2 Korinterbrev 7:6
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus’ komme,
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus’ komme,
Men Gud, som trøster dem som er nedbøyet, trøstet oss ved at Titus kom.
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus' komme.
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus' komme.
Men Gud, som trøster de som er nedbrutte, trøstet oss ved Titus' komme;
Men Gud, som oppmuntrer de nedbøyde, trøstet oss gjennom tilstedeværelsen av Titus.
Men Gud, som trøster dem som er nedtrykte, trøstet oss ved Titus' komme;
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved at Titus kom.
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus' komme.
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus' ankomst.
Likevel trøstet Gud, som trøster dem som er nedbrutt, oss ved Titus' ankomst;
Likevel trøstet Gud, den som trøster dem som har falt, oss ved Titus’ komme.
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved at Titus kom.
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved at Titus kom.
Men Gud, som trøster de ydmyke, trøstet oss ved Titus' komme.
But God, who comforts the downcast, comforted us by the arrival of Titus,
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus' ankomst.
Men Gud, som trøster de Nedbøiede, trøstede os ved Titi Ankomst;
Nevertheless God, that comforteth those that are cast down, comforted us by the coming of Titus;
Men Gud, han som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus' ankomst.
Nevertheless God, who comforts those who are cast down, comforted us by the coming of Titus;
Nevertheless God, that comforteth those that are cast down, comforted us by the coming of Titus;
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus' ankomst;
Men han som trøster de motløse - Gud - han trøstet oss ved at Titus kom til oss.
Likevel trøstet Gud, som trøster de ydmyke, oss ved at Titus kom;
Men Gud, som gir trøst til de fattige i ånden, ga oss trøst ved Titus' ankomst.
Nevertheless he that comforteth the lowly, [even] God, comforted us by the coming of Titus;
Nevertheless God, that comforteth those that are cast down, comforted us by the coming of Titus;
Neverthelesse God that comfortith the abiecte comforted vs at the commynge of Titus.
Neuertheles God that comforteth the abiecte, comforted vs by the comynge of Titus.
But God, that comforteth the abiect, comforted vs at the comming of Titus:
Neuerthelesse, God that comforteth the humble, comforted vs by the commyng of Titus.
Nevertheless God, that comforteth those that are cast down, comforted us by the coming of Titus;
Nevertheless, he who comforts the lowly, God, comforted us by the coming of Titus;
but He who is comforting the cast-down -- God -- He did comfort us in the presence of Titus;
Nevertheless he that comforteth the lowly, `even' God, comforted us by the coming of Titus;
Nevertheless he that comforteth the lowly, [even] God, comforted us by the coming of Titus;
But God who gives comfort to the poor in spirit gave us comfort by the coming of Titus;
Nevertheless, he who comforts the lowly, God, comforted us by the coming of Titus;
But God, who encourages the downhearted, encouraged us by the arrival of Titus.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7og ikke bare ved hans komme, men også ved den trøsten han hadde fått hos dere. Han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg og deres iver for meg, så jeg gledet meg enda mer.
12Så om jeg også skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, heller ikke for den som ble gjort urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar for dere for Guds ansikt.
13Derfor er vi blitt trøstet. Men enda mer gledet vi oss over Titus’ glede, fordi hans ånd er blitt forfrisket ved dere alle.
14For om jeg så har rost dere overfor ham, ble jeg ikke gjort til skamme. Slik som alt vi har sagt til dere, var sant, slik viste også vår ros over dere til Titus seg å være sann.
15Og hans hengivenhet for dere blir bare sterkere, når han minnes alles lydighet, hvordan dere tok imot ham med frykt og beven.
3Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud.
4Han trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud.
5For likesom Kristi lidelser strømmer over oss, slik flommer også vår trøst over ved Kristus.
6Om vi blir trengt, er det for at dere skal få trøst og frelse—den som blir virksom når dere holder ut i de samme lidelser som også vi må tåle. Og om vi blir trøstet, er det for at dere skal få trøst og frelse.
7Og vårt håp for dere står fast, for vi vet at slik dere har del i lidelsene, har dere også del i trøsten.
8For vi vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia: vi ble tyngt utover evne, så vi til og med mistet håpet om å leve.
6Men nå, da Timoteus nettopp er kommet til oss fra dere og har brakt oss det gode budskapet om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid minnes oss vel og lengter etter å se oss, slik også vi dere,
7derfor ble vi trøstet, søsken, på grunn av dere i all vår trengsel og nød ved deres tro.
