Apostlenes gjerninger 27:16
Under lesiden av en liten øy som heter Kauda, klarte vi med nød og neppe å få kontroll over lettbåten.
Under lesiden av en liten øy som heter Kauda, klarte vi med nød og neppe å få kontroll over lettbåten.
Vi kom i le av en liten øy som kalles Kauda, og med stort strev klarte vi å få lettbåten om bord.
Vi kom i le av en liten øy som heter Kauda og klarte med nød og neppe å få kontroll over livbåten.
Vi seilte i le av en liten øy som heter Klauda, og der fikk vi med nød berget båten.
Og da vi seilte under en viss øy som heter Klauda, hadde vi stor vanskelighet med å få tak i båten.
Og da vi kom til en liten øy som het Klauda, hadde vi nesten ikke styrke til å kontrollere skipet.
Og under en viss øy som heter Klauda, hadde vi mange oppgaver med å klare båten:
Vi seilte under en liten øy kalt Klauda og hadde knapt styrke til å berge livbåten.
Og da vi streifet under en viss øy som kalles Klauda, hadde vi mye arbeid med å få båten skikkelig
Vi kom i ly av en liten øy som heter Klauda, og med stort besvær klarte vi å sikre livbåten.
Vi kom under en viss øy kalt Kauda, og med stor anstrengelse klarte vi å sikre livbåten.
Vi kom forbi en øy som kalles Clauda, og der ble vi satt til hardt arbeid med båten.
Vi kom i le av en liten øy som heter Klauda, og med stort strev fikk vi kontroll over livbåten.
Vi kom i le av en liten øy som heter Klauda, og med stort strev fikk vi kontroll over livbåten.
Vi kom under en liten øy kalt Klauda og med vanskelighet klarte vi å sikre livbåten.
As we passed to the lee of a small island called Clauda, we were barely able to secure the ship's lifeboat.
Da vi kom i le for en liten øy som heter Klauda, hadde vi store vanskeligheter med å sikre livbåten.
Men vi løb under en liden Ø, som kaldes Claude, og kunde neppe faae fat paa Baaden.
And running under a certain island which is called Clauda, we had much work to come by the boat:
Mens vi drev under en øy som heter Klauda, slet vi hardt for å få kontroll over livbåten.
And running under a certain island called Clauda, we had much work to secure the boat:
And running under a certain island which is called Clauda, we had much work to come by the boat:
Mens vi drev i ly av en liten øy kalt Kauda, klarte vi med vanskelighet å sikre livbåten.
Mens vi drev under en liten øy kalt Klauda, var vi med nød og neppe i stand til å sikre båten.
Vi kom i le av en liten øy kalt Kauda, og med nød og neppe klarte vi å sikre livbåten.
Idet vi seilte nær en liten øy som heter Kauda, klarte vi med nød og neppe å sikre skipets livbåt.
And we came vnto an yle named Clauda and had moche worke to come by abote
But we came to an Ile named Claudia, where we coulde scarce get a bote.
And we ran vnder a litle Yle named Clauda, and had much a doe to get the boat.
But we were caryed into an Ile which is named Clauda, and had much worke to come by a boate,
And running under a certain island which is called Clauda, we had much work to come by the boat:
Running under the lee of a small island called Clauda, we were able, with difficulty, to secure the boat.
and having run under a certain little isle, called Clauda, we were hardly able to become masters of the boat,
And running under the lee of a small island called Cauda, we were able, with difficulty, to secure the boat:
And running under the lee of a small island called Cauda, we were able, with difficulty, to secure the boat:
And, sailing near the side of a small island named Cauda, we were able, though it was hard work, to make the ship's boat safe:
Running under the lee of a small island called Clauda, we were able, with difficulty, to secure the boat.
As we ran under the lee of a small island called Cauda, we were able with difficulty to get the ship’s boat under control.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Da de hadde fått den om bord, tok de i bruk sikringstau og surret rundt skroget for å forsterke det. I frykt for å drive ned på Syrten senket de seilet, og slik ble de drevet av sted.
18Siden vi ble hardt kastet omkring av uværet, begynte de dagen etter å kaste last over bord.
19Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.
20Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en kraftig storm lå over oss. Til slutt ble alt håp om at vi kunne bli berget, tatt fra oss.
21Etter lang tids matmangel sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha lyttet til meg og ikke gått fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.
4Derfra satte vi ut og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss.
5Så krysset vi havet utenfor Kilikia og Pamfylia og kom til Myra i Lykia.
