Nehemja 9:27
Da gav du dem i hendene på deres fiender, som trengte dem. I sin trengsel ropte de til deg, og fra himmelen hørte du. Etter din store barmhjertighet gav du dem redningsmenn som berget dem fra fiendenes hånd.
Da gav du dem i hendene på deres fiender, som trengte dem. I sin trengsel ropte de til deg, og fra himmelen hørte du. Etter din store barmhjertighet gav du dem redningsmenn som berget dem fra fiendenes hånd.
Derfor ga du dem i hendene på fiender som plaget dem. Men i trengslens tid, da de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og etter din store barmhjertighet ga du dem redningsmenn som frelste dem fra fiendens hånd.
Derfor gav du dem i hendene på deres fiender, og fiendene trengte dem. Men i sin trengsel ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. I din store barmhjertighet gav du dem redningsmenn som frelste dem fra fiendenes hånd.
Derfor overga du dem i deres fienders hånd, som undertrykte dem. Men i sin nødstid ropte de til deg, og du hørte dem fra himmelen. I din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd.
Derfor ga du dem i fiendenes hånd, og de undertrykte dem. Men når de i sin nød ropte til deg, hørte du det fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som berget dem ut av fiendenes hånd.
Derfor overga du dem i deres fienders hender, som plaget dem. Men i nødens tid, når de ropte til deg, hørte du fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som reddet dem fra deres fiender.
Derfor lot du dem være i hendene til sine fiender, som plaget dem. Og i deres nød, da de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og i tråd med dine store barmhjertigheter gav du dem frelsere, som reddet dem fra fiendens hender.
Derfor ga du dem i fiendens hånd, og de plaget dem. Men når de ropte til deg i sin nød, hørte du fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som reddet dem fra fiendens hånd.
Da ga du dem i deres fienders hånd, og de plaget dem. Men i sin nød ropte de til deg, og du hørte dem fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd.
Derfor overga du dem i hendene til deres fiender, som plaget dem; og i deres nød, når de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og i din store barmhjertighet gav du dem frelsere, som reddet dem fra fiendenes hånd.
Derfor overga du dem til deres fienders makt, som påførte dem stor lidelse; i deres nød, da de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og etter din mange barmhjertighet gav du dem frelsere som reddet dem ut av fiendenes hender.
Derfor overga du dem i hendene til deres fiender, som plaget dem; og i deres nød, når de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og i din store barmhjertighet gav du dem frelsere, som reddet dem fra fiendenes hånd.
Du overga dem i deres fienders hånd, som undertrykte dem. Men når de var i nød, ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. Etter din store barmhjertighet sendte du dem frelsere som berget dem fra deres fiender.
So You handed them over to their enemies, who oppressed them. But in their time of distress, they cried out to You, and You heard from heaven. In Your great mercy, You gave them deliverers, who rescued them from the hand of their enemies.
Derfor overga du dem i hendene på deres fiender og lot dem lide nød. I sin nød ropte de til deg, og fra himmelen hørte du dem. Etter din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd.
Derfor gav du dem i deres Fjenders Haand, og de trengte dem; men der de raabte til dig i deres Trængsels Tid, da hørte du af Himmelen, og efter dine mange Barmhjertigheder gav du dem Frelsere, og de frelste dem af deres Fjenders Haand.
Therefore thou deliveredst them into the hand of their emies, who vexed them: and in the time of their trouble, when they cried unto thee, thou heardest them from heaven; and according to thy manifold mercies thou gavest them saviours, who saved them out of the hand of their emies.
Derfor overgav du dem i hendene på deres fiender, som plaget dem. Men i sin nød ropte de til deg, og du hørte dem fra himmelen, og i din store miskunn ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd.
Therefore You delivered them into the hand of their enemies, who oppressed them. And in the time of their trouble, when they cried to You, You heard from heaven; and according to Your manifold mercies, You gave them deliverers who saved them from the hand of their enemies.
Therefore thou deliveredst them into the hand of their enemies, who vexed them: and in the time of their trouble, when they cried unto thee, thou heardest them from heaven; and according to thy manifold mercies thou gavest them saviours, who saved them out of the hand of their enemies.
Derfor overlot du dem i hendene til deres fiender, som undertrykte dem. Men i sin trengsel ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. I din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd.
Så ga Du dem i hendene på deres fiender, som plaget dem. I deres nød ropte de til Deg, og Du hørte fra himmelen; i Din store barmhjertighet ga Du dem frelsere som frelste dem fra fiendenes hånd.
Derfor overga du dem i hendene på fiendene deres, som plaget dem. Men i nødens tid, når de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen og ifølge din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra fiendenes hånd.