16Gud være takk, som har lagt den samme iveren for dere i Titus’ hjerte.
17For han tok imot oppfordringen; ja, enda mer ivrig, gikk han av egen vilje av sted til dere.
2Og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener og vår medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og oppmuntre dere i deres tro,
3så ingen skulle la seg rokke i disse trengslene. For dere vet selv at til dette er vi bestemt.
16Må vår Herre Jesus Kristus selv og Gud, vår Far, han som har elsket oss og i sin nåde gitt oss evig trøst og et godt håp,
17trøste deres hjerter og styrke dere i all god gjerning og tale.
18Trøst derfor hverandre med disse ordene.
4Stor frimodighet har jeg overfor dere, og stor er min stolthet over dere. Jeg er fullt ut trøstet; midt i all vår trengsel flyter jeg over av glede.
5For da vi kom til Makedonia, fant kroppen vår ingen ro, men vi var trengt på alle kanter: utvendig kamper, innvendig frykt.
22Ham har jeg sendt til dere nettopp for dette, for at dere skal få vite om oss, og for at han skal oppmuntre hjertene deres.
12det vil si at vi sammen kan bli oppmuntret hos dere ved hverandres tro, både deres og min.
7For på grunn av din kjærlighet har vi stor glede og oppmuntring, fordi de helliges hjerter er blitt forfrisket ved deg, bror.
5Og ikke slik vi hadde ventet, men de gav først seg selv til Herren, og deretter til oss, etter Guds vilje.
6Derfor ba vi Titus om at han, slik han tidligere hadde begynt, også skulle fullføre denne gaven hos dere.
8Ham har jeg sendt til dere nettopp for dette, for at han skal få vite hvordan det står til med dere og oppmuntre deres hjerter.
13fikk jeg likevel ingen ro i min ånd, fordi jeg ikke fant Titus, min bror; derfor tok jeg avskjed med dem og dro videre til Makedonia.
11Som dere vet, behandlet vi hver enkelt av dere som en far sine egne barn,
19Jeg håper i Herren Jesus å kunne sende Timoteus snart til dere, så jeg også kan bli oppmuntret når jeg får vite hvordan det går med dere.
7Derfor skal dere heller tilgi og trøste ham, så ikke en slik blir oppslukt av for stor sorg.
1Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
8Vi er trengt på alle kanter, men ikke stengt inne; vi er rådville, men ikke fortvilet.
9Forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke utslått.
11Derfor: Oppmuntre hverandre og bygg hverandre opp, slik dere også gjør.
12De førte gutten bort i live og ble svært trøstet.
22Sammen med dem sendte vi også vår bror, som vi ofte og i mange forhold har funnet ivrig, og som nå er langt mer ivrig på grunn av den store tillit han har til dere.
23Når det gjelder Titus: han er min partner og medarbeider for dere; og våre brødre er menighetenes utsendinger, en ære for Kristus.
50Dette er min trøst i min nød, at ditt ord har holdt meg i live.
1Når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling hos ham, ber vi dere, søsken:
9Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse; for dere ble bedrøvet etter Guds vilje, for at dere ikke skulle lide noe tap på grunn av oss.
5Må utholdenhetens og trøstens Gud gi dere å ha det samme sinnelag mot hverandre, i samsvar med Kristus Jesus,
19For hvem er vårt håp, vår glede eller den kransen som er vår stolthet? Er det ikke nettopp dere, foran vår Herre Jesus Kristus ved hans komme?
3Jeg skrev nettopp dette for at jeg ikke, når jeg kom, skulle få sorg fra dem som jeg burde ha glede av; for jeg har den tillit til dere alle at min glede er alles glede.
6I dette jubler dere, selv om dere nå en kort tid, om det er nødvendig, har vært bedrøvet av mange slags prøvelser,
3Men den som taler profetisk, taler til mennesker til oppbyggelse, oppmuntring og trøst.
21Han som stadfester oss sammen med dere i Kristus og som har salvet oss, er Gud,
2Men etter at vi, som dere vet, hadde lidd og blitt mishandlet i Filippi, fikk vi i vår Gud frimodighet til å forkynne for dere Guds evangelium under mye motstand.
31Da de hadde lest det, gledet de seg over oppmuntringen.