6Der fant offiseren et skip fra Aleksandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
7Vi seilte langsomt i mange dager og hadde så vidt kommet utenfor Knidos. Siden vinden ikke lot oss komme videre, seilte vi i le av Kreta, forbi Salmone.
8Med stor møye seilte vi langs kysten og kom til et sted som kalles Godhavner; like ved lå byen Lasea.
9Det hadde gått lang tid, og seilasen var nå blitt farlig, fordi fasten allerede var over. Paulus advarte dem
10og sa: Menn, jeg ser at seilasen kommer til å bli med skade og stort tap – ikke bare av last og skip, men også av våre liv.
11Men offiseren stolte mer på styrmannen og skipsrederen enn på det Paulus sa.
12Siden havnen var uegnet til å ligge i over vinteren, besluttet de fleste å seile videre derfra for om mulig å nå Føniks, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest, og overvintre der.
13Da det så blåste en svak sønnavind, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet anker og fulgte kysten av Kreta så nær som mulig.
14Men ikke lenge etter kastet en orkanaktig vind, som kalles Euroklydon, seg mot dem.
15Skipet ble revet med, og fordi vi ikke maktet å holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive.
37Vi var i alt 276 personer om bord i skipet.
38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornlasten i sjøen.
39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de fikk øye på en bukt med sandstrand. Dit besluttet de, om de kunne, å drive skipet på land.
40De kappet ankerlinene og lot dem bli i sjøen, samtidig som de løsnet båndene på styreårene. Så heiste de forseilet for vinden og styrte mot stranden.
41Men de støtte på et sted med sjø på begge sider og lot skipet gå på grunn. Bauen satte seg fast og sto urørlig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.
42Soldatene ville nå drepe fangene, så ingen skulle svømme fra dem og rømme.
43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i planen. Han befalte dem som kunne svømme, å kaste seg først over bord og komme seg i land,
44og de andre skulle følge etter, noen på planker og andre på vrakrester fra skipet. Slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.
26Men vi må strande på en øy.
27Da det ble den fjortende natten, og vi drev omkring på Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at land nærmet seg.
28De loddet og fant tjue favner. Litt senere loddet de igjen og fant femten.
29I frykt for at vi skulle bli kastet på skarpe skjær, kastet de ut fire ankre fra akter og ba om at det måtte bli dag.
30Men da sjøfolkene ville rømme fra skipet og senket lettbåten på havet under påskudd av at de skulle legge ut ankere fra baugen,
31sa Paulus til offiseren og soldatene: Om ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.
32Da skar soldatene av tauene til lettbåten og lot den drive bort.
11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille for oss? For havet ble stadig mer opprørt.
12Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er for min skyld denne store stormen har kommet over dere.
13Likevel rodde mennene med all kraft for å nå land, men de maktet det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.
1Da vi hadde revet oss løs fra dem og lagt ut fra land, seilte vi rett til Kos, neste dag til Rhodos, og derfra til Patara.
2Der fant vi et skip som skulle til Fønikia; vi gikk om bord og la ut.
3Da vi fikk Kypros i sikte og lot den ligge på venstre side, seilte vi til Syria og gikk i land i Tyrus; for der skulle skipet losse lasten.
1Da vi var berget, fikk vi vite at øya heter Malta.
10De hedret oss på mange måter, og da vi skulle seile, sørget de for det vi trengte.
11Etter tre måneder seilte vi av gårde med et alexandrinsk skip som hadde ligget i vinteropplag på øya, med tvillinggudene som skipsmerke.
12Vi gikk i land i Syrakus og ble der i tre dager.
13Derfra seilte vi videre og kom til Regium. Dagen etter fikk vi sønnavind; på den andre dagen kom vi til Puteoli.
2Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium som skulle til havner langs kysten av Asia, og satte seil. Aristark, en makedoner fra Tessalonika, var sammen med oss.
11Så la vi ut fra Troas og seilte rett til Samothrake, og neste dag til Neapolis.
24Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden stod dem imot.
15Derfra seilte vi videre og kom neste dag rett overfor Kios. Dagen etter la vi til ved Samos, og etter å ha ligget ved Trogyllion kom vi neste dag til Milet.
37Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
6Så tok vi farvel med hverandre og gikk om bord i skipet, mens de vendte tilbake til sine hjem.
23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en voldsom storm ned over sjøen; de holdt på å fylles, og de var i fare.