåten og lot den drive bort.
37Vi var i alt 276 personer om bord i skipet.
38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornlasten i sjøen.
39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de fikk øye på en bukt med sandstrand. Dit besluttet de, om de kunne, å drive skipet på land.
40De kappet ankerlinene og lot dem bli i sjøen, samtidig som de løsnet båndene på styreårene. Så heiste de forseilet for vinden og styrte mot stranden.
41Men de støtte på et sted med sjø på begge sider og lot skipet gå på grunn. Bauen satte seg fast og sto urørlig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.
42Soldatene ville nå drepe fangene, så ingen skulle svømme fra dem og rømme.
43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i planen. Han befalte dem som kunne svømme, å kaste seg først over bord og komme seg i land,
44og de andre skulle følge etter, noen på planker og andre på vrakrester fra skipet. Slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.
6Så tok vi farvel med hverandre og gikk om bord i skipet, mens de vendte tilbake til sine hjem.
13Vi gikk i forveien til skipet og seilte til Assos, hvor vi skulle ta Paulus om bord; for slik hadde han bestemt, han selv ville gå til fots.
14Da han møtte oss ved Assos, tok vi ham om bord og kom til Mytilene.
15Derfra seilte vi videre og kom neste dag rett overfor Kios. Dagen etter la vi til ved Samos, og etter å ha ligget ved Trogyllion kom vi neste dag til Milet.
11Så la vi ut fra Troas og seilte rett til Samothrake, og neste dag til Neapolis.
1Da vi var berget, fikk vi vite at øya heter Malta.
24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.
6Vi seilte, etter de usyrede brøds dager, fra Filippi og kom til dem i Troas på fem dager; der ble vi i sju dager.