Apostlenes gjerninger 27:19
Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.
Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.
Og den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr over bord.
Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr på sjøen.
Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr ut.
og på den tredje dagen kastet vi med egne hender ut utstyret fra skipet.
Og den tredje dagen kastet de ut utstyret fra skipet.
Og den tredje dagen kastet vi ut med våre egne hender belastningen fra skipet.
Den tredje dagen kastet vi selv skipets utstyr over bord.
Den tredje dagen kastet vi ut med våre egne hender skipets redskap
På den tredje dagen kastet vi, med egne hender, skipsutstyret over bord.
Den tredje dagen kastet vi med våre egne hender ut skipets utstyr.
Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr overbord.
Den tredje dagen kastet vi skipets utstyr over bord med egne hender.
Den tredje dagen kastet vi skipets utstyr over bord med egne hender.
Og på den tredje dagen kastet vi skipets utstyr over bord med våre egne hender.
On the third day, they threw the ship's tackle overboard with their own hands.
Den tredje dagen kastet de med egne hender skipsutstyr over bord.
Og paa den tredie Dag udkastede vi med vore Hænder Skibets Redskab.
And the third day we cast out with our own hands the tkling of the ship.
På den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.
And on the third day we cast out, with our own hands, the ship's tackle.
And the third day we cast out with our own hands the tackling of the ship.
På tredje dagen kastet de skipsredningen over bord med egne hender.
På den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.
Og den tredje dagen kastet de med egne hender skipets redskap ut i sjøen.
På den tredje dagen kastet de skipets utstyr overbord.
and the thyrde daye we cast out with oure awne hondes the tacklynge of the shippe.
And on the thirde daye with oure awne handes we cast out the tacklynge of the shippe.
And the third day we cast out with our owne hands the tackling of the ship.
And the thirde day, we cast out with our owne handes, the tacklyng of the shippe.
And the third [day] we cast out with our own hands the tackling of the ship.
On the third day, they threw out the ship's tackle with their own hands.
and on the third `day' with our own hands the tackling of the ship we cast out,
and the third day they cast out with their own hands the tackling of the ship.
and the third day they cast out with their own hands the tackling of the ship.
And on the third day, they let all the sailing apparatus go over the side.
On the third day, they threw out the ship's tackle with their own hands.
and on the third day they threw the ship’s gear overboard with their own hands.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Da det så blåste en svak sønnavind, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet anker og fulgte kysten av Kreta så nær som mulig.
14Men ikke lenge etter kastet en orkanaktig vind, som kalles Euroklydon, seg mot dem.
15Skipet ble revet med, og fordi vi ikke maktet å holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive.
16Under lesiden av en liten øy som heter Kauda, klarte vi med nød og neppe å få kontroll over lettbåten.
17Da de hadde fått den om bord, tok de i bruk sikringstau og surret rundt skroget for å forsterke det. I frykt for å drive ned på Syrten senket de seilet, og slik ble de drevet av sted.
18Siden vi ble hardt kastet omkring av uværet, begynte de dagen etter å kaste last over bord.
20Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en kraftig storm lå over oss. Til slutt ble alt håp om at vi kunne bli berget, tatt fra oss.
21Etter lang tids matmangel sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha lyttet til meg og ikke gått fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.
22Men nå ber jeg dere ta mot til dere. Ingen av dere skal miste livet, men skipet går tapt.
26Men vi må strande på en øy.
27Da det ble den fjortende natten, og vi drev omkring på Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at land nærmet seg.
28De loddet og fant tjue favner. Litt senere loddet de igjen og fant femten.
29I frykt for at vi skulle bli kastet på skarpe skjær, kastet de ut fire ankre fra akter og ba om at det måtte bli dag.
30Men da sjøfolkene ville rømme fra skipet og senket lettbåten på havet under påskudd av at de skulle legge ut ankere fra baugen,
31sa Paulus til offiseren og soldatene: Om ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.
32Da skar soldatene av tauene til lettbåten og lot den drive bort.
33Like før det begynte å gry av dag, oppfordret Paulus alle til å ta mat og sa: I dag er det den fjortende dagen dere har ventet og vært uten mat uten å ta noe til dere.
37Vi var i alt 276 personer om bord i skipet.
38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornlasten i sjøen.
39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de fikk øye på en bukt med sandstrand. Dit besluttet de, om de kunne, å drive skipet på land.
40De kappet ankerlinene og lot dem bli i sjøen, samtidig som de løsnet båndene på styreårene. Så heiste de forseilet for vinden og styrte mot stranden.
41Men de støtte på et sted med sjø på begge sider og lot skipet gå på grunn. Bauen satte seg fast og sto urørlig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.
42Soldatene ville nå drepe fangene, så ingen skulle svømme fra dem og rømme.
43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i planen. Han befalte dem som kunne svømme, å kaste seg først over bord og komme seg i land,
44og de andre skulle følge etter, noen på planker og andre på vrakrester fra skipet. Slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.
6Der fant offiseren et skip fra Aleksandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
7Vi seilte langsomt i mange dager og hadde så vidt kommet utenfor Knidos. Siden vinden ikke lot oss komme videre, seilte vi i le av Kreta, forbi Salmone.
8Med stor møye seilte vi langs kysten og kom til et sted som kalles Godhavner; like ved lå byen Lasea.
9Det hadde gått lang tid, og seilasen var nå blitt farlig, fordi fasten allerede var over. Paulus advarte dem
10og sa: Menn, jeg ser at seilasen kommer til å bli med skade og stort tap – ikke bare av last og skip, men også av våre liv.
11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille for oss? For havet ble stadig mer opprørt.
12Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er for min skyld denne store stormen har kommet over dere.
13Likevel rodde mennene med all kraft for å nå land, men de maktet det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.
1Da vi hadde revet oss løs fra dem og lagt ut fra land, seilte vi rett til Kos, neste dag til Rhodos, og derfra til Patara.
2Der fant vi et skip som skulle til Fønikia; vi gikk om bord og la ut.
3Da vi fikk Kypros i sikte og lot den ligge på venstre side, seilte vi til Syria og gikk i land i Tyrus; for der skulle skipet losse lasten.
10De hedret oss på mange måter, og da vi skulle seile, sørget de for det vi trengte.
11Etter tre måneder seilte vi av gårde med et alexandrinsk skip som hadde ligget i vinteropplag på øya, med tvillinggudene som skipsmerke.
12Vi gikk i land i Syrakus og ble der i tre dager.
13Derfra seilte vi videre og kom til Regium. Dagen etter fikk vi sønnavind; på den andre dagen kom vi til Puteoli.
6Så tok vi farvel med hverandre og gikk om bord i skipet, mens de vendte tilbake til sine hjem.
4Derfra satte vi ut og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss.
1Da vi var berget, fikk vi vite at øya heter Malta.
5Da ble sjøfolkene redde, og hver ropte til sin gud. De kastet lasten som var i skipet, på havet for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste rom, lagt seg og sov tungt.
15Derfra seilte vi videre og kom neste dag rett overfor Kios. Dagen etter la vi til ved Samos, og etter å ha ligget ved Trogyllion kom vi neste dag til Milet.
6Vi seilte, etter de usyrede brøds dager, fra Filippi og kom til dem i Troas på fem dager; der ble vi i sju dager.
2Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium som skulle til havner langs kysten av Asia, og satte seil. Aristark, en makedoner fra Tessalonika, var sammen med oss.
11Så la vi ut fra Troas og seilte rett til Samothrake, og neste dag til Neapolis.
37Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
24Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden stod dem imot.