Jesaja 40:1
Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
Trøst, ja, trøst mitt folk, sier deres Gud.
Trøst, ja, trøst mitt folk, sier deres Gud.
Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
Trøst, ja trøst mitt folk, sier deres Gud.
Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
Trøst, ja trøst mitt folk, sier deres Gud.
Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
Comfort, comfort my people, says your God.
Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
Trøster, trøster mit Folk, skal eders Gud sige.
Comfort ye, comfort ye my people, saith your God.
Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
Comfort, comfort my people, says your God.
Comfort ye, comfort ye my people, saith your God.
Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
Gi trøst, gi trøst til mitt folk, sier deres Gud.
Be of good chere my people, be of good chere (saieth youre God)
Comfort ye, comfort ye my people, will your God say.
Comfort my people O ye prophetes comfort my people, saith your God,
¶ Comfort ye, comfort ye my people, saith your God.
Comfort you, comfort you my people, says your God.
Comfort ye, comfort ye, My people, saith your God.
Comfort ye, comfort ye my people, saith your God.
Comfort ye, comfort ye my people, saith your God.
Give comfort, give comfort, to my people, says your God.
"Comfort, comfort my people," says your God.
The Lord Returns to Jerusalem“Comfort, comfort my people,” says your God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne: Hennes stridstid er fullført, hennes skyld er sonet. Fra Herrens hånd har hun fått dobbelt for alle sine synder.
3En røst roper: Rydd i ørkenen vei for Herren, jevn i ødemarken en hovedvei for vår Gud.
4Hver dal skal heves, hvert fjell og hver høyde senkes. Det krokete skal bli til sletteland, og de ulendte stedene til en slette.
5Da skal Herrens herlighet bli åpenbart, og alle mennesker skal se den sammen. For Herrens munn har talt.
9Stig opp på et høyt fjell, Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft den, vær ikke redd! Si til byene i Juda: Se, deres Gud!
10Se, Herren Gud kommer med kraft, hans arm hersker for ham. Se, hans lønn er med ham, hans belønning går foran ham.
11Som en gjeter skal han gjete sin flokk; med sin arm samler han lammene og bærer dem i sin favn. De som har lam, leder han varsomt.
9Bryt ut i jubel og syng sammen, Jerusalems ruiner! For Herren har trøstet sitt folk, han har forløst Jerusalem.
13Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; i Jerusalem skal dere få trøst.
13Jubel, dere himler, og gled deg, jord! Bryt ut i jubel, dere fjell! For Herren har trøstet sitt folk og viser barmhjertighet mot sine nødlidende.
3For Herren trøster Sion, han trøster alle hennes ruiner. Han gjør ørkenen hennes lik Eden og ødemarken hennes som Herrens hage. Der skal glede og fryd finnes, takk og sang.
4Lytt til meg, mitt folk, og gi øre til meg, mitt folkeslag! For undervisning går ut fra meg, og min rett gjør jeg til lys for folkene.
1Herren Guds ånd er over meg, for Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de fattige. Han har sendt meg for å forbinde dem som har et knust hjerte, for å utrope frihet for fangene og løslatelse for de bundne.
2For å utrope et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, for å trøste alle som sørger.
14Og det skal sies: Bygg opp, bygg opp! Rydd veien! Fjern snublesteinen fra mitt folks vei!
1Rop av full hals, hold ikke tilbake! Løft stemmen din som et horn, og forkynn for mitt folk deres lovbrudd, for Jakobs hus deres synder.
22Men se, det blir en rest igjen der, noen som slipper unna – sønner og døtre. De kommer ut til dere, og dere skal se deres ferd og deres gjerninger. Da skal dere bli trøstet over den ulykken jeg har ført over Jerusalem, over alt det jeg har ført over den.
23De skal trøste dere når dere får se deres ferd og deres gjerninger. Da skal dere forstå at jeg ikke uten grunn har gjort alt jeg har gjort med den, sier Herren Gud.
7Hvor vakre de er på fjellene, føttene til den som kommer med godt budskap og forkynner fred, som bærer bud om noe godt og forkynner frelse, som sier til Sion: Din Gud er konge.
10Gled dere med Jerusalem og fryd dere over henne, alle som elsker henne! Juble med henne, alle som sørger over henne,
19Du folk som bor på Sion, i Jerusalem: Du skal ikke gråte mer. Han er nådig mot deg når du roper; så snart han hører, svarer han deg.
3Styrk de slappe hender, gjør de vaklende knærne sterke.
4Si til dem som er urolige i hjertet: Vær sterke, frykt ikke! Se, deres Gud kommer med hevn, Guds gjengjeldelse. Han kommer selv og frelser dere.
4Så sier Herren, min Gud: Vokt den flokken som er bestemt for slakt.
13Herren svarte engelen som talte med meg med gode, trøstefulle ord.
10Gå, gå gjennom portene! Rydd vei for folket! Bygg opp, bygg opp veien! Rensk den for stein! Reis et banner for folkene!
1Herrens ord kom til meg:
1Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herren, for du var harm på meg; men vreden din vendte seg bort, og du trøstet meg.
4Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg; la meg gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen som har rammet mitt folk.
1Herrens ord kom til meg:
1Se, min tjener som jeg støtter, min utvalgte, i ham har jeg min glede. Jeg har lagt min Ånd på ham, han skal føre retten ut til folkene.
4Han trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud.
17Rop også: Så sier Herren, Allhærs Gud: Byene mine skal igjen flomme over av velstand; Herren skal igjen trøste Sion og igjen velge Jerusalem.
4Da kom Herrens ord til Jesaja:
1Hør det ordet som HERREN har talt til dere, Israels hus.
12Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du som frykter et menneske som skal dø, et menneskebarn som blir som gress?
14Bryt ut i jubel, Sions datter! Rop av glede, Israel! Gled deg og fryd deg av hele ditt hjerte, Jerusalems datter!
4Som det står skrevet i boken med profeten Jesajas ord: En røst roper i ødemarken: Gjør veien klar for Herren, gjør stiene rette for ham.
18Hans veier har jeg sett, men jeg vil helbrede ham og lede ham, og jeg vil gi trøst, ja trøst til ham og til dem som sørger over ham.
4Dette er ordene Herren talte til Israel og til Juda:
1Herrens ord kom til meg:
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør ordet fra Herren, Allhærs Gud.
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
9Herrens ord kom til meg og sa:
7For så sier Herren: Syng av glede for Jakob, rop høyt i spissen for folkene! La det bli hørt, pris og si: «Frels ditt folk, Herre, Israels rest!»
19To ting har rammet deg; hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og sammenbrudd, sult og sverd – hvem trøster deg?
14Jeg vil mette prestene med overflod, og mitt folk skal bli fylt av min godhet, sier Herren.
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
16Over dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte fra meg er en trøster som kan gi min sjel nytt liv. Mine barn er øde, for fienden har fått overtaket.
27Jeg var den første som sa til Sion: Se, der er de! Til Jerusalem gir jeg en som bringer godt budskap.