Apostlenes gjerninger 28:1
Da vi var berget, fikk vi vite at øya heter Malta.
Da vi var berget, fikk vi vite at øya heter Malta.
Da de hadde berget seg i land, fikk de vite at øya het Malta.
Da vi var kommet velberget i land, forsto vi at øya heter Malta.
Da vi var berget, fikk vi vite at øyen het Malta.
Da de hadde unnsluppet, kjente de at øya ble kalt Melita.
Da de kom til bevissthet, forsto de at øya het Melita.
Da de hadde klart å komme seg bort, visste de at øya het Melita.
Og da de var reddet, fikk de vite at øya het Malta.
Og da de var kommet trygt i land, oppdaget de at øya het Malta.
Da vi var blitt reddet, innså vi at øya het Malta.
Da de hadde unnsluppet, oppdaget de at øya het Malta.
Da de hadde unnsluppet faren, fikk de vite at øya het Melita.
Da vi var blitt berget, fikk vi vite at øya het Malta.
Da vi var blitt berget, fikk vi vite at øya het Malta.
Da vi var reddet, fikk vi vite at øya het Malta.
After we were brought safely through, we then learned that the island was called Malta.
Etter at vi var blitt reddet, fant vi ut at øya het Malta.
Og der de vare frelste, fik de at vide, at denne Ø hedte Melite.
And when they were escaped, then they knew that the island was called Melita.
Da de hadde sluppet unna, skjønte de at øya het Malta.
And when they had escaped, they learned that the island was called Malta.
And when they were escaped, then they knew that the island was called Melita.
Da vi hadde kommet oss i land, fikk de vite at øya het Malta.
Og da de var blitt reddet, forstod de at øya het Malta.
Og da vi hadde flyktet, fikk vi vite at øya het Melita.
Da vi var i sikkerhet, oppdaget vi at øya het Malta.
And when they were scaped then they knewe that the yle was called Milete.
And wha we were escaped, we knewe that the Ile was called Melite.
And when they were come safe, then they knewe that the Yle was called Melita.
And when they were scaped, then they knewe that the Ile was called Melite.
¶ And when they were escaped, then they knew that the island was called Melita.
When we had escaped, then they{NU reads "we"} learned that the island was called Malta.
And having been saved, then they knew that the island is called Melita,
And when we were escaped, then we knew that the island was called Melita.
And when we were escaped, then we knew that the island was called Melita.
And when we were safe, we made the discovery that the island was named Melita.
When we had escaped, then they learned that the island was called Malta.
Paul on Malta After we had safely reached shore, we learned that the island was called Malta.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Øyboerne viste oss en uvanlig stor vennlighet; de tente nemlig et bål og tok imot oss alle, på grunn av regnet som hadde satt inn og kulden.
3Da Paulus hadde samlet en haug med kvist og lagt den på bålet, kom en giftslange fram av varmen og bet seg fast i hånden hans.
4Da øyboerne så slangen henge fra hånden hans, sa de til hverandre: "Han er sikkert en morder; riktignok berget han fra havet, men Rettferdigheten lot ham ikke leve."
5Men han ristet slangen av i ilden og tok ikke skade.
6De ventet at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om. Men da de hadde ventet lenge og så at det ikke hendte ham noe uvanlig, skiftet de mening og sa at han var en gud.
7I området der hadde den ledende mannen på øya, som het Publius, noen eiendommer. Han tok vennlig imot oss og var gjestfri mot oss i tre dager.
26Men vi må strande på en øy.
27Da det ble den fjortende natten, og vi drev omkring på Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at land nærmet seg.
28De loddet og fant tjue favner. Litt senere loddet de igjen og fant femten.
29I frykt for at vi skulle bli kastet på skarpe skjær, kastet de ut fire ankre fra akter og ba om at det måtte bli dag.
30Men da sjøfolkene ville rømme fra skipet og senket lettbåten på havet under påskudd av at de skulle legge ut ankere fra baugen,
43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i planen. Han befalte dem som kunne svømme, å kaste seg først over bord og komme seg i land,
44og de andre skulle følge etter, noen på planker og andre på vrakrester fra skipet. Slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.
