Jona 1:5

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da ble sjøfolkene redde, og hver ropte til sin gud. De kastet lasten som var i skipet, på havet for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste rom, lagt seg og sov tungt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets rom; der lå han og sov tungt.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var i skipet, på sjøen for å lette det. Men Jona hadde gått ned i det innerste av skipet; han la seg og sov tungt.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Da ble sjøfolkene redde og ropte, hver til sin Gud. De kastet skipets last i havet for å lette det. Men Jona var gått ned i skipets nederste rom, og han lå og sov tungt.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i havet for å lette skipet, mens Jona derimot hadde gått ned i den innerste delen av skipet, lagt seg ned og sovnet tungt. Skipet var i ferd med å gå i stykker.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten fra skipet ut i havet for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets indre og lå der i dyp søvn.

  • Norsk King James

    Da ble sjøfolkene meget redde og ropte til hver sin gud, og kastet lasten ut i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets indre og sovnet dypt.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Sjøfolkene ble redde, og de ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var på skipet, ut i sjøen for å lette det. Men Jonas hadde gått ned i skipets indre og lå der og sov tungt.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Sjømennene ble redde og ropte hver på sin gud. De kastet lasten ut i sjøen for å gjøre skipet lettere. Men Jonas var gått ned i skipet og lå der og sov.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lastene som var om bord, ut i havet for å gjøre skipet lettere. Men Jonas hadde gått ned til skipets indre og lå der i dyp søvn.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Da ble sjømennene redde, og hver mann ropte til sin gud, og kastet lasten fra skipet ut over havet for å lette det. Men Jona hadde sunket ned til skipets sider, og han lå der og sov tungt.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lastene som var om bord, ut i havet for å gjøre skipet lettere. Men Jonas hadde gått ned til skipets indre og lå der i dyp søvn.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da ble sjømennene redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i sjøen for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste deler, lagt seg ned og sovnet tungt.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    The sailors were afraid, and each cried out to his own god. They threw the cargo that was in the ship into the sea to lighten it for them. But Jonah had gone down to the inner part of the ship and had lain down and was fast asleep.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten ut i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i de nederste rom og lå der og sov tungt.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og Skibsfolkene frygtede, og de raabte, hver til sin Gud, og de kastede Redskabet, som var udi Skibet, i Havet, at det maatte lettes for dem; men Jonas var nedstegen ved Siderne i Skibet, og laae og sov hart.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Then the mariners were afraid, and cried every man unto his god, and cast forth the wares that were in the ship into the sea, to lighten it of them. But ah was gone down into the sides of the ship; and he lay, and was fast asleep.

  • KJV 1769 norsk

    Sjøfolkene ble redde og ropte hver på sin gud, og de kastet lasten fra skipet ut i havet for å lette det. Men Jonas hadde gått ned i skipet og lå nå i dyp søvn.

  • KJV1611 – Modern English

    Then the mariners were afraid, and every man cried to his god, and they threw the cargo that was in the ship into the sea, to lighten it. But Jonah had gone down into the sides of the ship; and he lay, and was fast asleep.

  • King James Version 1611 (Original)

    Then the mariners were afraid, and cried every man unto his god, and cast forth the wares that were in the ship into the sea, to lighten it of them. But Jonah was gone down into the sides of the ship; and he lay, and was fast asleep.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Sjømennene ble redde, og de ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var i skipet overbord for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste del, lagt seg ned og sov tungt.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Sjømennene ble redde og ropte til hver sin gud. De kastet lasten som var om bord på skipet i sjøen for å lette det. Men Jona var gått ned i skipets indre, hvor han la seg ned og sov tungt.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Sjømennene ble redde, og ropte hver til sin gud, og kastet varene som var på skipet, over bord for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste deler og lå der og sov tungt.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Sjøfolkene ble grepet av frykt, ropte hver til sin gud, og kastet lasten overbord for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste del, hvor han lå og sov dypt.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Then the mariners were afraid, and cried every man unto his god; and they cast forth the wares that were in the ship into the sea, to lighten it unto them. But Jonah was gone down into the innermost parts of the ship; and he lay, and was fast asleep.

