2 Korinterbrev 7:12
Så om jeg også skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, heller ikke for den som ble gjort urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar for dere for Guds ansikt.
Så om jeg også skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, heller ikke for den som ble gjort urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar for dere for Guds ansikt.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, heller ikke for den som led urett, men for at vår omsorg for dere for Guds ansikt skulle bli åpenbar for dere.
Så, om jeg også skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett og heller ikke for den som ble gjort urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar hos dere, for Guds ansikt.
Selv om jeg skrev til dere, var det altså ikke for hans skyld som gjorde urett, heller ikke for hans skyld som led urett, men for at vår omsorg for dere skulle bli åpenbar for dere i Guds åsyn.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for hans skyld som hadde gjort urett, eller for hans skyld som hadde lidt urett, men for at vår omsorg for dere i Guds øyne skal bli åpenbart for dere.
Så derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke for han som hadde gjort urett mot dere, eller for han som ble urettferdig behandlet, men for at dere skulle forstå hvor mye vi brenner for dere foran Gud.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke på grunn av ham som hadde gjort urett, eller for ham som led urett, men for at vår omsorg for dere i Guds nærvær skulle framstå for dere.
Derfor, da jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, heller ikke for den som led urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar for dere for Guds åsyn.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for hans skyld som hadde gjort den urett, heller ikke for hans skyld som hadde lidd uretten, men for å vise vår omsorg for dere for Gud.
Så om jeg også skrev til dere, var det ikke for hans skyld som gjorde urett, eller for hans skyld som led urett, men for å vise dere vår iver for dere i Guds nærvær.
Så selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for hans skyld som hadde gjort urett, heller ikke for hans skyld som led urett, men for at vår omsorg for dere for Guds åsyn skulle bli åpenbar for dere.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for den skyld den som begikk urett, eller for den som led urett, men for at vår omsorg for dere for Gud skulle tydeliggjøres.
Selv om jeg skrev til dere, var det ikke på grunn av ham som hadde gjort urett, heller ikke på grunn av ham som ble rammet av uretten, men for at deres iver for oss skulle bli åpenbar for dere selv, for Guds ansikt.
Selv om jeg skrev til dere, var det ikke på grunn av ham som hadde gjort urett, heller ikke på grunn av ham som ble rammet av uretten, men for at deres iver for oss skulle bli åpenbar for dere selv, for Guds ansikt.
Så selv om jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, og heller ikke for den som ble utsatt for urett, men for å åpenbare for dere vår iver for dere foran Gud.
So even though I wrote to you, it was not for the sake of the one who did the wrong or for the sake of the one who was wronged, but to reveal to you, in the sight of God, your earnestness on our behalf.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, eller for den som led urett, men for å åpenbare for dere ivrigheten vår for dere for Guds åsyn.
Derfor, naar jeg og skrev eder til, saa var det ikke for dens Skyld, som gjorde Uret, ikke heller for dens Skyld, som led Uret, men paa det at vor Iver for eder skulde blive aabenbar hos eder for Guds Aasyn.
Wherefore, though I wrote unto you, I did it not for his cause that had done the wrong, nor for his cause that suffered wrong, but that our care for you in the sight of God might appear unto you.
Derfor, da jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for den som hadde gjort urett, eller for den som hadde lidt urett, men for at vår omsorg for dere i Guds øyne skulle bli åpenbar for dere.
Therefore, though I wrote to you, I did not do it for the sake of him who had done the wrong, nor for the sake of him who suffered wrong, but that our care for you in the sight of God might appear to you.
Wherefore, though I wrote unto you, I did it not for his cause that had done the wrong, nor for his cause that suffered wrong, but that our care for you in the sight of God might appear unto you.
Så selv om jeg skrev til dere, skrev jeg ikke for hans skyld som gjorde urett, eller for hans skyld som led urett, men for å avsløre deres iver for oss for Guds åsyn.
Om jeg så skrev til dere, var det ikke for hans skyld som gjorde urett, heller ikke for hans skyld som led urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbart for dere for Guds åsyn.
Så selv om jeg skrev til dere, skrev jeg ikke for hans skyld som gjorde urett, eller for hans skyld som led urett, men for at dere kunne åpenbare deres iver for oss for Guds åsyn.
Så selv om jeg sendte dere et brev, var det ikke bare for den mannen som gjorde urett, eller for den som det ble gjort urett mot, men for at deres sanne omsorg for oss skulle bli klar for Gud.