38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornlasten i sjøen.
39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de fikk øye på en bukt med sandstrand. Dit besluttet de, om de kunne, å drive skipet på land.
40De kappet ankerlinene og lot dem bli i sjøen, samtidig som de løsnet båndene på styreårene. Så heiste de forseilet for vinden og styrte mot stranden.
41Men de støtte på et sted med sjø på begge sider og lot skipet gå på grunn. Bauen satte seg fast og sto urørlig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.
12Siden havnen var uegnet til å ligge i over vinteren, besluttet de fleste å seile videre derfra for om mulig å nå Føniks, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest, og overvintre der.
13Da det så blåste en svak sønnavind, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet anker og fulgte kysten av Kreta så nær som mulig.
14Men ikke lenge etter kastet en orkanaktig vind, som kalles Euroklydon, seg mot dem.
15Skipet ble revet med, og fordi vi ikke maktet å holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive.
16Under lesiden av en liten øy som heter Kauda, klarte vi med nød og neppe å få kontroll over lettbåten.
17Da de hadde fått den om bord, tok de i bruk sikringstau og surret rundt skroget for å forsterke det. I frykt for å drive ned på Syrten senket de seilet, og slik ble de drevet av sted.
18Siden vi ble hardt kastet omkring av uværet, begynte de dagen etter å kaste last over bord.
19Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.
20Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en kraftig storm lå over oss. Til slutt ble alt håp om at vi kunne bli berget, tatt fra oss.
4Derfra satte vi ut og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss.
5Så krysset vi havet utenfor Kilikia og Pamfylia og kom til Myra i Lykia.
6Der fant offiseren et skip fra Aleksandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
7Vi seilte langsomt i mange dager og hadde så vidt kommet utenfor Knidos. Siden vinden ikke lot oss komme videre, seilte vi i le av Kreta, forbi Salmone.
8Med stor møye seilte vi langs kysten og kom til et sted som kalles Godhavner; like ved lå byen Lasea.
9Etter dette kom også de andre på øya som hadde sykdommer, og de ble helbredet.
10De hedret oss på mange måter, og da vi skulle seile, sørget de for det vi trengte.
11Etter tre måneder seilte vi av gårde med et alexandrinsk skip som hadde ligget i vinteropplag på øya, med tvillinggudene som skipsmerke.
12Vi gikk i land i Syrakus og ble der i tre dager.
13Derfra seilte vi videre og kom til Regium. Dagen etter fikk vi sønnavind; på den andre dagen kom vi til Puteoli.
14Der fant vi søsken, og de ba oss bli hos dem i sju dager. Slik kom vi til Roma.
1Da vi hadde revet oss løs fra dem og lagt ut fra land, seilte vi rett til Kos, neste dag til Rhodos, og derfra til Patara.
2Der fant vi et skip som skulle til Fønikia; vi gikk om bord og la ut.
3Da vi fikk Kypros i sikte og lot den ligge på venstre side, seilte vi til Syria og gikk i land i Tyrus; for der skulle skipet losse lasten.
14Da han møtte oss ved Assos, tok vi ham om bord og kom til Mytilene.
15Derfra seilte vi videre og kom neste dag rett overfor Kios. Dagen etter la vi til ved Samos, og etter å ha ligget ved Trogyllion kom vi neste dag til Milet.
6ble de klar over det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og til omegnen.
53Da de hadde krysset over, kom de til land ved Gennesaret og la til der.
54Og da de steg ut av båten, kjente folk ham straks igjen,
13Likevel rodde mennene med all kraft for å nå land, men de maktet det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.
34Da de hadde krysset over, kom de til landet Gennesaret.
6Så tok vi farvel med hverandre og gikk om bord i skipet, mens de vendte tilbake til sine hjem.
11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille for oss? For havet ble stadig mer opprørt.
32Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.