  • King James Version with Strong's Numbers

    Then the mariners were afraid, and cried every man unto his god, and cast forth the wares that were in the ship into the sea, to lighten it of them. But Jonah was gone down into the sides of the ship; and he lay, and was fast asleep.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    And the mariners were afrayed and cried euery man vn to his god and cast out ye goodes yt were in ye sheppe in to ye se to lighten it of the. But Ionas gatt him vnder the hatches and layed him downe and slombrede.

  • Coverdale Bible (1535)

    Then the maryners were afrayde, and cried euery man vnto his god: and the goodes that were in the shippe, they cast in to the see, to lighten it off them. But Ionas gat him vnder ye hatches, where he layed him downe and slombred.

  • Geneva Bible (1560)

    Then the mariners were afraide, and cryed euery man vnto his God, and cast the wares that were in the ship, into the sea to lighten it of the: but Ionah was gone downe into the sides of the ship, and he lay downe, and was fast a sleepe.

  • Bishops' Bible (1568)

    Then the maryners were afrayde, and cryed euery man vnto his God, and cast the wares that were in the shippe into the sea, to lighten it of them: but Ionas was gone downe into the sides of the shippe, & he laye downe sleeping.

  • Authorized King James Version (1611)

    Then the mariners were afraid, and cried every man unto his god, and cast forth the wares that [were] in the ship into the sea, to lighten [it] of them. But Jonah was gone down into the sides of the ship; and he lay, and was fast asleep.

  • Webster's Bible (1833)

    Then the mariners were afraid, and cried every man to his god. They threw the cargo that was in the ship into the sea, to lighten it. But Jonah had gone down into the innermost parts of the ship, and he was laying down, and was fast asleep.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and the mariners are afraid, and cry each unto his god, and cast the goods that `are' in the ship into the sea, to make `it' light of them; and Jonah hath gone down unto the sides of the vessel, and he lieth down, and is fast asleep.

  • American Standard Version (1901)

    Then the mariners were afraid, and cried every man unto his god; and they cast forth the wares that were in the ship into the sea, to lighten it unto them. But Jonah was gone down into the innermost parts of the ship; and he lay, and was fast asleep.

  • American Standard Version (1901)

    Then the mariners were afraid, and cried every man unto his god; and they cast forth the wares that were in the ship into the sea, to lighten it unto them. But Jonah was gone down into the innermost parts of the ship; and he lay, and was fast asleep.

  • Bible in Basic English (1941)

    Then the sailors were full of fear, every man crying to his god; and the goods in the ship were dropped out into the sea to make the weight less. But Jonah had gone down into the inmost part of the ship where he was stretched out in a deep sleep.

  • World English Bible (2000)

    Then the mariners were afraid, and every man cried to his god. They threw the cargo that was in the ship into the sea to lighten the ship. But Jonah had gone down into the innermost parts of the ship, and he was laying down, and was fast asleep.

  • NET Bible® (New English Translation)

    The sailors were so afraid that each cried out to his own god and they flung the ship’s cargo overboard to make the ship lighter. Jonah, meanwhile, had gone down into the hold below deck, had lain down, and was sound asleep.

