2 Korinterbrev 8:2
For midt i stor prøvelse og trengsel rant deres overstrømmende glede og dype fattigdom over i rik gavmildhet.
For midt i stor prøvelse og trengsel rant deres overstrømmende glede og dype fattigdom over i rik gavmildhet.
For under stor trengsel ble deres overstrømmende glede og dype fattigdom til rikdom i gavmildhet.
For i stor prøvelse har deres overstrømmende glede og deres dype fattigdom flommet over i rikdom på gavmildhet.
at under en stor prøvelse av trengsel har deres overstrømmende glede og dype fattigdom strømmet over i en rikdom av gavmildhet.
For i en stor prøvelse av affisjon overstrømmet deres glede og dyp fattigdom til rikdommen i deres generøsitet.
For i stor prøvelse av trengsel har gleden deres vært en overflod som har beriket dem, selv i dyp fattigdom.
Hvordan de, midt i en stor lidelse, har opplevd glede i overflod, og til tross for dyp fattigdom, har vist stor gavmildhet.
Til tross for at de ble sterkt prøvd med trengsler, ble deres overstrømmende glede og deres dype fattigdom til en overflod i rikdom hos dem av ren velvilje.
hvordan deres store prøvelse av trengsel, deres overflod av glede og deres dype fattigdom strømmet over til rikdom på deres frikostighet.
For i den dype prøvelse av trengsel har deres overflod av glede og deres dype fattigdom strømmet over i rikdom på gavmildhet.
Hvordan de, til tross for store prøvelser og trengsler, hadde en overflod av glede, og deres dype fattigdom resulterte i rikdom av deres gavmildhet.
For under en stor prøvelse, midt i stor motgang, overgikk gleden deres og deres dype fattigdom til den rike uttrykk for deres raushet.
Hvordan de midt i en hard prøvelse og stor nød, med overstrømmende glede og dyp fattigdom, rikelig har vist sin generøsitet.
Hvordan de midt i en hard prøvelse og stor nød, med overstrømmende glede og dyp fattigdom, rikelig har vist sin generøsitet.
For under stor prøvelse var deres overflod av glede og deres dype fattigdom til en rikdom av oppriktighet.
In the midst of a severe trial brought by affliction, their overflowing joy and their deep poverty overflowed into abundant generosity.
For i en stor prøvelse under trengsler har deres overflod av glede og deres dype fattigdom flommet over i rikdommen av deres oppriktige gavmildhet.
at, uagtet de bleve meget prøvede med Trængsel, blev deres overvættes Glæde og deres store Fattigdom overflødig til Rigdom hos dem af reen Velvillie.
How that in a great trial of affliction the abundance of their joy and their deep poverty abounded unto the riches of their liberality.
Selv under stor prøvelse og trengsel har deres overflod av glede og dype fattigdom ført til rikdom i deres gavmildhet.
How in a severe test of affliction, the abundance of their joy and their deep poverty overflowed in the riches of their generosity.
How that in a great trial of affliction the abundance of their joy and their deep poverty abounded unto the riches of their liberality.
For i stor prøvelse i trengsel flommet over fra deres glede og deres dype fattigdom til rikdommen av deres gavmildhet.
For i deres store prøvelse av trengsel fløt deres glede, og deres dype fattigdom ble til rikdom i deres gavmildhet.
For midt i mye prøvelse og trengsel, overgikk deres overflod av glede og dype fattigdom rikdommen av deres gavmildhet.
Hvordan de, mens de gjennomgikk alle slags vanskeligheter og var i den største nød, med stor glede ga villig til andres behov.
how that the aboundaunce of their reioysing is that they are tried wt moche tribulacio. And therto though they were excedinge poore yet haue they geue excedinge richly and that in singlenesse.
For their reioysinge was most abundaunt, whan they were tryed by moch trouble: & though they were exceadinge poore, yet haue they geue exceadinge richely, and that in synglenesse.
Because in great triall of affliction their ioy abounded, and their most extreeme pouertie abounded vnto their rich liberalitie.
Howe that ye aboundance of their reioycing is, that they are tryed with muche tribulation. And though they were exceedyng poore, yet haue they geuen exceedyng rychlye, and that in singlenesse.
How that in a great trial of affliction the abundance of their joy and their deep poverty abounded unto the riches of their liberality.
how that in much proof of affliction the abundance of their joy and their deep poverty abounded to the riches of their liberality.
because in much trial of tribulation the abundance of their joy, and their deep poverty, did abound to the riches of their liberality;
how that in much proof of affliction the abundance of their joy and their deep poverty abounded unto the riches of their liberality.
how that in much proof of affliction the abundance of their joy and their deep poverty abounded unto the riches of their liberality.
