Apostlenes gjerninger 27:37
Vi var i alt 276 personer om bord i skipet.
Vi var i alt 276 personer om bord i skipet.
Vi var i alt 276 personer om bord i skipet.
Vi var i alt 276 personer om bord i skipet.
Vi var i alt to hundre og syttiseks personer om bord på skipet.
Og vi var i alt i skipet to hundre seksten sjeler.
Og vi var i alt to hundre og syttifire sjeler i skipet, et betydelig antall.
Og vi var til sammen to hundre seksten sjeler om bord i skipet.
Vi var i alt to hundre og syttiseks mennesker ombord i skipet.
Vi var i alt to hundre og syttiseks sjeler om bord på skipet.
Det var til sammen to hundre og syttiseks personer ombord i skipet.
Det var to hundre og syttiseks personer om bord på skipet.
Totalt var vi to hundre og syttiseks sjeler ombord på skipet.
I alt var vi to hundre og syttiseks personer om bord.
I alt var vi to hundre og syttiseks personer om bord.
Vi var til sammen to hundre og syttiseks sjeler om bord på skipet.
Altogether there were 276 of us on board.
Vi var totalt to hundre og syttiseks personer ombord på skipet.
Men vi vare i Skibet tilsammen to hundrede og sex og halvfjerdsindstyve Sjæle.
And we were in all in the ship two hundred threescore and sixteen souls.
Vi var til sammen to hundre og syttiseks sjeler om bord i skipet.
And we were in all on the ship two hundred seventy-six souls.
And we were in all in the ship two hundred threescore and sixteen souls.
I alt var vi to hundre og syttiseks sjeler på skipet.
Vi var i alt to hundre og syttiseks sjeler ombord på skipet.
Vi var til sammen 276 sjeler om bord på skipet.
Vi var to hundre og syttiseks personer om bord i skipet.
And we were in all in the ship two hundred threescore and sixteen souls.
And we were in all in the ship two hundred threescore and sixteen souls.
We were all together in ye ship two hundred thre score and sixtene soules.
We were all together in the shippe two hundreth thre score and sixtene soules.
Nowe we were in the ship in all two hundreth three score and sixteene soules.
And we were altogether in the shippe, two hudred threescore & sixteene soules.
And we were in all in the ship two hundred threescore and sixteen souls.
In all, we were two hundred seventy-six souls on the ship.
(and we were -- all the souls in the ship -- two hundred, seventy and six),
And we were in all in the ship two hundred threescore and sixteen souls.
And we were in all in the ship two hundred threescore and sixteen souls.
And we were, in the ship, two hundred and seventy-six persons.
In all, we were two hundred seventy-six souls on the ship.
(We were in all two hundred seventy-six persons on the ship.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornlasten i sjøen.
39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de fikk øye på en bukt med sandstrand. Dit besluttet de, om de kunne, å drive skipet på land.
40De kappet ankerlinene og lot dem bli i sjøen, samtidig som de løsnet båndene på styreårene. Så heiste de forseilet for vinden og styrte mot stranden.
41Men de støtte på et sted med sjø på begge sider og lot skipet gå på grunn. Bauen satte seg fast og sto urørlig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.
42Soldatene ville nå drepe fangene, så ingen skulle svømme fra dem og rømme.
43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i planen. Han befalte dem som kunne svømme, å kaste seg først over bord og komme seg i land,
44og de andre skulle følge etter, noen på planker og andre på vrakrester fra skipet. Slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.
36Da ble alle oppmuntret og tok også selv til seg mat.
13Da det så blåste en svak sønnavind, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet anker og fulgte kysten av Kreta så nær som mulig.
14Men ikke lenge etter kastet en orkanaktig vind, som kalles Euroklydon, seg mot dem.
15Skipet ble revet med, og fordi vi ikke maktet å holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive.
16Under lesiden av en liten øy som heter Kauda, klarte vi med nød og neppe å få kontroll over lettbåten.
17Da de hadde fått den om bord, tok de i bruk sikringstau og surret rundt skroget for å forsterke det. I frykt for å drive ned på Syrten senket de seilet, og slik ble de drevet av sted.
18Siden vi ble hardt kastet omkring av uværet, begynte de dagen etter å kaste last over bord.
19Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.
20Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en kraftig storm lå over oss. Til slutt ble alt håp om at vi kunne bli berget, tatt fra oss.
21Etter lang tids matmangel sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha lyttet til meg og ikke gått fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.
22Men nå ber jeg dere ta mot til dere. Ingen av dere skal miste livet, men skipet går tapt.
24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.
25Så ta mot til dere, menn! For jeg tror på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.
26Men vi må strande på en øy.
27Da det ble den fjortende natten, og vi drev omkring på Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at land nærmet seg.
28De loddet og fant tjue favner. Litt senere loddet de igjen og fant femten.
29I frykt for at vi skulle bli kastet på skarpe skjær, kastet de ut fire ankre fra akter og ba om at det måtte bli dag.
30Men da sjøfolkene ville rømme fra skipet og senket lettbåten på havet under påskudd av at de skulle legge ut ankere fra baugen,
31sa Paulus til offiseren og soldatene: Om ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.
32Da skar soldatene av tauene til lettbåten og lot den drive bort.
6Der fant offiseren et skip fra Aleksandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
7Vi seilte langsomt i mange dager og hadde så vidt kommet utenfor Knidos. Siden vinden ikke lot oss komme videre, seilte vi i le av Kreta, forbi Salmone.
1Da vi hadde revet oss løs fra dem og lagt ut fra land, seilte vi rett til Kos, neste dag til Rhodos, og derfra til Patara.
2Der fant vi et skip som skulle til Fønikia; vi gikk om bord og la ut.
36De forlot folkemengden og tok ham med seg i båten, slik han var. Også andre små båter var med ham.
37Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
6Så tok vi farvel med hverandre og gikk om bord i skipet, mens de vendte tilbake til sine hjem.
11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille for oss? For havet ble stadig mer opprørt.
12Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er for min skyld denne store stormen har kommet over dere.
13Likevel rodde mennene med all kraft for å nå land, men de maktet det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.
10og sa: Menn, jeg ser at seilasen kommer til å bli med skade og stort tap – ikke bare av last og skip, men også av våre liv.
11Men offiseren stolte mer på styrmannen og skipsrederen enn på det Paulus sa.
26Alle personene som kom med Jakob til Egypt, som stammet fra hans lend, foruten konene til Jakobs sønner, var i alt sekstiseks.
27Og Josefs sønner som ble født ham i Egypt, var to. Alle personene i Jakobs hus som kom til Egypt, var sytti.
11Etter tre måneder seilte vi av gårde med et alexandrinsk skip som hadde ligget i vinteropplag på øya, med tvillinggudene som skipsmerke.
19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
6Vi seilte, etter de usyrede brøds dager, fra Filippi og kom til dem i Troas på fem dager; der ble vi i sju dager.
2Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium som skulle til havner langs kysten av Asia, og satte seil. Aristark, en makedoner fra Tessalonika, var sammen med oss.
21Da ville de ta ham opp i båten, og straks var båten ved land der de skulle.
66Hele forsamlingen utgjorde til sammen 42 360.
11Så la vi ut fra Troas og seilte rett til Samothrake, og neste dag til Neapolis.
7De vinket til partnerne sine i den andre båten at de skulle komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de var nær ved å synke.
24Da ble det et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.