Apostlenes gjerninger 28:7
I området der hadde den ledende mannen på øya, som het Publius, noen eiendommer. Han tok vennlig imot oss og var gjestfri mot oss i tre dager.
I området der hadde den ledende mannen på øya, som het Publius, noen eiendommer. Han tok vennlig imot oss og var gjestfri mot oss i tre dager.
I nærheten hadde den fremste mannen på øya, som het Publius, eiendommer. Han tok vennlig imot oss og ga oss husly i tre dager.
I traktene omkring stedet lå det eiendommer som tilhørte øyas fremste mann, Publius. Han tok imot oss og viste oss gjestfrihet i tre dager.
I nærheten av det stedet hadde den fremste mannen på øyen, som het Publius, sine eiendommer. Han tok vennlig imot oss og ga oss husly i tre dager.
I samme område var det eiendom til øyas første mann, hvis navn var Publius; han tok imot oss og ga oss husrom i tre dager, med vennlighet.
I nærheten av dette stedet var det en høytstående mann på øya, ved navn Publilus; han tok imot oss og viste oss stor gjestfrihet i tre dager.
I de samme områdene var det eiendom til øyas leder, som het Publius; han tok imot oss og var vennlig mot oss i tre dager.
I nærheten av det stedet hadde den øverste på øya, ved navn Publius, en landeiendom; han tok imot oss og bød oss vennlig husrom i tre dager.
På den del av øya var det eiendommer tilhørende den fremste mannen på øya, som het Publius, og han tok vennlig imot oss og var vert for oss i tre dager.
I nærheten av det stedet lå det eiendommer som tilhørte den fremste mannen på øya, ved navn Publius. Han tok vennlig imot oss og ga oss husly i tre dager.
I nærheten hadde den ledende mannen på øya, som het Publius, eiendommer. Han tok imot oss og var gjestfri mot oss i tre dager.
I de samme omgivelsene lå eiendommen til øyas leder, hvis navn var Publius; han tok imot oss og ga oss logi i tre dager med stor høflighet.
Området nær stedet tilhørte øyas fremste mann, som het Publius. Han tok imot oss og ga oss vennlig husly i tre dager.
Området nær stedet tilhørte øyas fremste mann, som het Publius. Han tok imot oss og ga oss vennlig husly i tre dager.
I området rundt det stedet hadde den fremste mannen på øya, ved navn Publius, eiendommer. Han tok imot oss og gjestet oss vennlig i tre dager.
Nearby, there were lands that belonged to Publius, the chief official of the island. He welcomed us and hosted us kindly for three days.
I området rundt der lå det gårder som tilhørte Publius, den fremste mannen på øya; han tok oss inn og var vert for oss vennlig i tre dager.
Men ved det samme Sted havde den Øverste paa Øen, ved Navn Publius, et Landgods; han modtog os og laante os venligen Herberge i tre Dage.
In the same quarters were possessions of the chief man of the island, whose name was Publius; who received us, and lodged us three days courteously.
I nærheten hadde øyas overhode, som het Publius, eiendommer; han tok vennlig imot oss og huset oss i tre dager.
In the same region were estates of the chief man of the island, named Publius, who received us and entertained us hospitably for three days.
In the same quarters were possessions of the chief man of the island, whose name was Publius; who received us, and lodged us three days courteously.
I nærheten av det stedet var det gårder som tilhørte øyas hovedperson, ved navn Publius, som tok imot oss og vennlig ønsket oss velkommen i tre dager.
I nærheten av dette stedet hadde øyas fremste mann, ved navn Publius, jord. Han tok vennlig imot oss og lot oss bo der i tre dager.
I nærheten av dette stedet var det landområder som tilhørte øyas overhode, Publius, som tok imot oss og viste oss vennlighet i tre dager.
Nær dette stedet var det en eiendom som tilhørte øyas fremste mann, ved navn Publius, som vennlig tok oss inn som sine gjester i tre dager.
In the same quarters the chefe man of the yle whose name was Publius had a lordshippe: the same receaved vs and lodged vs thre dayes courteously.
In the same quarters the chefe man of the Ile whose name was Publius had a lordshipe: the same receaued vs, and lodged vs thre dayes curteously.
In the same quarters, the chiefe man of the Yle (whose name was Publius) had possessions: the same receiued vs, and lodged vs three dayes courteously.
In the same quarters were possessios of ye chiefe man of the Ile, whose name was Publius, which receaued vs, and lodged vs three dayes curteouslye.
In the same quarters were possessions of the chief man of the island, whose name was Publius; who received us, and lodged us three days courteously.
Now in the neighborhood of that place were lands belonging to the chief man of the island, named Publius, who received us, and courteously entertained us for three days.
And in the neighbourhood of that place were lands of the principal man of the island, by name Publius, who, having received us, three days did courteously lodge `us';
Now in the neighborhood of that place were lands belonging to the chief man of the island, named Publius, who received us, and entertained us three days courteously.
Now in the neighborhood of that place were lands belonging to the chief man of the island, named Publius, who received us, and entertained us three days courteously.
Now near that place there was some land, the property of the chief man of the island, who was named Publius; who very kindly took us into his house as his guests for three days.
Now in the neighborhood of that place were lands belonging to the chief man of the island, named Publius, who received us, and courteously entertained us for three days.
Now in the region around that place were fields belonging to the chief official of the island, named Publius, who welcomed us and entertained us hospitably as guests for three days.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Det hendte at faren til Publius lå til sengs, plaget av feberanfall og dysenteri. Paulus gikk inn til ham, ba, la hendene på ham og helbredet ham.
9Etter dette kom også de andre på øya som hadde sykdommer, og de ble helbredet.
10De hedret oss på mange måter, og da vi skulle seile, sørget de for det vi trengte.
