Jesaja 24:14
De løfter sin røst og jubler; de roper høyt om Herrens majestet fra havet.
De løfter sin røst og jubler; de roper høyt om Herrens majestet fra havet.
De skal løfte sin røst, de skal synge om Herrens majestet; fra havet skal de rope høyt.
De løfter sin røst og jubler; over Herrens majestet roper de fra havet.
De skal løfte sin røst og juble. Over HERRENS storhete roper de fra havet.
Disse skal heve sine stemmer og synge for Herrens herlighet; de skal juble fra havet.
De skal løfte opp sin røst, de skal synge for Herrens herlighet, de skal rope høyt fra havet.
De skal heve stemmen og synge for Herren, majesteten; de skal rope fra havet.
Disse skal heve sine røster, de skal synge med fryd, de skal rope høyt fra havet for Herrens herlighets skyld.
De skal løfte opp sin røst, rope; for Herrens storhet skal de juble fra havet.
De skal løfte sin stemme, de skal synge for Herrens majestet, de skal rope høyt fra havet.
De skal løfte sine røster, synge for Herrens storhet og rope ut fra havet.
De skal løfte sin stemme, de skal synge for Herrens majestet, de skal rope høyt fra havet.
De skal løfte sin røst, rope av glede. De skal juble over Herrens herlighet fra havet.
They raise their voices, they sing for joy; from the west they shout over the majesty of the Lord.
De løfter sine stemmer, de jubler. Fra vesten roper de om Herrens majestet.
Disse skulle opløfte deres Røst, de skulle synge (med Fryd), de skulle raabe høit fra Havet for Herrens Herligheds Skyld.
They shall lift up their voice, they shall sing for the majesty of the LORD, they shall cry aloud from the sea.
De skal løfte opp sin røst, de skal synge for Herrens storhet, de skal rope høyt fra havet.
They shall lift up their voice, they shall sing for the majesty of the LORD, they shall cry aloud from the sea.
They shall lift up their voice, they shall sing for the majesty of the LORD, they shall cry aloud from the sea.
De skal løfte opp sine røster, de skal rope; for Herrens majestet skal de rope høyt fra havet.
De løfter opp sin stemme, de synger om Herrens storhet, de roper høyt fra havet.
Disse skal løfte sin røst, de skal rope; for Herrens majestet roper de høyt fra havet.
Men de skal lage lyder av glede; de vil rope høyt fra havet for Herrens herlighet.
And those same (that remayne) shal lift vp their voyce, and be glad, & shal magnifie the glory of the LORDE, euen from the see,
They shall lift vp their voyce: they shall shout for the magnificence of the Lord: they shall reioyce from the sea.
They shall lift vp their voyce, and make a merie noyse: and in magnifiyng of the Lorde shall they crye out of the west.
They shall lift up their voice, they shall sing for the majesty of the LORD, they shall cry aloud from the sea.
These shall lift up their voice, they shall shout; for the majesty of Yahweh they cry aloud from the sea.
They -- they lift up their voice, They sing of the excellency of Jehovah, They have cried aloud from the sea.
These shall lift up their voice, they shall shout; for the majesty of Jehovah they cry aloud from the sea.
These shall lift up their voice, they shall shout; for the majesty of Jehovah they cry aloud from the sea.
But those will be making sounds of joy; they will be crying loudly from the sea for the glory of the Lord.
These shall lift up their voice. They will shout for the majesty of Yahweh. They cry aloud from the sea.
They lift their voices and shout joyfully; they praise the majesty of the LORD in the west.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Derfor: i øst, gi Herren ære! På havets øyer, pris Herrens, Israels Guds, navn.
10Syng for Herren en ny sang, hans pris fra jordens ender, dere som drar ned til havet og alt som fyller det, øyene og de som bor der.
11Ørkenen og dens byer skal løfte røsten, landsbyene der Kedar bor. De som bor i Sela, skal juble; fra fjelltoppene skal de rope høyt.
12De skal gi Herren ære og fortelle hans pris på øyene.
6Med trompeter og hornets klang, rop av fryd for kongen, Herren.
7La havet bruse og alt som fyller det, verden og dem som bor der.
8La elvene klappe i hendene; la fjellene juble sammen.
31Himmelen skal glede seg, og jorden juble; si blant folkene: Herren er konge!
32Havet skal bruse og alt som fyller det, marken skal juble og alt som er på den.