Og så ga du dem i hendene på deres fiender, som var brutale mot dem: men da de ba til deg i sin nød, hørte du dem fra himmelen; i din store barmhjertighet ga du dem redningsmenn, som reddet dem fra deres fienders hånd.
Therefore thou deliveredst them into the hand of their adversaries, who distressed them: and in the time of their trouble, when they cried unto thee, thou heardest from heaven; and according to thy manifold mercies thou gavest them saviours who saved them out of the hand of their adversaries.
Therefore thou deliveredst them into the hand of their enemies, who vexed them: and in the time of their trouble, when they cried unto thee, thou heardest them from heaven; and according to thy manifold mercies thou gavest them saviours, who saved them out of the hand of their enemies.
Therfore gauest thou them ouer in to the hade of their enemies that vexed them. And in ye tyme of their trouble they cried vnto the, and thou hardest them from heauen: and thorow thy greate mercy thou gauest them sauiours, which helped the out of the hande of their enemies.
Therefore thou deliueredst them into the hande of their enemies that vexed them: yet in the time of their affliction, when they cryed vnto thee, thou heardest them from the heauen, & through thy great mercies thou gauest them sauiours, who saued them out of the hande of their aduersaries.
Therefore thou gauest them ouer into the hand of their enemies that vexed them: And in the time of their trouble whe they cryed vnto thee thou heardest them from heauen, and through thy great mercie thou gauest them sauiours which helped them out of the hande of their enemies.
Therefore thou deliveredst them into the hand of their enemies, who vexed them: and in the time of their trouble, when they cried unto thee, thou heardest [them] from heaven; and according to thy manifold mercies thou gavest them saviours, who saved them out of the hand of their enemies.
Therefore you delivered them into the hand of their adversaries, who distressed them: and in the time of their trouble, when they cried to you, you heard from heaven; and according to your manifold mercies you gave them saviors who saved them out of the hand of their adversaries.
and Thou givest them into the hand of their adversaries, and they distress them, and in the time of their distress they cry unto Thee, and Thou, from the heavens, dost hear, and, according to Thine abundant mercies, dost give to them saviours, and they save them out of the hand of their adversaries.
Therefore thou deliveredst them into the hand of their adversaries, who distressed them: and in the time of their trouble, when they cried unto thee, thou heardest from heaven; and according to thy manifold mercies thou gavest them saviours who saved them out of the hand of their adversaries.
Therefore thou deliveredst them into the hand of their adversaries, who distressed them: and in the time of their trouble, when they cried unto thee, thou heardest from heaven; and according to thy manifold mercies thou gavest them saviours who saved them out of the hand of their adversaries.
And so you gave them up into the hands of their haters who were cruel to them: and in the time of their trouble, when they made their prayer to you, you gave ear to them from heaven; and in your great mercy gave them saviours, who made them free from the hands of their haters.
Therefore you delivered them into the hand of their adversaries, who distressed them. In the time of their trouble, when they cried to you, you heard from heaven; and according to your manifold mercies you gave them saviors who saved them out of the hand of their adversaries.
Therefore you delivered them into the hand of their adversaries, who oppressed them. But in the time of their distress they called to you, and you heard from heaven. In your abundant compassion you provided them with deliverers to rescue them from their adversaries.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Men så snart de fikk ro, falt de igjen og gjorde det som var ondt for ditt ansikt. Da overlot du dem i hendene på deres fiender, som hersket over dem. Så vendte de tilbake og ropte til deg. Fra himmelen hørte du og frelste dem mange ganger etter din store barmhjertighet.
29Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov. Men de var hovmodige og ville ikke høre på dine bud. De syndet mot dine dommer, som et menneske skal leve ved dersom han gjør dem. De vendte en trassig skulder til, gjorde nakken hard og ville ikke høre.
30I mange år tålte du dem. Du advarte dem ved din Ånd gjennom profetene dine, men de ville ikke høre. Da gav du dem i hendene på folkene i landene.
31Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud som holder pakten og miskunnen: La ikke all den nød som har rammet oss – våre konger, høvdinger, prester og profeter, våre fedre og hele ditt folk – fra assyrerkongenes dager og til denne dag, være liten i dine øyne.
13Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem fra deres trengsler.
18Hver gang Herren reiste opp en dommer for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra fiendens hånd så lenge dommeren levde. For Herren ynket seg over deres klagerop på grunn av dem som undertrykte og plaget dem.
6Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem fra deres trengsler.
19Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem fra deres trengsler.
17De nektet å høre og husket ikke dine under som du hadde gjort for dem. De gjorde nakken hard og satte seg en leder for å vende tilbake til slaveriet i sin trass. Men du er en tilgivende Gud, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn; du forlot dem ikke.