Wherfore though I wrote vnto you I did it not for his cause that did hurte nether for his cause that was hurte: but that oure good mynde whych we have towarde you in the sight of god myght appere vnto you.
Wherfore though I wrote vnto you, yet is it not done for his cause that dyd hurte, nether for his cause that was hurte, but that youre diligence (which ye haue for vs in the sighte of God) mighte be manifest wt you.
Wherefore, though I wrote vnto you, I did not it for his cause that had done the wrong, neither for his cause that had the iniurie, but that our care toward you in the sight of God might appeare vnto you.
Wherefore, though I wrote vnto you, I dyd it not for his cause that had done the hurt, neither for his cause that was hurt: but that your good minde to vswarde myght appeare among you in the syght of God.
¶ Wherefore, though I wrote unto you, [I did it] not for his cause that had done the wrong, nor for his cause that suffered wrong, but that our care for you in the sight of God might appear unto you.
So although I wrote to you, I wrote not for his cause that did the wrong, nor for his cause that suffered the wrong, but that your earnest care for us might be revealed in you in the sight of God.
If, then, I also wrote to you -- not for his cause who did wrong, nor for his cause who did suffer wrong, but for our diligence in your behalf being manifested unto you before God --
So although I wrote unto you, I `wrote' not for his cause that did the wrong, nor for his cause that suffered the wrong, but that your earnest care for us might be made manifest unto you in the sight of God.
So although I wrote unto you, I [wrote] not for his cause that did the wrong, nor for his cause that suffered the wrong, but that your earnest care for us might be made manifest unto you in the sight of God.
So though I sent you a letter, it was not only because of the man who did the wrong, or because of him to whom the wrong was done, but so that your true care for us might be made clear in the eyes of God.
So although I wrote to you, I wrote not for his cause that did the wrong, nor for his cause that suffered the wrong, but that your earnest care for us might be revealed in you in the sight of God.
So then, even though I wrote to you, it was not on account of the one who did wrong, or on account of the one who was wronged, but to reveal to you your eagerness on our behalf before God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Se, nettopp dette, at dere ble bedrøvet etter Guds vilje—hvilken iver har det virket i dere, ja, også et forsvar, ja, indignasjon, ja, frykt, ja, lengsel, ja, glød, ja, straff! I alt har dere vist at dere er rene i denne saken.
13For hva er det dere har vært dårligere stilt med enn de andre menighetene, annet enn at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne urett!
14Se, for tredje gang står jeg klar til å komme til dere. Og jeg vil ikke være til byrde. For jeg søker ikke det som er deres, men dere. For det er ikke barna som skal legge opp for foreldrene, men foreldrene for barna.
7og ikke bare ved hans komme, men også ved den trøsten han hadde fått hos dere. Han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg og deres iver for meg, så jeg gledet meg enda mer.
8For om jeg enn gjorde dere sorg med brevet, angrer jeg ikke, selv om jeg en tid angret; jeg ser jo at det brevet gjorde dere sorg, om enn bare for en stund.
9Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse; for dere ble bedrøvet etter Guds vilje, for at dere ikke skulle lide noe tap på grunn av oss.
2For dersom jeg gjør dere sorg, hvem kan da gjøre meg glad, om ikke den som jeg har gjort sorg?
3Jeg skrev nettopp dette for at jeg ikke, når jeg kom, skulle få sorg fra dem som jeg burde ha glede av; for jeg har den tillit til dere alle at min glede er alles glede.
4For av stor trengsel og hjertets angst skrev jeg til dere, med mange tårer; ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle kjenne den kjærligheten jeg har i overmål til dere.
5Hvis noen har voldt sorg, er det ikke meg han har voldt sorg, men til en viss grad — for ikke å være for hard — dere alle.
13Derfor er vi blitt trøstet. Men enda mer gledet vi oss over Titus’ glede, fordi hans ånd er blitt forfrisket ved dere alle.
14For om jeg så har rost dere overfor ham, ble jeg ikke gjort til skamme. Slik som alt vi har sagt til dere, var sant, slik viste også vår ros over dere til Titus seg å være sann.
15Og hans hengivenhet for dere blir bare sterkere, når han minnes alles lydighet, hvordan dere tok imot ham med frykt og beven.
16Jeg gleder meg over at jeg i alt kan ha tillit til dere.
2Gi oss rom i hjertene deres! Vi har ikke gjort noen urett, vi har ikke ødelagt noen, vi har ikke utnyttet noen.
