Apostlenes gjerninger 27:10

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

og sa: Menn, jeg ser at seilasen kommer til å bli med skade og stort tap – ikke bare av last og skip, men også av våre liv.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 41:16-25 : 16 Josef svarte farao: «Det beror ikke på meg; Gud vil gi farao et gunstig svar.» 17 Da sa farao til Josef: «I drømmen min sto jeg på bredden av Nilen. 18 Og se, fra Nilen kom det opp sju kyr, fete og vakre av skikkelse, og de beitet i elvegresset. 19 Se, etter dem kom det opp sju andre kyr, magre og svært stygge av utseende, tynne av kjøtt. Så stygge som dem har jeg aldri sett i hele Egypt. 20 De magre og stygge kyrne åt opp de sju første, de fete kyrne. 21 Men selv om de hadde slukt dem, var det ikke mulig å se at de hadde gjort det; de så like ille ut som før. Da våknet jeg. 22 I drømmen så jeg også sju aks komme opp på ett strå, fulle og gode. 23 Og se, sju aks, visne, tynne og svidd av østavinden, skjøt opp etter dem. 24 De tynne aksene slukte de sju gode aksene. Jeg fortalte det til magikerne, men ingen kunne forklare det for meg.» 25 Da sa Josef til farao: «Faraos drøm er én. Gud har gjort kjent for farao det han vil gjøre.
  • 1 Mos 41:38-39 : 38 Farao sa til tjenerne sine: «Kan vi finne en mann som denne, en som har Guds ånd i seg?» 39 Så sa farao til Josef: «Siden Gud har gjort alt dette kjent for deg, finnes det ingen så forstandig og vis som du.
  • 2 Kong 6:9-9 : 9 Da sendte Guds mann bud til Israels konge og sa: Ta deg i vare for å gå forbi dette stedet, for der ligger arameerne i bakhold. 10 Israels konge sendte da folk til stedet som Guds mann hadde sagt fra om og advart ham om. Og han holdt seg på vakt der, ikke bare én gang og ikke bare to.
  • Sal 25:14 : 14 Herren har fortrolig fellesskap med dem som frykter ham; sin pakt gjør han kjent for dem.
  • Dan 2:30 : 30 Men for meg er denne hemmeligheten ikke blitt åpenbart fordi jeg har mer visdom enn andre levende. Det skjedde for at tydningen skulle gjøres kjent for kongen, og for at du skal få vite hva som gikk gjennom ditt hjerte.
  • Amos 3:7 : 7 For Herren Gud gjør ikke noe uten at han har åpenbart sitt råd for sine tjenere, profetene.
  • Apg 27:20-26 : 20 Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en kraftig storm lå over oss. Til slutt ble alt håp om at vi kunne bli berget, tatt fra oss. 21 Etter lang tids matmangel sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha lyttet til meg og ikke gått fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet. 22 Men nå ber jeg dere ta mot til dere. Ingen av dere skal miste livet, men skipet går tapt. 23 For i natt sto en engel fra Gud – han som jeg tilhører og som jeg også tjener – ved min side 24 og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg. 25 Så ta mot til dere, menn! For jeg tror på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg. 26 Men vi må strande på en øy.
  • Apg 27:31 : 31 sa Paulus til offiseren og soldatene: Om ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.
  • Apg 27:34 : 34 Derfor oppfordrer jeg dere til å spise; dette er til deres redning. For ikke et hår på hodet til noen av dere skal falle.
  • Apg 27:41-44 : 41 Men de støtte på et sted med sjø på begge sider og lot skipet gå på grunn. Bauen satte seg fast og sto urørlig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft. 42 Soldatene ville nå drepe fangene, så ingen skulle svømme fra dem og rømme. 43 Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i planen. Han befalte dem som kunne svømme, å kaste seg først over bord og komme seg i land, 44 og de andre skulle følge etter, noen på planker og andre på vrakrester fra skipet. Slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.
  • 1 Pet 4:18 : 18 Og om den rettferdige så vidt blir frelst, hvor blir det da av den ugudelige og synderen?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:11-32
    22 vers
    81%

    11Men offiseren stolte mer på styrmannen og skipsrederen enn på det Paulus sa.

    12Siden havnen var uegnet til å ligge i over vinteren, besluttet de fleste å seile videre derfra for om mulig å nå Føniks, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest, og overvintre der.

    13Da det så blåste en svak sønnavind, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet anker og fulgte kysten av Kreta så nær som mulig.

    14Men ikke lenge etter kastet en orkanaktig vind, som kalles Euroklydon, seg mot dem.

    15Skipet ble revet med, og fordi vi ikke maktet å holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive.

    16Under lesiden av en liten øy som heter Kauda, klarte vi med nød og neppe å få kontroll over lettbåten.