41Han overga dem i hendene på folkene, og deres hatere hersket over dem.
42Fiendene deres undertrykte dem, og de ble bøyd under deres hånd.
43Mange ganger reddet han dem, men de var gjenstridige i sine planer og sank ned under sin skyld.
44Likevel så han til dem i trengsel da han hørte deres rop.
45Han husket sin pakt til deres beste og viste medynk i sin store miskunn.
46Han lot dem finne barmhjertighet hos alle som holdt dem fanget.
13Etter alt som er kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld – enda du, vår Gud, har straffet oss mindre enn vår skyld fortjente og gitt oss en slik rest som denne –
10Han fridde dem ut fra den som hatet dem, og han forløste dem fra fiendens hånd.
26Men de var gjenstridige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak sin rygg, de drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde store gudsbespottelser.
12Sidonierne, Amalek og maonittene undertrykte dere. Da ropte dere til meg, og jeg berget dere fra deres hånd.
13Men dere forlot meg og dyrket andre guder. Derfor vil jeg ikke lenger berge dere.
14Gå og rop til de gudene som dere har valgt. La dem berge dere i deres trengsel.
9Men de glemte HERREN, sin Gud. Da overga han dem i hånden til Sisera, hærføreren i Hasor, i filisternes hånd og i kongen av Moabs hånd, og disse kjempet mot dem.
10Da ropte de til HERREN og sa: Vi har syndet, for vi har forlatt HERREN og dyrket baal-gudene og Astarte-bildene. Men frels oss nå fra våre fienders hånd, så vil vi tjene deg.
11Da sendte HERREN Jerubbaal, Barak, Jefta og Samuel, og han berget dere fra alle fiendene rundt dere, så dere bodde trygt.
35Selv mens de levde i sitt rike, i din store godhet som du hadde gitt dem, i det vide og fruktbare landet som du satte foran dem, tjente de deg ikke og vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
7Vis din underfulle miskunn, du som ved din høyre hånd frelser dem som søker tilflukt mot dem som reiser seg mot dem.
37Det gir rikelig avling til de kongene du har satt over oss på grunn av våre synder. De rår over våre kropper og vårt buskap som de vil, og vi er i stor nød.
19forlot du dem ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.
20Du gav dem din gode Ånd for å gjøre dem kloke. Manna holdt du ikke tilbake fra deres munn, og du gav dem vann for deres tørste.
16Da reiste Herren opp dommere, og de berget dem fra hånden til dem som plyndret dem.
9Jeg berget dere fra egypternes hånd og fra hånden til alle som undertrykte dere. Jeg drev dem bort for dere og ga dere landet deres.
4Men du er Den hellige, du som troner på Israels lovsang.
16Herre, i trengsel søkte de deg; de øste ut en hviskende bønn da din tukt kom over dem.
4Men da de i sin nød vendte om til Herren, Israels Gud, og søkte ham, lot han seg finne av dem.
41Du lot mine fiender vende meg ryggen, og dem som hatet meg, gjør jeg ende på.
23Du gjorde sønnene deres tallrike som himmelens stjerner og førte dem inn i landet som du hadde sagt til fedrene deres at de skulle komme og ta i eie.
5Da gav Herren Israel en redningsmann, så de kom seg ut fra under arameernes hånd. Israelittene bodde igjen i teltene sine som før.
8Slaver hersker over oss; ingen befrir oss fra deres hånd.
9Du så fedrenes nød i Egypt og hørte deres rop ved Sivsjøen.
28Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler.
3Med din hånd drev du folk bort og plantet vårt folk; du knuste folkeslag og sendte dem på flukt.
50Tilgi ditt folk som har syndet mot deg, og alle deres overtredelser som de har gjort mot deg, og la dem finne barmhjertighet hos dem som holder dem som fanger, så de viser dem barmhjertighet.
39da må du høre i himmelen, ditt faste bosted, deres bønn og deres inderlige bønn. Føre deres sak og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
13I din trofaste kjærlighet ledet du det folket du forløste; du førte dem med din styrke til din hellige bolig.
14Da ble Herrens vrede tent mot Israel. Han overga dem i hendene på plyndrere, og de plyndret dem. Han solgte dem til fiendene rundt dem, og de maktet ikke lenger å stå seg mot sine fiender.
15Herren, deres fedres Gud, sendte til dem ved sine sendebud gang på gang, fordi han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig.
15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten deres og lot vann strømme fra klippen mot tørsten deres. Du sa at de skulle gå inn og ta i eie landet som du hadde løftet din hånd og sverget å gi dem.
39Men Herren deres Gud skal dere frykte; han skal redde dere fra alle fienders hånd.