2 Korinterbrev 7:11
Se, nettopp dette, at dere ble bedrøvet etter Guds vilje—hvilken iver har det virket i dere, ja, også et forsvar, ja, indignasjon, ja, frykt, ja, lengsel, ja, glød, ja, straff! I alt har dere vist at dere er rene i denne saken.
Se, nettopp dette, at dere ble bedrøvet etter Guds vilje—hvilken iver har det virket i dere, ja, også et forsvar, ja, indignasjon, ja, frykt, ja, lengsel, ja, glød, ja, straff! I alt har dere vist at dere er rene i denne saken.
Se nettopp dette, at dere ble bedrøvet på Guds vis: hvilket alvor det skapte i dere, ja, hvilken renvasking, ja, hvilken harme, ja, hvilken frykt, ja, hvilken inderlig lengsel, ja, hvilken iver, ja, hvilket ønske om rettferdig oppgjør! I alt har dere vist at dere står rene i denne saken.
For se: Nettopp dette at dere ble bedrøvet etter Guds vilje – hvilken iver det har virket i dere, ja, hvilken renvasking, ja, hvilken harme, ja, hvilken frykt, ja, hvilken lengsel, ja, hvilken brennende iver, ja, hvilket oppgjør! I alt har dere vist at dere er uten skyld i denne saken.
For se, nettopp dette at dere ble bedrøvet etter Guds vilje, hvilken iver det virket i dere, ja, forsvar, ja, harme, ja, frykt, ja, lengsel, ja, nidkjærhet, ja, straff! I alt har dere vist dere rene i denne saken.
Se, for se dette samme, at dere ble sorgfulle på en guddommelig måte, hvilken iver det har produsert i dere, ja, hva forsvar, hva harme, ja, hva frykt, ja, hva brennende lengsel, ja, hva iver, ja, hva hevn! I alle ting har dere vist dere selv være rene i denne saken.
Se, dette er hva Guds sorg har skapt i dere: en lengsel etter rettferdighet, indignasjon, frykt, lengsel, iver og straff! I alt har dere vist dere å være rene i denne saken.
Se nå, dette samme, at dere sorget på en guddommelig måte, hva iver det fremkalte i dere, hva renhet, hva indignasjon, hva frykt, hva ivrig ønske, hva iver, hva gjengjeld! I alle ting har dere vist dere klare i denne saken.
For se, nettopp dette at dere ble bedrøvet etter Guds vilje, hvilken iver det har virket i dere! Ja, forsvar, ja, opprørthet, ja, frykt, ja, lengsel, ja, iver, ja, irettesettelse! I alt har dere vist at dere er rene i denne saken.
For se, selv denne ting, at dere var bedrøvet på gudelig vis, hva iver det virket i dere, ja, hva forsvar, ja, hva vrede, ja, hva frykt, ja, hva lengsel, ja, hva nidkjærhet, ja, hva hevn! I alle ting har dere bevist dere selv å være klare i denne saken.
Se, hva denne bedrøvelsen etter Guds vilje har ført til hos dere: Hva alvor, ja, hvilken forsvarstale, hvilken forargelse, hvilken frykt, hvilken lengsel, hvilken iver, hvilken rettferdig sinne! På alle måter har dere vist at dere er uskyldige i denne saken.
For se, denne samme bedrøvelse etter Guds vilje, hvor mye iver det vekket i dere, ja, hvilken renselse av dere selv, ja, hvilken indignasjon, ja, hvilken frykt, ja, hvilken lengsel, ja, hvilken nidkjærhet, ja, hvilken rettferdighet! I alt har dere vist dere å være uskyldige i denne saken.
Se, dette samme viser at dere sørget på en gudfryktig måte – hvilken omhu det skapte i dere, hvilken renselse, hvilken oppriktig indignasjon, hvilken frykt, hvilket intenst ønske, hvilken iver og til og med hvilket hevn! I alt har dere vist at dere er rene i denne saken.
Se, nettopp dette at dere ble bedrøvet etter Guds sinn — hvor stor iver det har skapt hos dere, ja, hvilket forsvar, hvilken harme over synden, hvilken frykt, hvilken lengsel, hvilken nidkjærhet, ja, hvilken vilje til å sette alt i rette stand! På alle måter har dere vist at dere står rene i denne saken.
Se, nettopp dette at dere ble bedrøvet etter Guds sinn — hvor stor iver det har skapt hos dere, ja, hvilket forsvar, hvilken harme over synden, hvilken frykt, hvilken lengsel, hvilken nidkjærhet, ja, hvilken vilje til å sette alt i rette stand! På alle måter har dere vist at dere står rene i denne saken.