Henviste vers

  • Apg 27:18-19 : 18 Siden vi ble hardt kastet omkring av uværet, begynte de dagen etter å kaste last over bord. 19 Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.
  • Apg 27:38 : 38 Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornlasten i sjøen.
  • 1 Kong 18:26 : 26 De tok den oksen de fikk, gjorde i stand og påkalte Baals navn fra morgen til midt på dagen og sa: Baal, svar oss! Men det var verken lyd eller svar. De hoppet omkring alteret som var laget.
  • Job 2:4 : 4 Da svarte Satan Herren: Hud for hud! Alt det en mann eier, gir han for sitt liv.
  • Jes 44:17-20 : 17 Av resten gjør han en gud, sitt gudebilde; han bøyer seg for det og tilber det, han ber til det og sier: «Frels meg, for du er min gud!» 18 De vet ikke og forstår ikke, for øynene deres er tilsmurt så de ikke ser, og hjertene deres så de ikke skjønner. 19 Han tar det ikke til hjertet, har verken kunnskap eller innsikt til å si: «Halvparten brente jeg i ild; på glørne bakte jeg brød, jeg steker kjøtt og spiser. Og det som er igjen, skulle jeg gjøre til en styggedom? Skulle jeg bøye meg for en vedkubbe?» 20 Han lever av aske; et forført hjerte har ført ham vill. Han kan ikke berge seg selv og sier ikke: «Er det ikke løgn jeg har i høyre hånd?»
  • Jes 45:20 : 20 Samle dere og kom, trå fram sammen, dere som er sluppet unna blant folkene! De vet ingenting, de som bærer sin utskårne gud av tre og ber til en gud som ikke kan frelse.
  • Jer 2:28 : 28 Men hvor er dine guder som du laget deg? La dem stå opp, om de kan frelse deg når ulykken rammer deg! For så mange som dine byer, så mange er dine guder, Juda.
  • Hos 7:14 : 14 De roper ikke til meg av hjertet, men jamrer seg på sine senger. For korn og ny vin risper de seg; de vender seg bort fra meg.
  • Jona 1:6 : 6 Skipsføreren gikk bort til ham og sa: Hva er det med deg at du sover? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil legge merke til oss, så vi ikke går til grunne.
  • Jona 1:14 : 14 Da ropte de til Herren og sa: Å, Herre, la oss ikke gå til grunne for denne mannens livs skyld, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort slik du ville.
  • Jona 1:16 : 16 Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De ofret et offer til Herren og avla løfter.
  • Matt 25:5 : 5 Da brudgommen lot vente på seg, ble de alle døsige og sovnet.
  • Matt 26:40-41 : 40 Han kom til disiplene og fant dem sovende. Han sa til Peter: Så klarte dere ikke å våke én time med meg? 41 Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.
  • Matt 26:43 : 43 Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge.
  • Matt 26:45 : 45 Så kom han til disiplene og sa til dem: Sov nå og hvil dere! Se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.
  • Luk 22:45-46 : 45 Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende, overveldet av sorg. 46 Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.
  • Fil 3:7-8 : 7 Men det som var en vinning for meg, har jeg regnet som tap for Kristi skyld. 8 Ja, mer enn det: Jeg regner alt som tap på grunn av den overragende verdien av å kjenne Kristus Jesus, min Herre. For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg regner det som skrap, for at jeg kan vinne Kristus,
  • Dom 16:19 : 19 Hun lot ham sovne i fanget sitt. Så ropte hun på en mann og lot ham barbere av de sju hårlokene på hodet hans. Hun begynte å ydmyke ham, og kraften hans vek fra ham.
  • 1 Sam 24:3 : 3 Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro for å lete etter David og mennene hans ved Steinbukkklippene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jona 1:6-16
    11 vers
    89%

    6Skipsføreren gikk bort til ham og sa: Hva er det med deg at du sover? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil legge merke til oss, så vi ikke går til grunne.

    7De sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite på grunn av hvem denne ulykken har rammet oss. De kastet lodd, og loddet falt på Jona.

    8Da sa de til ham: Fortell oss nå – hvem har skylden for at denne ulykken har rammet oss? Hva er arbeidet ditt, og hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og hvilket folk tilhører du?

    9Han svarte dem: Jeg er hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, han som har skapt havet og det tørre land.

    10Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: Hva er det du har gjort! For mennene visste at han flyktet fra Herren, fordi han hadde fortalt dem det.

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille for oss? For havet ble stadig mer opprørt.

    12Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er for min skyld denne store stormen har kommet over dere.

    13Likevel rodde mennene med all kraft for å nå land, men de maktet det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.

    14Da ropte de til Herren og sa: Å, Herre, la oss ikke gå til grunne for denne mannens livs skyld, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort slik du ville.

    15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.

    16Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De ofret et offer til Herren og avla løfter.

  • Jona 1:1-4
    4 vers
    83%

    1Herrens ord kom til Jona, Amittais sønn:

    2Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for deres ondskap har steget opp foran meg.

    3Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens ansikt. Han gikk ned til Jafo og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens ansikt.