    17Da de hadde fått den om bord, tok de i bruk sikringstau og surret rundt skroget for å forsterke det. I frykt for å drive ned på Syrten senket de seilet, og slik ble de drevet av sted.

    18Siden vi ble hardt kastet omkring av uværet, begynte de dagen etter å kaste last over bord.

    19Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.

    20Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en kraftig storm lå over oss. Til slutt ble alt håp om at vi kunne bli berget, tatt fra oss.

    21Etter lang tids matmangel sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha lyttet til meg og ikke gått fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.

    22Men nå ber jeg dere ta mot til dere. Ingen av dere skal miste livet, men skipet går tapt.

    23For i natt sto en engel fra Gud – han som jeg tilhører og som jeg også tjener – ved min side

    24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.

    25Så ta mot til dere, menn! For jeg tror på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.

    26Men vi må strande på en øy.

    27Da det ble den fjortende natten, og vi drev omkring på Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at land nærmet seg.

    28De loddet og fant tjue favner. Litt senere loddet de igjen og fant femten.

    29I frykt for at vi skulle bli kastet på skarpe skjær, kastet de ut fire ankre fra akter og ba om at det måtte bli dag.

    30Men da sjøfolkene ville rømme fra skipet og senket lettbåten på havet under påskudd av at de skulle legge ut ankere fra baugen,

    31sa Paulus til offiseren og soldatene: Om ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.

    32Da skar soldatene av tauene til lettbåten og lot den drive bort.

  • Apg 27:4-9
    6 vers
    81%

    4Derfra satte vi ut og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss.

    5Så krysset vi havet utenfor Kilikia og Pamfylia og kom til Myra i Lykia.

    6Der fant offiseren et skip fra Aleksandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.

    7Vi seilte langsomt i mange dager og hadde så vidt kommet utenfor Knidos. Siden vinden ikke lot oss komme videre, seilte vi i le av Kreta, forbi Salmone.

    8Med stor møye seilte vi langs kysten og kom til et sted som kalles Godhavner; like ved lå byen Lasea.

    9Det hadde gått lang tid, og seilasen var nå blitt farlig, fordi fasten allerede var over. Paulus advarte dem

  • Apg 27:37-44
    8 vers
    75%

    37Vi var i alt 276 personer om bord i skipet.

    38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornlasten i sjøen.

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de fikk øye på en bukt med sandstrand. Dit besluttet de, om de kunne, å drive skipet på land.

    40De kappet ankerlinene og lot dem bli i sjøen, samtidig som de løsnet båndene på styreårene. Så heiste de forseilet for vinden og styrte mot stranden.

    41Men de støtte på et sted med sjø på begge sider og lot skipet gå på grunn. Bauen satte seg fast og sto urørlig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.

    42Soldatene ville nå drepe fangene, så ingen skulle svømme fra dem og rømme.

    43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i planen. Han befalte dem som kunne svømme, å kaste seg først over bord og komme seg i land,

    44og de andre skulle følge etter, noen på planker og andre på vrakrester fra skipet. Slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    72%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille for oss? For havet ble stadig mer opprørt.

    12Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er for min skyld denne store stormen har kommet over dere.

    13Likevel rodde mennene med all kraft for å nå land, men de maktet det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.

  • 2 Kor 11:26
    69%

    26Ofte på reiser, i farer på elver, i farer fra røvere, i farer fra landsmenn, i farer fra hedninger, i farer i byen, i farer i ørkenen, i farer på havet, i farer blant falske brødre;

  • Apg 14:15
    69%

    15«Menn, hvorfor gjør dere dette? Også vi er mennesker av samme slag som dere. Vi forkynner dere det gode budskap, at dere skal vende dere bort fra disse tomme gudene til den levende Gud, han som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.

  • Luk 8:23
    68%

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en voldsom storm ned over sjøen; de holdt på å fylles, og de var i fare.

  • Mark 4:37
    68%

    37Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

  • Apg 21:13
    68%

    13Da svarte Paulus: «Hva er det dere gjør, at dere gråter og bryter mitt hjerte? For jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.»

  • Apg 27:1-2
    2 vers
    68%

    1Da det var besluttet at vi skulle seile til Italia, overlot de både Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, fra keiserkohorten.

    2Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium som skulle til havner langs kysten av Asia, og satte seil. Aristark, en makedoner fra Tessalonika, var sammen med oss.

  • Apg 21:2
    68%

    2Der fant vi et skip som skulle til Fønikia; vi gikk om bord og la ut.

  • Apg 20:38
    68%

    38særlig bedrøvet over det ordet han hadde sagt, at de ikke lenger skulle få se ansiktet hans. Så fulgte de ham til skipet.

  • Apg 16:28
    68%

    28Men Paulus ropte med høy røst: «Gjør ikke deg selv noe vondt! Vi er alle her.»