Se, hva denne bedrøvelsen etter Guds vilje har gjort med dere! Hvilken alvor, hvilken rettferdighet, hvilken harme, hvilken frykt, hvilken lengsel, hvilken iver, hvilken straff. I alt dette har dere vist dere uskyldige i denne saken.
See what earnestness this godly sorrow has produced in you! What eagerness to clear yourselves, what indignation, what fear, what longing, what zeal, what readiness to see justice done! At every point you have proved yourselves to be pure in this matter.
For se, denne samme bedrøvelsen etter Guds vilje, hvilken alvor, ja, forsvar, ja, harme, ja, frykt, ja, lengsel, ja, iver, ja, rettferdighet det virket hos dere! I alle ting har dere vist dere å være ren i denne saken.
Thi see, just dette, at I bleve bedrøvede efter Gud, hvilken Iver virkede det i eder! ja Forsvar, ja Fortørnelse, ja Frygt, ja Længsel, ja Nidkjærhed, ja Revselse! i Alt beviste I, at I vare rene i Henseende til den Gjerning.
For behold this selfsame thing, that ye sorrowed after a godly sort, what carefulness it wrought in you, yea, what clearing of yourselves, yea, what indignation, yea, what fear, yea, what vehement desire, yea, what zeal, yea, what revenge! In all things ye have approved yourselves to be clear in this matter.
Se nemlig hvordan det at dere ble bedrøvet på gudelig vis, har ført til omhu og renhet hos dere, ja, hvilken indignasjon, ja, hvilken frykt, ja, hvilken ivrig lengsel, ja, hvilken nidkjærhet, ja, hvilken hevn! I alt har dere vist dere å være rene i denne saken.
For observe this very thing, that you sorrowed in a godly manner, what diligence it produced in you, yes, what clearing of yourselves, yes, what indignation, yes, what fear, yes, what vehement desire, yes, what zeal, yes, what vindication! In all things you have proved yourselves to be clear in this matter.
For behold this selfsame thing, that ye sorrowed after a godly sort, what carefulness it wrought in you, yea, what clearing of yourselves, yea, what indignation, yea, what fear, yea, what vehement desire, yea, what zeal, yea, what revenge! In all things ye have approved yourselves to be clear in this matter.
For se, den samme gudfryktige sorgen, hvilken flid den har virket i dere, ja, hvilket forsvar, indignasjon, frykt, lengsel, iver og hevn! I alt har dere vist dere rene i denne sak.
Se, denne samme ting - at dere ble sorgfulle etter Guds vilje - hvor mye iver har det ikke virket i dere! Men forsvar, men harme, men frykt, men lengsel, men iver, men straff; i alt har dere vist at dere er rene i saken.
For se, det samme at dere ble bedrøvet etter Guds vilje, hvilken iver det virket i dere, ja, hvilken renvaskelse av dere selv, ja, hvilken harme, ja, hvilken frykt, ja, hvilken lengsel, ja, hvilken iver, ja, hvilken gjengjeldelse! I alt viste dere at dere var rene i saken.
For dere ser hvilken omsorg deres sorg for Gud skapte i dere, hva slags renselse, hvilken vrede mot synd, hvilken frykt, hvilken lengsel, hvilket alvor, hvilken straff. I alt har dere vist at dere er fri fra synd i denne saken.
For behold, this selfsame thing, that ye were made sorry after a godly sort, what earnest care it wrought in you, yea what clearing of yourselves, yea what indignation, yea what fear, yea what longing, yea what zeal, yea what avenging! In everything ye approved yourselves to be pure in the matter.
For behold this selfsame thing, that ye sorrowed after a godly sort, what carefulness it wrought in you, yea, what clearing of yourselves, yea, what indignation, yea, what fear, yea, what vehement desire, yea, what zeal, yea, what revenge! In all things ye have approved yourselves to be clear in this matter.
Beholde what diligence this godly sorowe that ye toke hath wrought in you: yee it caused you to cleare youre selves. It caused indignacion it caused feare yt caused desyre it caused a fervent mynde it caused punysshment. For in all thynges ye have shewed youreselues that ye were cleare in that matter.
Beholde, where as ye haue had godly sorowe, what diligence hath it wrought in you? Yee a sufficiet answere, displeasure, feare, desyre, a feruet mynde, punyshment. For in all poyntes ye haue shewed youre selues, that ye are cleare in that matter.
For beholde, this thing that ye haue bene godly sory, what great care it hath wrought in you: yea, what clearing of yourselues: yea, what indignation: yea, what feare: yea, howe great desire: yea, what a zeale: yea, what reuenge: in all things ye haue shewed your selues, that ye are pure in this matter.
For beholde this thing, what carefulnesse this godly sorow that ye toke, hath wrought in you: yea what clearing of your selues, yea what indignation, yea what feare, yea what vehemet desire, yea what zeale, yea what punishment. For in all thynges ye haue shewed your selues that ye were cleare in ye matter.
For behold this selfsame thing, that ye sorrowed after a godly sort, what carefulness it wrought in you, yea, [what] clearing of yourselves, yea, [what] indignation, yea, [what] fear, yea, [what] vehement desire, yea, [what] zeal, yea, [what] revenge! In all [things] ye have approved yourselves to be clear in this matter.
For behold, this same thing, that you were made sorry in a godly way, what earnest care it worked in you. Yes, what defense, indignation, fear, longing, zeal, and vengeance! In everything you demonstrated yourselves to be pure in the matter.
for, lo, this same thing -- your being made sorry toward God -- how much diligence it doth work in you! but defence, but displeasure, but fear, but longing desire, but zeal, but revenge; in every thing ye did approve yourselves to be pure in the matter.
For behold, this selfsame thing, that ye were made sorry after a godly sort, what earnest care it wrought in you, yea what clearing of yourselves, yea what indignation, yea what fear, yea what longing, yea what zeal, yea what avenging! In everything ye approved yourselves to be pure in the matter.
For behold, this selfsame thing, that ye were made sorry after a godly sort, what earnest care it wrought in you, yea what clearing of yourselves, yea what indignation, yea what fear, yea what longing, yea what zeal, yea what avenging! In everything ye approved yourselves to be pure in the matter.
For you see what care was produced in you by this very sorrow of yours before God, what clearing of yourselves, what wrath against sin, what fear, what desire, what serious purpose, what punishment. In everything you have made it clear that you are free from sin in this business.
For behold, this same thing, that you were made sorry in a godly way, what earnest care it worked in you. Yes, what defense, indignation, fear, longing, zeal, and vengeance! In everything you demonstrated yourselves to be pure in the matter.
For see what this very thing, this sadness as God intended, has produced in you: what eagerness, what defense of yourselves, what indignation, what alarm, what longing, what deep concern, what punishment! In everything you have proved yourselves to be innocent in this matter.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7og ikke bare ved hans komme, men også ved den trøsten han hadde fått hos dere. Han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg og deres iver for meg, så jeg gledet meg enda mer.
8For om jeg enn gjorde dere sorg med brevet, angrer jeg ikke, selv om jeg en tid angret; jeg ser jo at det brevet gjorde dere sorg, om enn bare for en stund.
9Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse; for dere ble bedrøvet etter Guds vilje, for at dere ikke skulle lide noe tap på grunn av oss.
10For sorgen etter Guds vilje virker en omvendelse som fører til frelse, og som det ikke er noe å angre på; men verdens sorg fører til død.
12Så om jeg også skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, heller ikke for den som ble gjort urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar for dere for Guds ansikt.
13Derfor er vi blitt trøstet. Men enda mer gledet vi oss over Titus’ glede, fordi hans ånd er blitt forfrisket ved dere alle.
1Siden vi altså har disse løftene, mine kjære, la oss rense oss fra all urenhet i kropp og ånd og fullende helligheten i gudsfrykt.
2Gi oss rom i hjertene deres! Vi har ikke gjort noen urett, vi har ikke ødelagt noen, vi har ikke utnyttet noen.
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft, i Den hellige ånd og med full overbevisning. Dere vet jo hvordan vi opptrådte hos dere, for deres skyld.
6Og dere ble våre etterfølgere og Herrens, da dere tok imot ordet under stor trengsel, og med Den hellige ånds glede.
7Slik ble dere forbilder for alle de troende i Makedonia og Akaia.
4Derfor roser vi oss av dere i Guds menigheter for deres utholdenhet og tro under alle de forfølgelser og trengsler dere tåler.
5Dette er et tegn på Guds rettferdige dom, at dere skal regnes verdige til Guds rike, som dere også lider for.
6For det er jo rett hos Gud å gjengjelde med trengsel dem som plager dere,
2Likevel er dere oppblåste; dere skulle tvert imot ha sørget, så den som har gjort dette, kunne bli fjernet fra deres midte.
12For dette er vår ros, samvittighetens vitnesbyrd: at vi har opptrådt i verden—og enda mer overfor dere—i enkelhet og i oppriktighet fra Gud, ikke med kjødelig visdom, men i Guds nåde.
6I dette jubler dere, selv om dere nå en kort tid, om det er nødvendig, har vært bedrøvet av mange slags prøvelser,
15Og hans hengivenhet for dere blir bare sterkere, når han minnes alles lydighet, hvordan dere tok imot ham med frykt og beven.
16Jeg gleder meg over at jeg i alt kan ha tillit til dere.
2For dersom jeg gjør dere sorg, hvem kan da gjøre meg glad, om ikke den som jeg har gjort sorg?
3Jeg skrev nettopp dette for at jeg ikke, når jeg kom, skulle få sorg fra dem som jeg burde ha glede av; for jeg har den tillit til dere alle at min glede er alles glede.
4For av stor trengsel og hjertets angst skrev jeg til dere, med mange tårer; ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle kjenne den kjærligheten jeg har i overmål til dere.
5Hvis noen har voldt sorg, er det ikke meg han har voldt sorg, men til en viss grad — for ikke å være for hard — dere alle.
6For en slik person er denne straffen fra flertallet tilstrekkelig.
7Derfor skal dere heller tilgi og trøste ham, så ikke en slik blir oppslukt av for stor sorg.
5Men ved din hardhet og ditt ubotferdige hjerte hoper du opp vrede over deg selv til vredens dag, når Guds rettferdige dom blir åpenbart.
4Stor frimodighet har jeg overfor dere, og stor er min stolthet over dere. Jeg er fullt ut trøstet; midt i all vår trengsel flyter jeg over av glede.
9For også av denne grunn skrev jeg: for å prøve dere, om dere er lydige i alt.
11Når vi altså kjenner Herrens frykt, overbeviser vi mennesker; for Gud er vi blitt åpenbare, og jeg håper at vi også er det i deres samvittigheter.
12Vi anbefaler ikke oss selv for dere på nytt, men gir dere en anledning til å rose dere av oss, så dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
21Jeg er redd for at når jeg kommer igjen, vil min Gud ydmyke meg hos dere, og at jeg må sørge over mange av dem som tidligere har syndet og ikke har omvendt seg fra den urenhet, utukt og utskeielse de har drevet med.
13For hva er det dere har vært dårligere stilt med enn de andre menighetene, annet enn at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne urett!
10Dere er vitner, og det er Gud også, på hvor fromt, rett og klanderfritt vi oppførte oss overfor dere som tror.
11Slik var noen av dere. Men dere ble vasket rene, dere ble helliget, dere ble rettferdiggjort i Herren Jesu navn og ved vår Guds Ånd.
7Men, slik dere er rike på alt – i tro, i tale, i kunnskap, i all iver og i den kjærligheten dere har til oss – så vær også rike i denne gaven.
14For dere, brødre, ble etterfølgere av Guds menigheter i Judea i Kristus Jesus; dere led nemlig det samme av deres egne landsmenn som de led av jødene,
7For på grunn av din kjærlighet har vi stor glede og oppmuntring, fordi de helliges hjerter er blitt forfrisket ved deg, bror.
6Og vi står beredt til å straffe all ulydighet når deres lydighet er blitt fullført.
22Omvend deg derfor fra denne ondskapen din og be Gud, så kanskje denne tanken i hjertet ditt blir tilgitt deg.
23For jeg ser at du er full av bitterhet og bundet av urett.
22Nå som dere, ved Ånden, i lydighet mot sannheten har renset deres sjeler til oppriktig søskenkjærlighet, elsk hverandre inderlig av et rent hjerte.
2For midt i stor prøvelse og trengsel rant deres overstrømmende glede og dype fattigdom over i rik gavmildhet.
4Derfor undrer de seg over at dere ikke lenger løper med dem ut i den samme flom av utskeielser, og de spotter dere.
5Derfor fant jeg det nødvendig å be brødrene om å dra i forveien til dere og ordne på forhånd den gaven dere tidligere har lovt, så den kan være klar som en velsignelse og ikke som gjerrighet.
14Derfor, mine kjære, mens dere venter på dette, legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte og i fred hos ham.
7I alt skal du vise deg selv som et forbilde i gode gjerninger; i læren: uforfalskethet, verdighet og renhet.
9For de forteller selv om den mottakelsen vi fikk hos dere, og hvordan dere vendte dere til Gud fra avgudene for å tjene den levende og sanne Gud,
6i renhet, i kunnskap, i tålmodighet, i godhet, i Den hellige ånd, i oppriktig kjærlighet,
19Dere mener vel igjen at vi forsvarer oss overfor dere? Foran Gud, i Kristus, taler vi; men alt, mine kjære, er til deres oppbyggelse.
7For dere vet selv hvordan dere skal følge vårt eksempel: Vi levde ikke i lediggang hos dere.