Jona 2:1
Herren sendte en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage i tre dager og tre netter.
Herren sendte en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage i tre dager og tre netter.
Så ba Jona til HERREN sin Gud fra fiskens buk.
Herren sendte en stor fisk for å sluke Jonas, og Jonas var i fiskens mage i tre dager og tre netter.
Og Jona bad til HERREN sin Gud fra fiskens buk.
En stor hval slukte Jona, og Jona var i hvalens mage i tre dager og tre netter.
Da ba Jonas til Herren sin Gud fra fiskens mage.
Da bad Jonah Herren, sin Gud, fra fisken.
Herren beordret en stor fisk til å svelge opp Jonas, og Jonas var i fiskens mage i tre dager og tre netter.
Herren sendte en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage i tre dager og tre netter.
Da ba Jona til Herren sin Gud fra fiskens mage,
Da ba Jonah til Herren, sin Gud, fra fiskens mage.
Da ba Jona til Herren sin Gud fra fiskens mage,
HERREN sørget for en stor fisk som skulle sluke Jonas, og Jonas var i fiskens mage i tre dager og tre netter.
The LORD appointed a great fish to swallow Jonah, and Jonah was in the belly of the fish for three days and three nights.
Da sendte Herren en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage i tre dager og tre netter.
Og Herren beskikkede en stor Fisk at opsluge Jonas, og Jonas var i Fiskens Liv tre Dage og tre Nætter.
Then ah prayed unto the LORD his God out of the fish's belly,
Da ba jeg til Herren min Gud fra fiskens buk.
Then Jonah prayed to the LORD his God from the fish's belly,
Then Jonah prayed unto the LORD his God out of the fish's belly,
Da ba Jona til Herren, sin Gud, fra fiskens mage.
Og Jonas ba til Herren sin Gud fra fiskens mage.
Da ba Jona til Herren sin Gud fra fiskens buk.
Og Herren ordnet det slik at en stor fisk slukte Jona, og Jona var inne i fisken i tre dager og tre netter.
And Ionas prayed vnto ye lord his god out of ye bowels of the fish.
And Ionas prayed vnto the LORDE his God, out of the fysshes bely,
Then Ionah prayed vnto the Lorde his God out of the fishes belly,
And Ionas prayed vnto the Lorde his God out of the fisshes belly.
¶ Then Jonah prayed unto the LORD his God out of the fish's belly,
Then Jonah prayed to Yahweh, his God, out of the fish's belly.
And Jonah prayeth unto Jehovah his God from the bowels of the fish.
Then Jonah prayed unto Jehovah his God out of the fish's belly.
Then Jonah prayed unto Jehovah his God out of the fish's belly.
And the Lord made ready a great fish to take Jonah into its mouth; and Jonah was inside the fish for three days and three nights.
Then Jonah prayed to Yahweh, his God, out of the fish's belly.
Jonah prayed to the LORD his God from the stomach of the fish
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Jona ba til Herren sin Gud fra fiskens mage.
3Han sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg. Fra dødsrikets dyp ropte jeg om hjelp; du hørte min røst.
4Du kastet meg i dypet, midt i havet, og strømmen omsluttet meg; alle dine brenninger og bølger gikk over meg.
5Da sa jeg: Jeg er drevet bort fra dine øyne. Likevel vil jeg igjen se mot ditt hellige tempel.
9De som holder seg til tomme avguder, forlater den nåden de kunne fått.
10Men jeg vil ofre til deg med takkesang; det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen kommer fra Herren.
1Men Jona syntes svært ille om dette og ble harm.
2Han ba til Herren og sa: «Å, Herre! Var ikke dette det jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, og du angrer ulykken.»
3«Ta nå livet mitt, Herre! For jeg vil heller dø enn leve.»
4Herren sa: «Har du rett til å være harm?»
5Jona gikk ut av byen og slo seg ned øst for byen. Der laget han seg en hytte og satte seg i skyggen under den for å se hvordan det ville gå med byen.
6Herren Gud lot en ricinusbusk vokse opp over Jona for å gi skygge over hodet hans og for å lindre ham i hans ubehag. Jona gledet seg stort over ricinusbusken.
7Men ved daggry neste dag sendte Gud en mark som gnagde på busken, så den visnet.
8Da solen steg, sendte Gud en glohet østavind. Solen slo mot hodet til Jona, og han besvimte. Han ba om å få dø og sa: «Det er bedre for meg å dø enn å leve.»
9Da sa Gud til Jona: «Har du rett til å være harm over ricinusbusken?» Han svarte: «Ja, jeg har rett til å være harm, helt til døden.»
14Da ropte de til Herren og sa: Å, Herre, la oss ikke gå til grunne for denne mannens livs skyld, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort slik du ville.
15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.
16Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De ofret et offer til Herren og avla løfter.
1Herrens ord kom til Jona, Amittais sønn:
2Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for deres ondskap har steget opp foran meg.
3Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens ansikt. Han gikk ned til Jafo og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens ansikt.
4Men Herren kastet en stor vind ut over havet, og det ble en voldsom storm på havet, så skipet holdt på å bryte i stykker.
5Da ble sjøfolkene redde, og hver ropte til sin gud. De kastet lasten som var i skipet, på havet for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste rom, lagt seg og sov tungt.
6Skipsføreren gikk bort til ham og sa: Hva er det med deg at du sover? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil legge merke til oss, så vi ikke går til grunne.
7De sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite på grunn av hvem denne ulykken har rammet oss. De kastet lodd, og loddet falt på Jona.
8Da sa de til ham: Fortell oss nå – hvem har skylden for at denne ulykken har rammet oss? Hva er arbeidet ditt, og hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og hvilket folk tilhører du?
1Herrens ord kom til Jona for andre gang:
2Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn for den det budskapet jeg gir deg.
1En sang ved festreisene. Fra dypet roper jeg til deg, Herre.
7Jeg sank ned til fjellenes røtter; jorden med sine bommer stengte seg bak meg for alltid. Men du førte mitt liv opp av graven, Herren, min Gud.
1En sang ved festreisene. Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg.
40For slik som Jona var i buken på den store fisken i tre dager og tre netter, slik skal Menneskesønnen være i jordens hjerte i tre dager og tre netter.
6Dødsrikets bånd omringet meg, dødens snarer møtte meg.
55Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste gropen.
17Han rakte ut fra det høye og tok meg, han dro meg opp av veldige vann.
16Da ble vannets leier synlige, og jordens grunnvoller ble blottlagt ved din trussel, Herre, ved åndedraget fra din vrede.
1En læresalme av David. En bønn da han var i hulen.
28Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler.
19Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem fra deres trengsler.
6Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem fra deres trengsler.
4Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, frels mitt liv!
4Jona begynte å gå inn i byen, en dagsreise, og han ropte: "Om førti dager blir Ninive omstyrtet!"
5Da trodde folket i Ninive Gud. De ropte ut en faste og tok på seg sekkestrie, både store og små.
11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille for oss? For havet ble stadig mer opprørt.
7I min nød kalte jeg på Herren; jeg ropte til min Gud. Fra sitt tempel hørte han min røst, mitt rop nådde hans ører.
8HERRE, i din velvilje gjorde du mitt fjell fast som en festning. Men da du skjulte ditt ansikt, ble jeg forferdet.
2Jeg vil opphøye deg, HERRE, for du har løftet meg opp og ikke latt mine fiender glede seg over meg.
13Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem fra deres trengsler.
1Til korlederen. Etter «Liljene». Av David.