11La himmelen glede seg, la jorden juble; la havet bruse og alt som fyller det.
4Alle jordens konger skal takke deg, Herren, for de har hørt ordene fra din munn.
5De skal synge om Herrens veier, for stor er Herrens herlighet.
23De som dro ut på havet i skip, som drev handel på de store vann.
24De så Herrens gjerninger og hans under i dypet.
25Han talte og reiste opp en stormvind, så bølgene ble løftet høyt.
26De steg mot himmelen, sank ned i dypet; motet sviktet dem i ulykken.
19Folkeslag skal de kalle til fjellet; der skal de ofre rettferdige offer. For de suger av havets rikdom og av de skjulte skattene i sanden.
30Den dagen brummer de over det som havets bulder. Ser en ut over landet, se: mørke og trengsel; lyset blir mørkt under skyenes skodde.
3Flommene, Herre, flommene har løftet sin røst, flommene løfter sitt brus.
4Mektigere enn bruset av mange vann, mektigere enn havets veldige brenninger, mektig er Herren i det høye.
4Rop av fryd for Herren, hele jorden! Bryt ut i jubel, syng og spill.
12Ve, larmen fra mange folk: de bruser som havet. Bråket fra folkeslag: som veldige vann dundrer de.
29Alle som griper åren, går ned fra sine skip; sjøfolkene, alle havets styrmenn, blir stående på land.
30De lar sin røst lyde over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.
24Da de hørte det, løftet de samstemt sin røst til Gud og sa: Herre, du som er Gud, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem,
16Da stiger alle havets fyrster ned fra tronene sine. De tar av kappene og kler av seg de broderte klærne. I skjelving kler de seg; de sitter på bakken, skjelver øyeblikk for øyeblikk og blir lamslått over deg.
17De stemmer i en klagesang om deg og sier til deg: Hvordan er du gått til grunne, du som bodde ved havene, du berømte by! Du som var sterk på havet, hun og hennes innbyggere, de som spredte sin redsel til alle som bor i henne!
18Nå skal kystlandene skjelve på dagen for ditt fall; øyene i havet skal bli grepet av skrekk ved din ende.
4Den dagen skal dere si: Takk Herren, påkall hans navn! Gjør hans gjerninger kjent blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyd.
26Han løfter et banner for folkene langt borte og fløyter på dem fra jordens ende. Se, raskt og lett kommer de.
35Alle som bor på øyene, er forferdet over deg; kongene deres grøsser av redsel, og ansiktene skjelver.
24Fortell blant folkene hans herlighet, blant alle folk hans under!
34For Herren hører på de fattige, han forakter ikke sine fanger.
3Herrens røst er over vannene; Ærens Gud lar det tordne. Herren er over de store vannmassene.
4Herrens røst er full av kraft; Herrens røst er full av majestet.
7Han grunnfester fjellene med sin kraft, omgjordet med velde.
30Du skal profetere for dem alle disse ordene og si til dem: Herren brøler fra det høye, fra sin hellige bolig lar han sin røst lyde. Han brøler over sin beitemark; som vintråkkere roper han mot alle som bor på jorden.
3Alle som bor i verden og som holder til på jorden: Når banneret heises på fjellene, så se! Når hornet støtes, så hør!
28Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler.
7og han ropte med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.
16Så sier Herren, han som gjør vei i havet, en sti i mektige vann,
7hele jorden har fått ro og er stille; de bryter ut i jubel.
14For jorden skal fylles med kunnskapen om Herrens herlighet, slik vannet dekker havbunnen.
13For slik skal det være midt på jorden, blant folkene: som når en rister oliventreet, som etterplukk når vinhøsten er slutt.
42Havet har steget over Babylon; hun er dekket av bølgenes brus.
16Da kom havets dype renner til syne, jordens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, ved åndepusten fra hans nese.
14Se, mine tjenere skal juble av hjertets glede, men dere skal skrike av hjertesmerte og hyle av knust ånd.
5Da skal du se det og stråle; hjertet ditt skal skjelve og vide seg. For havets rikdom blir vendt mot deg, folkenes rikdom skal komme til deg.
32De stemmer i en klagesang i sin jammer og synger en dødsklage over deg: Hvem er som Tyrus, brakt til taushet midt i havet?
25Tarsis-skipene fraktet dine varer; du ble fylt og svært tungt lastet midt ute på havet.