Apostlenes gjerninger 27:9

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Det hadde gått lang tid, og seilasen var nå blitt farlig, fordi fasten allerede var over. Paulus advarte dem

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 3 Mos 23:27-29 : 27 Men på den tiende dagen i denne sjuende måneden er forsoningsdagen. Det skal være en hellig samling for dere, dere skal ydmyke dere og bære fram et ildoffer for Herren. 28 Dere skal ikke gjøre noe arbeid på denne selvsamme dagen, for det er en forsoningsdag; det skal gjøres soning for dere for Herrens, deres Guds, ansikt. 29 Hver den som ikke ydmyker seg på denne selvsamme dagen, skal utryddes fra sitt folk.
  • 4 Mos 29:7 : 7 På den tiende dagen i denne sjuende måneden skal dere ha en hellig samling. Dere skal faste, og dere skal ikke gjøre noe arbeid.
  • 3 Mos 16:29-31 : 29 Dette skal være en evig forskrift for dere: I den sjuende måneden, den tiende dagen i måneden, skal dere ydmyke dere, og intet arbeid skal dere gjøre, verken den innfødte eller innflytteren som bor blant dere. 30 For på denne dagen skal det gjøres soning for dere for å rense dere. For Herrens ansikt skal dere renses fra alle deres synder. 31 Det skal være en sabbat med full hvile for dere, og dere skal ydmyke dere. Dette er en evig forskrift.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:4-8
    5 vers
    82%

    4Derfra satte vi ut og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss.

    5Så krysset vi havet utenfor Kilikia og Pamfylia og kom til Myra i Lykia.

    6Der fant offiseren et skip fra Aleksandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.

    7Vi seilte langsomt i mange dager og hadde så vidt kommet utenfor Knidos. Siden vinden ikke lot oss komme videre, seilte vi i le av Kreta, forbi Salmone.

    8Med stor møye seilte vi langs kysten og kom til et sted som kalles Godhavner; like ved lå byen Lasea.

  • Apg 27:10-22
    13 vers
    81%

    10og sa: Menn, jeg ser at seilasen kommer til å bli med skade og stort tap – ikke bare av last og skip, men også av våre liv.

    11Men offiseren stolte mer på styrmannen og skipsrederen enn på det Paulus sa.

    12Siden havnen var uegnet til å ligge i over vinteren, besluttet de fleste å seile videre derfra for om mulig å nå Føniks, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest, og overvintre der.

    13Da det så blåste en svak sønnavind, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet anker og fulgte kysten av Kreta så nær som mulig.

    14Men ikke lenge etter kastet en orkanaktig vind, som kalles Euroklydon, seg mot dem.

    15Skipet ble revet med, og fordi vi ikke maktet å holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive.

    16Under lesiden av en liten øy som heter Kauda, klarte vi med nød og neppe å få kontroll over lettbåten.

    17Da de hadde fått den om bord, tok de i bruk sikringstau og surret rundt skroget for å forsterke det. I frykt for å drive ned på Syrten senket de seilet, og slik ble de drevet av sted.

    18Siden vi ble hardt kastet omkring av uværet, begynte de dagen etter å kaste last over bord.

    19Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.

    20Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en kraftig storm lå over oss. Til slutt ble alt håp om at vi kunne bli berget, tatt fra oss.

    21Etter lang tids matmangel sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha lyttet til meg og ikke gått fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.

    22Men nå ber jeg dere ta mot til dere. Ingen av dere skal miste livet, men skipet går tapt.

  • Apg 27:24-33
    10 vers
    78%

    24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.

    25Så ta mot til dere, menn! For jeg tror på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.

    26Men vi må strande på en øy.

    27Da det ble den fjortende natten, og vi drev omkring på Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at land nærmet seg.

    28De loddet og fant tjue favner. Litt senere loddet de igjen og fant femten.