    4Men Herren kastet en stor vind ut over havet, og det ble en voldsom storm på havet, så skipet holdt på å bryte i stykker.

  • Matt 8:24-26
    3 vers
    77%

    24Da ble det et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.

    25De gikk bort til ham, vekket ham og sa: «Herre, frels oss! Vi går under.»

    26Han sa til dem: «Hvorfor er dere så redde, dere lite troende?» Så reiste han seg, truet vindene og sjøen, og det ble helt stille.

  • Mark 4:37-38
    2 vers
    76%

    37Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

    38Han lå akter i båten og sov på en pute. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

  • Jona 2:1-2
    2 vers
    75%

    1Herren sendte en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage i tre dager og tre netter.

    2Jona ba til Herren sin Gud fra fiskens mage.

  • Luk 8:23-24
    2 vers
    74%

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en voldsom storm ned over sjøen; de holdt på å fylles, og de var i fare.

    24De gikk bort og vekket ham og sa: Mester, Mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; da la det seg, og det ble blikk stille.

  • Apg 27:29-30
    2 vers
    73%

    29I frykt for at vi skulle bli kastet på skarpe skjær, kastet de ut fire ankre fra akter og ba om at det måtte bli dag.

    30Men da sjøfolkene ville rømme fra skipet og senket lettbåten på havet under påskudd av at de skulle legge ut ankere fra baugen,

  • Apg 27:17-19
    3 vers
    73%

    17Da de hadde fått den om bord, tok de i bruk sikringstau og surret rundt skroget for å forsterke det. I frykt for å drive ned på Syrten senket de seilet, og slik ble de drevet av sted.

    18Siden vi ble hardt kastet omkring av uværet, begynte de dagen etter å kaste last over bord.

    19Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.

  • Jona 4:8
    73%

    8Da solen steg, sendte Gud en glohet østavind. Solen slo mot hodet til Jona, og han besvimte. Han ba om å få dø og sa: «Det er bedre for meg å dø enn å leve.»

  • Jona 2:10
    72%

    10Men jeg vil ofre til deg med takkesang; det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen kommer fra Herren.

  • Jona 4:1-2
    2 vers
    72%

    1Men Jona syntes svært ille om dette og ble harm.

    2Han ba til Herren og sa: «Å, Herre! Var ikke dette det jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, og du angrer ulykken.»

  • Apg 27:38-41
    4 vers
    71%

    38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornlasten i sjøen.

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de fikk øye på en bukt med sandstrand. Dit besluttet de, om de kunne, å drive skipet på land.

    40De kappet ankerlinene og lot dem bli i sjøen, samtidig som de løsnet båndene på styreårene. Så heiste de forseilet for vinden og styrte mot stranden.

    41Men de støtte på et sted med sjø på begge sider og lot skipet gå på grunn. Bauen satte seg fast og sto urørlig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.

  • Jona 4:5
    71%

    5Jona gikk ut av byen og slo seg ned øst for byen. Der laget han seg en hytte og satte seg i skyggen under den for å se hvordan det ville gå med byen.

  • Esek 27:29
    70%

    29Alle som griper åren, går ned fra sine skip; sjøfolkene, alle havets styrmenn, blir stående på land.

  • Sal 107:23
    70%

    23De som dro ut på havet i skip, som drev handel på de store vann.

  • Joh 6:19
    69%

    19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

  • Apg 27:27
    69%

    27Da det ble den fjortende natten, og vi drev omkring på Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at land nærmet seg.

  • Jona 3:4-5
    2 vers
    69%

    4Jona begynte å gå inn i byen, en dagsreise, og han ropte: "Om førti dager blir Ninive omstyrtet!"

    5Da trodde folket i Ninive Gud. De ropte ut en faste og tok på seg sekkestrie, både store og små.

  • Sal 107:26
    69%

    26De steg mot himmelen, sank ned i dypet; motet sviktet dem i ulykken.

  • Matt 14:24
    69%

    24Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden stod dem imot.

  • Luk 5:7
    69%

    7De vinket til partnerne sine i den andre båten at de skulle komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de var nær ved å synke.

  • Apg 27:15
    69%

    15Skipet ble revet med, og fordi vi ikke maktet å holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive.