Salmenes bok 107:28

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 107:19 : 19 Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem fra deres trengsler.
  • Matt 8:25 : 25 De gikk bort til ham, vekket ham og sa: «Herre, frels oss! Vi går under.»
  • Apg 27:23-25 : 23 For i natt sto en engel fra Gud – han som jeg tilhører og som jeg også tjener – ved min side 24 og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg. 25 Så ta mot til dere, menn! For jeg tror på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.
  • Jona 1:5-6 : 5 Da ble sjøfolkene redde, og hver ropte til sin gud. De kastet lasten som var i skipet, på havet for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste rom, lagt seg og sov tungt. 6 Skipsføreren gikk bort til ham og sa: Hva er det med deg at du sover? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil legge merke til oss, så vi ikke går til grunne.
  • Jona 1:14 : 14 Da ropte de til Herren og sa: Å, Herre, la oss ikke gå til grunne for denne mannens livs skyld, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort slik du ville.
  • Sal 107:6 : 6 Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem fra deres trengsler.
  • Sal 107:13 : 13 Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem fra deres trengsler.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    19Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem fra deres trengsler.

    20Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra graven.

    21La dem takke Herren for hans miskunn og for hans under mot mennesker.

    22La dem bære fram takkoffer og fortelle om hans gjerninger med jubel.

    23De som dro ut på havet i skip, som drev handel på de store vann.

    24De så Herrens gjerninger og hans under i dypet.

    25Han talte og reiste opp en stormvind, så bølgene ble løftet høyt.

    26De steg mot himmelen, sank ned i dypet; motet sviktet dem i ulykken.

    27De tumlet og ravet som drukkenmenn; all deres visdom ble oppslukt.

  • 90%

    12Han ydmyket deres hjerte med hardt slit; de snublet, og det var ingen som hjalp.

    13Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem fra deres trengsler.

    14Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og slet i stykker deres lenker.

    15La dem takke Herren for hans miskunn og for hans under mot mennesker.

  • 90%

    5Hungrige og tørste; i dem sviktet kreftene.

    6Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem fra deres trengsler.

    7Han ledet dem på rett vei, så de kom til en by å bo i.

    8La dem takke Herren for hans miskunn og for hans under mot mennesker.

  • 79%

    29Han gjorde stormen til stille, og bølgene la seg.

    30Da gledet de seg over at det ble ro, og han førte dem til den havnen de ønsket.

    31La dem takke Herren for hans miskunn og for hans under mot mennesker.

  • 17Herrens ansikt er mot dem som gjør ondt, for å utrydde minnet om dem fra jorden.

  • 1En sang ved festreisene. Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg.

  • 44Likevel så han til dem i trengsel da han hørte deres rop.

  • 17Mitt hjertes trengsler er blitt store; før meg ut av mine trengsler.

  • 6De så opp til ham og strålte; deres ansikter skal ikke bli til skamme.

  • 39Så blir de få og bøyet ned av undertrykkelse, ulykke og sorg.

  • 28slik at den fattiges rop kommer opp til ham, og han hører de elendiges skrik.

  • 73%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille for oss? For havet ble stadig mer opprørt.

    12Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er for min skyld denne store stormen har kommet over dere.

    13Likevel rodde mennene med all kraft for å nå land, men de maktet det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.

    14Da ropte de til Herren og sa: Å, Herre, la oss ikke gå til grunne for denne mannens livs skyld, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort slik du ville.

    15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.

  • 5I trengsel ropte jeg til Herren; Herren svarte meg og førte meg ut i frihet.

  • 41Du lot mine fiender vende meg ryggen, og dem som hatet meg, gjør jeg ende på.

  • 71%

    39De rettferdiges frelse kommer fra Herren; han er deres vern i trengselens tid.

    40Herren hjelper dem og frir dem ut, han frir dem fra de onde og frelser dem, for de søker tilflukt hos ham.

  • 16Herre, i trengsel søkte de deg; de øste ut en hviskende bønn da din tukt kom over dem.

  • 1En sang ved festreisene. Fra dypet roper jeg til deg, Herre.

  • 7I min nød kalte jeg på Herren; jeg ropte til min Gud. Fra sitt tempel hørte han min røst, mitt rop nådde hans ører.

  • 17Dårer måtte lide for sin trassige ferd og for sine misgjerninger.

  • 10Han fridde dem ut fra den som hatet dem, og han forløste dem fra fiendens hånd.

  • 14De løfter sin røst og jubler; de roper høyt om Herrens majestet fra havet.

  • 6Dødsrikets bånd omringet meg, dødens snarer møtte meg.

  • 17Han rakte ut fra det høye og tok meg, han dro meg opp av veldige vann.

  • 19Herren er nær dem som har et nedbrutt hjerte, og de som har en knust ånd, frelser han.

  • 4Men da de i sin nød vendte om til Herren, Israels Gud, og søkte ham, lot han seg finne av dem.

  • 27Da gav du dem i hendene på deres fiender, som trengte dem. I sin trengsel ropte de til deg, og fra himmelen hørte du. Etter din store barmhjertighet gav du dem redningsmenn som berget dem fra fiendenes hånd.

  • 16Da ble vannets leier synlige, og jordens grunnvoller ble blottlagt ved din trussel, Herre, ved åndedraget fra din vrede.

  • 5Til deg satte våre fedre sin lit; de stolte på deg, og du fridde dem ut.

  • 53Han ledet dem trygt, de var uten frykt, men havet dekket deres fiender.