11Etter tre måneder seilte vi av gårde med et alexandrinsk skip som hadde ligget i vinteropplag på øya, med tvillinggudene som skipsmerke.
12Vi gikk i land i Syrakus og ble der i tre dager.
13Derfra seilte vi videre og kom til Regium. Dagen etter fikk vi sønnavind; på den andre dagen kom vi til Puteoli.
14Der fant vi søsken, og de ba oss bli hos dem i sju dager. Slik kom vi til Roma.
15Derfra kom søsknene, som hadde hørt om oss, oss i møte helt til Forum Appii og Tres Tabernae. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot.
16Da vi kom til Roma, overlot centurionen fangene til kommandanten for vaktstyrken. Men Paulus fikk tillatelse til å bo for seg selv sammen med den soldaten som voktet ham.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe som er imot folket vårt eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romerne."
6De ventet at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om. Men da de hadde ventet lenge og så at det ikke hendte ham noe uvanlig, skiftet de mening og sa at han var en gud.
1Da det var besluttet at vi skulle seile til Italia, overlot de både Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, fra keiserkohorten.
2Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium som skulle til havner langs kysten av Asia, og satte seil. Aristark, en makedoner fra Tessalonika, var sammen med oss.
3Dagen etter la vi til i Sidon. Julius behandlet Paulus vennlig og gav ham tillatelse til å gå til vennene sine og få den pleien han trengte.
1Da vi var berget, fikk vi vite at øya heter Malta.
2Øyboerne viste oss en uvanlig stor vennlighet; de tente nemlig et bål og tok imot oss alle, på grunn av regnet som hadde satt inn og kulden.
3Da Paulus hadde samlet en haug med kvist og lagt den på bålet, kom en giftslange fram av varmen og bet seg fast i hånden hans.
4Da øyboerne så slangen henge fra hånden hans, sa de til hverandre: "Han er sikkert en morder; riktignok berget han fra havet, men Rettferdigheten lot ham ikke leve."
7Han holdt til hos prokonsulen Sergius Paulus, en forstandig mann. Denne sendte bud på Barnabas og Saulus og ønsket å høre Guds ord.
24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.
25Så ta mot til dere, menn! For jeg tror på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.
26Men vi må strande på en øy.
27Da det ble den fjortende natten, og vi drev omkring på Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at land nærmet seg.
6Så tok vi farvel med hverandre og gikk om bord i skipet, mens de vendte tilbake til sine hjem.
7Vi fullførte seilasen fra Tyrus og kom til Ptolemais. Der hilste vi på søsknene og ble hos dem én dag.
5Så krysset vi havet utenfor Kilikia og Pamfylia og kom til Myra i Lykia.
6Der fant offiseren et skip fra Aleksandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
7Vi seilte langsomt i mange dager og hadde så vidt kommet utenfor Knidos. Siden vinden ikke lot oss komme videre, seilte vi i le av Kreta, forbi Salmone.
8Med stor møye seilte vi langs kysten og kom til et sted som kalles Godhavner; like ved lå byen Lasea.
30I to hele år ble Paulus boende i sin egen leide bolig, og han tok imot alle som kom til ham,
16Under lesiden av en liten øy som heter Kauda, klarte vi med nød og neppe å få kontroll over lettbåten.
16Også noen av disiplene fra Cæsarea fulgte med oss; de førte oss til en mann som het Mnason fra Kypros, en tidlig disippel, hos hvem vi skulle bo.
17Da vi kom til Jerusalem, tok søsknene imot oss med glede.
6Vi seilte, etter de usyrede brøds dager, fra Filippi og kom til dem i Troas på fem dager; der ble vi i sju dager.
2Da han ble kalt inn, begynte Tertullus å anklage og sa: Ved deg nyter vi stor fred, og forbedringer blir gjort for dette folket ved din omsorg,
3dette erkjenner vi på alle måter og overalt, høyt ærede Feliks, med all takknemlighet.
21Etter lang tids matmangel sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha lyttet til meg og ikke gått fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.
11Men offiseren stolte mer på styrmannen og skipsrederen enn på det Paulus sa.
12Siden havnen var uegnet til å ligge i over vinteren, besluttet de fleste å seile videre derfra for om mulig å nå Føniks, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest, og overvintre der.
1Da vi hadde revet oss løs fra dem og lagt ut fra land, seilte vi rett til Kos, neste dag til Rhodos, og derfra til Patara.
14Da han møtte oss ved Assos, tok vi ham om bord og kom til Mytilene.
3Da vi fikk Kypros i sikte og lot den ligge på venstre side, seilte vi til Syria og gikk i land i Tyrus; for der skulle skipet losse lasten.
23Han ga samtidig hundremannen ordre om å holde Paulus i forvaring, men at han skulle ha en viss frihet, og at ingen av hans egne måtte hindres i å tjene ham eller komme til ham.
27Da han ønsket å reise over til Akhaia, skrev brødrene til disiplene og oppfordret dem til å ta imot ham. Da han kom fram, var han til stor hjelp for dem som ved nåden hadde kommet til tro.
14Mens de ble der i flere dager, la Festus fram saken mot Paulus for kongen og sa: Det er en mann som Felix har latt sitte igjen som fange.
12Derfra dro vi til Filippi, som er en ledende by i den delen av Makedonia, en romersk koloni. Vi ble i denne byen noen dager.
7Og han dro derfra og gikk inn i huset til en mann som het Justus, en som tilba Gud; huset hans lå inntil synagogen.
11Og se, med det samme sto tre menn utenfor huset der jeg var; de var sendt til meg fra Cæsarea.
43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i planen. Han befalte dem som kunne svømme, å kaste seg først over bord og komme seg i land,
19Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.