Salmenes bok 107:19

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem fra deres trengsler.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 30:8-9 : 8 HERRE, i din velvilje gjorde du mitt fjell fast som en festning. Men da du skjulte ditt ansikt, ble jeg forferdet. 9 Til deg, HERRE, roper jeg; til Herren ber jeg om nåde. 10 Hva vinning er det i mitt blod når jeg går ned i graven? Vil støvet prise deg, vil det forkynne din troskap? 11 Hør, HERRE, og vær meg nådig! HERRE, vær min hjelper! 12 Du har forvandlet min klage til dans; du tok av meg sekkestrien og omgjordet meg med glede.
  • Sal 34:4-6 : 4 Gjør Herren stor sammen med meg, la oss opphøye hans navn sammen. 5 Jeg søkte Herren, og han svarte meg; fra alle mine redsler fridde han meg ut. 6 De så opp til ham og strålte; deres ansikter skal ikke bli til skamme.
  • Sal 78:34-35 : 34 Når han drepte dem, søkte de ham; de vendte om og søkte Gud iherdig. 35 De husket at Gud var deres klippe, og Gud, Den høyeste, deres gjenløser.
  • Sal 107:6 : 6 Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem fra deres trengsler.
  • Sal 107:13 : 13 Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem fra deres trengsler.
  • Sal 107:28 : 28 Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler.
  • Sal 116:4-8 : 4 Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, frels mitt liv! 5 Herren er nådig og rettferdig, vår Gud er barmhjertig. 6 Herren verner de enfoldige; jeg var nedbøyd, og han frelste meg. 7 Vend tilbake, min sjel, til din ro, for Herren har gjort vel mot deg. 8 For du har reddet mitt liv fra døden, mine øyne fra gråt og min fot fra å snuble.
  • Jer 33:3 : 3 Rop til meg, så vil jeg svare deg og fortelle deg store og utilgjengelige ting som du ikke kjenner.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 94%

    12Han ydmyket deres hjerte med hardt slit; de snublet, og det var ingen som hjalp.

    13Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem fra deres trengsler.

    14Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og slet i stykker deres lenker.

    15La dem takke Herren for hans miskunn og for hans under mot mennesker.

  • 92%

    5Hungrige og tørste; i dem sviktet kreftene.

    6Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem fra deres trengsler.

    7Han ledet dem på rett vei, så de kom til en by å bo i.

    8La dem takke Herren for hans miskunn og for hans under mot mennesker.

  • 91%

    26De steg mot himmelen, sank ned i dypet; motet sviktet dem i ulykken.

    27De tumlet og ravet som drukkenmenn; all deres visdom ble oppslukt.

    28Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler.

  • 81%

    20Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra graven.

    21La dem takke Herren for hans miskunn og for hans under mot mennesker.

    22La dem bære fram takkoffer og fortelle om hans gjerninger med jubel.

  • 80%

    17Herrens ansikt er mot dem som gjør ondt, for å utrydde minnet om dem fra jorden.

    18De ropte, og Herren hørte; av alle deres trengsler fridde han dem ut.

    19Herren er nær dem som har et nedbrutt hjerte, og de som har en knust ånd, frelser han.

  • 6De så opp til ham og strålte; deres ansikter skal ikke bli til skamme.

  • 1En sang ved festreisene. Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg.

  • 76%

    17Dårer måtte lide for sin trassige ferd og for sine misgjerninger.

    18All mat vakte avsky hos dem; de nådde helt til dødens porter.

  • 19for å fri deres liv fra døden og holde dem i live i hungersnød.

  • 44Likevel så han til dem i trengsel da han hørte deres rop.

  • 75%

    39De rettferdiges frelse kommer fra Herren; han er deres vern i trengselens tid.

    40Herren hjelper dem og frir dem ut, han frir dem fra de onde og frelser dem, for de søker tilflukt hos ham.

  • 41Du lot mine fiender vende meg ryggen, og dem som hatet meg, gjør jeg ende på.

  • 10Han fridde dem ut fra den som hatet dem, og han forløste dem fra fiendens hånd.

  • 39Så blir de få og bøyet ned av undertrykkelse, ulykke og sorg.

  • 27Da gav du dem i hendene på deres fiender, som trengte dem. I sin trengsel ropte de til deg, og fra himmelen hørte du. Etter din store barmhjertighet gav du dem redningsmenn som berget dem fra fiendenes hånd.

  • 73%

    3Dødens bånd snørte meg, dødsrikets trengsler fant meg; jeg fant nød og sorg.

    4Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, frels mitt liv!

  • 5I trengsel ropte jeg til Herren; Herren svarte meg og førte meg ut i frihet.

  • 2Så skal de som Herren har løst ut, si det, han som løste dem fra fiendens hånd.

  • 47Frels oss, Herre, vår Gud, og samle oss fra folkene, så vi kan takke ditt hellige navn og sette vår ære i din pris.

  • 26Hjelp meg, HERRE, min Gud! Frels meg etter din miskunn,

  • 10De satt i mørke og dødsskygge, bundet i elendighet og i jernlenker.

  • 16Måtte døden komme over dem! Måtte de gå levende ned i dødsriket, for ondskap bor i deres hjem, midt iblant dem.

  • 13For han som krever blod, husker dem; han glemmer ikke de hjelpeløses rop.

  • 31La dem takke Herren for hans miskunn og for hans under mot mennesker.

  • 4Men da de i sin nød vendte om til Herren, Israels Gud, og søkte ham, lot han seg finne av dem.

  • 14Leg meg, Herre, så blir jeg hel; frels meg, så blir jeg frelst, for du er min lovsang.

  • 35Si: «Frels oss, vår frelses Gud! Samle oss og berg oss fra folkene, så vi kan takke ditt hellige navn og prise deg i lovsang.»

  • 2Jeg vil opphøye deg, HERRE, for du har løftet meg opp og ikke latt mine fiender glede seg over meg.

  • 12Da skal Judas byer og Jerusalems innbyggere gå og rope til de gudene som de brenner røkelse for; men de vil ikke frelse dem i deres ulykkestid.

  • 13Syng for Herren, pris Herren! For han har berget den fattiges liv fra de ondes hånd.

  • 19Han oppfyller ønsket til dem som frykter ham, han hører deres rop og frelser dem.

  • 17Mitt hjertes trengsler er blitt store; før meg ut av mine trengsler.

  • 16Herre, i trengsel søkte de deg; de øste ut en hviskende bønn da din tukt kom over dem.

  • 1En sang ved festreisene. Fra dypet roper jeg til deg, Herre.

  • 9De synker sammen og faller, men vi reiser oss og står oppreist.