Jona 2:1

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Herren sendte en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage i tre dager og tre netter.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 130:1-2 : 1 En sang ved festreisene. Fra dypet roper jeg til deg, Herre. 2 Herre, hør min røst! La dine ører være oppmerksomme på min bønn om nåde.
  • Job 13:15 : 15 Se, han dreper meg; jeg har ikke noe håp. Likevel vil jeg forsvare mine veier for hans ansikt.
  • Sal 50:15 : 15 Kall på meg på nødens dag; jeg vil utfri deg, og du skal ære meg.
  • Sal 91:15 : 15 Han skal påkalle meg, og jeg svarer; jeg er hos ham i trengsel, jeg vil berge ham og ære ham.
  • 2 Krøn 33:11-13 : 11 Da lot Herren hærførerne til Assyrias konge komme over dem. De tok Manasse til fange med kroker, bandt ham med kobberlenker og førte ham til Babylon. 12 Da han var i trengsel, bønnfalt han Herren, sin Gud, og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud. 13 Han ba til ham, og Herren lot seg bønnfalle og hørte hans bønn. Han førte ham tilbake til Jerusalem, til hans kongedømme. Da skjønte Manasse at Herren er Gud.
  • Jes 26:16 : 16 Herre, i trengsel søkte de deg; de øste ut en hviskende bønn da din tukt kom over dem.
  • Klag 3:53-56 : 53 De gjorde ende på mitt liv i brønnen, de kastet en stein mot meg. 54 Vann flommet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt. 55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste gropen. 56 Du hørte min røst. Lukk ikke øret for min bønn om lindring og mitt rop.
  • Hos 5:15-6:3 : 15 Jeg vil gå, jeg vil vende tilbake til mitt sted til de erkjenner sin skyld og søker mitt ansikt. I sin nød skal de ivrig søke meg. 1 Kom, la oss vende tilbake til Herren! For han har revet i stykker, men han vil lege oss; han har slått, men han vil forbinde oss. 2 Han vil gjøre oss levende etter to dager; på den tredje dagen reiser han oss opp, så vi kan leve for hans ansikt. 3 La oss lære å kjenne Herren, la oss jage etter å kjenne ham! Hans komme er sikkert som morgengryet; han kommer til oss som regnet, som vårregnet som væter jorden.
  • Apg 16:24-25 : 24 Da han hadde fått en slik ordre, satte han dem i det innerste fangehullet og festet føttene deres i blokken. 25 Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem.
  • Jak 5:13 : 13 Lider noen blant dere? Han skal be. Er noen ved godt mot? Han skal synge lovsang.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    2Jona ba til Herren sin Gud fra fiskens mage.

    3Han sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg. Fra dødsrikets dyp ropte jeg om hjelp; du hørte min røst.

    4Du kastet meg i dypet, midt i havet, og strømmen omsluttet meg; alle dine brenninger og bølger gikk over meg.

    5Da sa jeg: Jeg er drevet bort fra dine øyne. Likevel vil jeg igjen se mot ditt hellige tempel.

  • 85%

    9De som holder seg til tomme avguder, forlater den nåden de kunne fått.

    10Men jeg vil ofre til deg med takkesang; det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen kommer fra Herren.

  • 76%

    1Men Jona syntes svært ille om dette og ble harm.

    2Han ba til Herren og sa: «Å, Herre! Var ikke dette det jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, og du angrer ulykken.»

    3«Ta nå livet mitt, Herre! For jeg vil heller dø enn leve.»

    4Herren sa: «Har du rett til å være harm?»

    5Jona gikk ut av byen og slo seg ned øst for byen. Der laget han seg en hytte og satte seg i skyggen under den for å se hvordan det ville gå med byen.

    6Herren Gud lot en ricinusbusk vokse opp over Jona for å gi skygge over hodet hans og for å lindre ham i hans ubehag. Jona gledet seg stort over ricinusbusken.

    7Men ved daggry neste dag sendte Gud en mark som gnagde på busken, så den visnet.

    8Da solen steg, sendte Gud en glohet østavind. Solen slo mot hodet til Jona, og han besvimte. Han ba om å få dø og sa: «Det er bedre for meg å dø enn å leve.»

    9Da sa Gud til Jona: «Har du rett til å være harm over ricinusbusken?» Han svarte: «Ja, jeg har rett til å være harm, helt til døden.»

  • 75%

    14Da ropte de til Herren og sa: Å, Herre, la oss ikke gå til grunne for denne mannens livs skyld, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort slik du ville.

    15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.

    16Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De ofret et offer til Herren og avla løfter.

  • 75%

    1Herrens ord kom til Jona, Amittais sønn:

    2Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for deres ondskap har steget opp foran meg.

    3Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens ansikt. Han gikk ned til Jafo og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens ansikt.

    4Men Herren kastet en stor vind ut over havet, og det ble en voldsom storm på havet, så skipet holdt på å bryte i stykker.

    5Da ble sjøfolkene redde, og hver ropte til sin gud. De kastet lasten som var i skipet, på havet for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste rom, lagt seg og sov tungt.

    6Skipsføreren gikk bort til ham og sa: Hva er det med deg at du sover? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil legge merke til oss, så vi ikke går til grunne.

    7De sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite på grunn av hvem denne ulykken har rammet oss. De kastet lodd, og loddet falt på Jona.

    8Da sa de til ham: Fortell oss nå – hvem har skylden for at denne ulykken har rammet oss? Hva er arbeidet ditt, og hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og hvilket folk tilhører du?

  • 74%

    1Herrens ord kom til Jona for andre gang:

    2Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn for den det budskapet jeg gir deg.

  • 1En sang ved festreisene. Fra dypet roper jeg til deg, Herre.

  • 7Jeg sank ned til fjellenes røtter; jorden med sine bommer stengte seg bak meg for alltid. Men du førte mitt liv opp av graven, Herren, min Gud.

  • 1En sang ved festreisene. Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg.

  • 40For slik som Jona var i buken på den store fisken i tre dager og tre netter, slik skal Menneskesønnen være i jordens hjerte i tre dager og tre netter.

  • 6Dødsrikets bånd omringet meg, dødens snarer møtte meg.

  • 55Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste gropen.

  • 17Han rakte ut fra det høye og tok meg, han dro meg opp av veldige vann.

  • 16Da ble vannets leier synlige, og jordens grunnvoller ble blottlagt ved din trussel, Herre, ved åndedraget fra din vrede.

  • 1En læresalme av David. En bønn da han var i hulen.

  • 28Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler.

  • 19Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem fra deres trengsler.

  • 6Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem fra deres trengsler.

  • 4Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, frels mitt liv!

  • 68%

    4Jona begynte å gå inn i byen, en dagsreise, og han ropte: "Om førti dager blir Ninive omstyrtet!"

    5Da trodde folket i Ninive Gud. De ropte ut en faste og tok på seg sekkestrie, både store og små.

  • 11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille for oss? For havet ble stadig mer opprørt.

  • 7I min nød kalte jeg på Herren; jeg ropte til min Gud. Fra sitt tempel hørte han min røst, mitt rop nådde hans ører.

  • 8HERRE, i din velvilje gjorde du mitt fjell fast som en festning. Men da du skjulte ditt ansikt, ble jeg forferdet.

  • 2Jeg vil opphøye deg, HERRE, for du har løftet meg opp og ikke latt mine fiender glede seg over meg.

  • 13Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem fra deres trengsler.

  • 1Til korlederen. Etter «Liljene». Av David.