3Jeg sier dette ikke for å dømme dere; for jeg har sagt det før: Vi har dere i våre hjerter, så vi vil både dø og leve sammen med dere.
4Stor frimodighet har jeg overfor dere, og stor er min stolthet over dere. Jeg er fullt ut trøstet; midt i all vår trengsel flyter jeg over av glede.
7Derfor skal dere heller tilgi og trøste ham, så ikke en slik blir oppslukt av for stor sorg.
8Derfor ber jeg dere bekrefte kjærligheten deres til ham.
9For også av denne grunn skrev jeg: for å prøve dere, om dere er lydige i alt.
10Den dere tilgir noe, tilgir også jeg. For det jeg har tilgitt — om jeg har tilgitt noe — har jeg gjort for deres skyld, i Kristi nærvær.
17Utnyttet jeg dere på noen måte gjennom en av dem jeg har sendt til dere?
18Jeg ba Titus, og jeg sendte også broren med ham. Utnyttet ikke Titus dere? Vandret vi ikke i samme ånd? Gikk vi ikke i de samme spor?
19Dere mener vel igjen at vi forsvarer oss overfor dere? Foran Gud, i Kristus, taler vi; men alt, mine kjære, er til deres oppbyggelse.
12Vi anbefaler ikke oss selv for dere på nytt, men gir dere en anledning til å rose dere av oss, så dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
7For på grunn av din kjærlighet har vi stor glede og oppmuntring, fordi de helliges hjerter er blitt forfrisket ved deg, bror.
8Derfor kunne jeg i Kristus med stor frimodighet pålegge deg det som er rett,
10Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte, for at jeg, når jeg er til stede, ikke skal måtte opptre strengt, i tråd med den myndighet Herren har gitt meg til å bygge opp og ikke rive ned.
12For dette er vår ros, samvittighetens vitnesbyrd: at vi har opptrådt i verden—og enda mer overfor dere—i enkelhet og i oppriktighet fra Gud, ikke med kjødelig visdom, men i Guds nåde.
13Det er ikke meningen at andre skal ha lettelse og dere trengsel, men at det skal være likhet.
7Eller gjorde jeg en synd ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyet, fordi jeg forkynte Guds evangelium for dere uten betaling?
11Hvorfor? Fordi jeg ikke elsker dere? Gud vet det.
12Men det jeg gjør, vil jeg også gjøre, for å ta fra dem som vil ha en anledning, enhver anledning, så de i det de roser seg av, kan bli funnet å være som vi.
8For selv om jeg også skulle rose meg mer av den myndigheten vår, som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til nedbrytelse for dere, skal jeg ikke bli til skamme.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg skremmer dere med brevene mine.
20Vi gjør dette for å unngå at noen skal kunne laste oss for denne rike gaven som blir forvaltet av oss.
21For vi legger vinn på å gjøre det som er godt og rett, ikke bare for Herrens ansikt, men også for menneskers.
7derfor ble vi trøstet, søsken, på grunn av dere i all vår trengsel og nød ved deres tro.
24Vis dem derfor beviset på deres kjærlighet og på vår ros over dere, for dem og foran menighetene.
18Og har han gjort deg urett eller skylder deg noe, så før det opp på min konto.
7Allerede det at dere har søksmål mot hverandre, er egentlig et nederlag for dere. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor lar dere dere ikke heller bedra?
10Jeg har tillit til dere i Herren at dere ikke vil mene noe annet; men den som forvirrer dere, hvem han enn er, skal bære sin dom.
23Men jeg kaller Gud til vitne over min sjel: Det var for å skåne dere at jeg ikke kom igjen til Korint.
1Når det gjelder hjelpen til de hellige, er det overflødig at jeg skriver til dere.
7Vi ber til Gud at dere ikke skal gjøre noe ondt—ikke for at vi skal framstå som godkjente, men for at dere skal gjøre det gode, om så vi skulle være som underkjente.
8Jeg sier ikke dette som en befaling, men for gjennom andres iver å prøve ektheten av deres kjærlighet.
7Det er rett at jeg tenker slik om dere alle, for jeg har dere i mitt hjerte. Både i mine lenker og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet, er dere alle med meg delaktige i nåden.
10Jeg gledet meg stort i Herren over at dere endelig igjen lot omsorgen for meg blomstre opp; dere hadde jo omsorg, men manglet anledning.
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere oss selv til forbilde, så dere kunne etterligne oss.
16Gud være takk, som har lagt den samme iveren for dere i Titus’ hjerte.