    29I frykt for at vi skulle bli kastet på skarpe skjær, kastet de ut fire ankre fra akter og ba om at det måtte bli dag.

    30Men da sjøfolkene ville rømme fra skipet og senket lettbåten på havet under påskudd av at de skulle legge ut ankere fra baugen,

    31sa Paulus til offiseren og soldatene: Om ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.

    32Da skar soldatene av tauene til lettbåten og lot den drive bort.

    33Like før det begynte å gry av dag, oppfordret Paulus alle til å ta mat og sa: I dag er det den fjortende dagen dere har ventet og vært uten mat uten å ta noe til dere.

  • Apg 27:38-44
    7 vers
    74%

    38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornlasten i sjøen.

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de fikk øye på en bukt med sandstrand. Dit besluttet de, om de kunne, å drive skipet på land.

    40De kappet ankerlinene og lot dem bli i sjøen, samtidig som de løsnet båndene på styreårene. Så heiste de forseilet for vinden og styrte mot stranden.

    41Men de støtte på et sted med sjø på begge sider og lot skipet gå på grunn. Bauen satte seg fast og sto urørlig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.

    42Soldatene ville nå drepe fangene, så ingen skulle svømme fra dem og rømme.

    43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i planen. Han befalte dem som kunne svømme, å kaste seg først over bord og komme seg i land,

    44og de andre skulle følge etter, noen på planker og andre på vrakrester fra skipet. Slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.

  • Apg 20:15-16
    2 vers
    73%

    15Derfra seilte vi videre og kom neste dag rett overfor Kios. Dagen etter la vi til ved Samos, og etter å ha ligget ved Trogyllion kom vi neste dag til Milet.

    16Paulus hadde nemlig bestemt å seile forbi Efesos, for at han ikke skulle bli forsinket i Asia; han skyndte seg, om det var mulig for ham, for å være i Jerusalem på pinsedagen.

  • Apg 21:1-3
    3 vers
    72%

    1Da vi hadde revet oss løs fra dem og lagt ut fra land, seilte vi rett til Kos, neste dag til Rhodos, og derfra til Patara.

    2Der fant vi et skip som skulle til Fønikia; vi gikk om bord og la ut.

    3Da vi fikk Kypros i sikte og lot den ligge på venstre side, seilte vi til Syria og gikk i land i Tyrus; for der skulle skipet losse lasten.

  • Apg 20:6-7
    2 vers
    72%

    6Vi seilte, etter de usyrede brøds dager, fra Filippi og kom til dem i Troas på fem dager; der ble vi i sju dager.

    7På den første dagen i uken, da disiplene var samlet for å bryte brød, holdt Paulus en tale til dem. Fordi han skulle reise neste dag, fortsatte han til midnatt.

  • Apg 27:1-2
    2 vers
    70%

    1Da det var besluttet at vi skulle seile til Italia, overlot de både Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, fra keiserkohorten.

    2Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium som skulle til havner langs kysten av Asia, og satte seil. Aristark, en makedoner fra Tessalonika, var sammen med oss.

  • Apg 28:11
    70%

    11Etter tre måneder seilte vi av gårde med et alexandrinsk skip som hadde ligget i vinteropplag på øya, med tvillinggudene som skipsmerke.

  • Apg 20:13
    69%

    13Vi gikk i forveien til skipet og seilte til Assos, hvor vi skulle ta Paulus om bord; for slik hadde han bestemt, han selv ville gå til fots.

  • Apg 20:2
    69%

    2Han dro gjennom de områdene og oppmuntret dem med mange ord, og kom så til Hellas.

  • Jona 1:13
    69%

    13Likevel rodde mennene med all kraft for å nå land, men de maktet det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.

  • Apg 20:11
    69%

    11Så gikk han opp igjen, brøt brødet og spiste, og etter en lang samtale, helt til daggry, dro han av sted.

  • Luk 8:23
    69%

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en voldsom storm ned over sjøen; de holdt på å fylles, og de var i fare.