How while they were undergoing every sort of trouble, and were in the greatest need, they took all the greater joy in being able to give freely to the needs of others.
how that in much proof of affliction the abundance of their joy and their deep poverty abounded to the riches of their liberality.
that during a severe ordeal of suffering, their abundant joy and their extreme poverty have overflowed in the wealth of their generosity.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3For etter evne, det vitner jeg, ja over evne, gav de av egen fri vilje.
4De ba oss inntrengende om å få del i fellesskapet om hjelpen til de hellige.
5Og ikke slik vi hadde ventet, men de gav først seg selv til Herren, og deretter til oss, etter Guds vilje.
1Vi gjør dere kjent, søsken, med den Guds nåde som er gitt i menighetene i Makedonia.
7Men, slik dere er rike på alt – i tro, i tale, i kunnskap, i all iver og i den kjærligheten dere har til oss – så vær også rike i denne gaven.
8Jeg sier ikke dette som en befaling, men for gjennom andres iver å prøve ektheten av deres kjærlighet.
9For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: For deres skyld ble han fattig, enda han var rik, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike.
12For er viljen der, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
13Det er ikke meningen at andre skal ha lettelse og dere trengsel, men at det skal være likhet.
14Nå, i den nåværende tiden, skal deres overflod være til de andres mangel, for at også deres overflod skal være til deres mangel, så det blir likhet.
15Som skrevet står: Den som hadde mye, fikk ikke for mye, og den som hadde lite, fikk ikke for lite.
4Stor frimodighet har jeg overfor dere, og stor er min stolthet over dere. Jeg er fullt ut trøstet; midt i all vår trengsel flyter jeg over av glede.
11I alt blir dere gjort rike til all gavmildhet, som ved oss skaper takk til Gud.
12For denne tjenesten fyller ikke bare de helliges mangler, men flyter også over i mange takksigelser til Gud.
13Når denne tjenesten har stått sin prøve, priser de Gud for den lydighet som ligger i deres bekjennelse til Kristi evangelium, og for deres gavmildhet i fellesskapet med dem og med alle.
14De ber også for dere og lengter etter dere på grunn av Guds overveldende nåde over dere.
10som sørgende, men alltid glade; som fattige, men som gjør mange rike; som de som ikke har noe, og likevel eier alt.
11Vi taler åpent til dere, Korinter; vårt hjerte er blitt vidt åpnet.
4Ellers, om noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, vil vi bli gjort til skamme – for ikke å si dere – i den tilliten som ligger i vår ros.
5Derfor fant jeg det nødvendig å be brødrene om å dra i forveien til dere og ordne på forhånd den gaven dere tidligere har lovt, så den kan være klar som en velsignelse og ikke som gjerrighet.
6Dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt; og den som sår rikelig, skal også høste rikelig.
7Enhver skal gi slik han har bestemt seg for i hjertet, ikke med ulyst eller under tvang; for Gud elsker en glad giver.
8Gud er mektig til å la all nåde strømme rikelig til dere, så dere alltid, i alle ting, har alt dere trenger og overflod til hver god gjerning.
26For Makedonia og Akaia har besluttet å gi en gave til de fattige blant de hellige i Jerusalem.
27Det har de gjort med glede, og de står også i gjeld til dem. For når folkeslagene har fått del i deres åndelige goder, skylder de også å tjene dem med jordiske goder.
8For vi vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia: vi ble tyngt utover evne, så vi til og med mistet håpet om å leve.
4For av stor trengsel og hjertets angst skrev jeg til dere, med mange tårer; ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle kjenne den kjærligheten jeg har i overmål til dere.
6Og dere ble våre etterfølgere og Herrens, da dere tok imot ordet under stor trengsel, og med Den hellige ånds glede.
7Slik ble dere forbilder for alle de troende i Makedonia og Akaia.
8For fra dere har Herrens ord runget ut, ikke bare i Makedonia og Akaia, men på hvert sted har troen deres på Gud blitt kjent, så vi ikke trenger å si noe.
24Vis dem derfor beviset på deres kjærlighet og på vår ros over dere, for dem og foran menighetene.
4Derfor roser vi oss av dere i Guds menigheter for deres utholdenhet og tro under alle de forfølgelser og trengsler dere tåler.
19Og ikke bare det; han er også blitt valgt av menighetene til å være vår reisefelle sammen med denne gaven, som blir forvaltet av oss til Herrens egen ære og for å vise deres iver.
20Vi gjør dette for å unngå at noen skal kunne laste oss for denne rike gaven som blir forvaltet av oss.
2Jeg kjenner jo deres villighet; jeg roser dere overfor makedonerne og sier at Akaia har vært klar helt siden i fjor. Deres iver har egget de fleste.
9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ingen til byrde; for det jeg manglet, ble dekket av brødrene som kom fra Makedonia. I alt har jeg holdt meg fra å være en byrde for dere, og det vil jeg også fortsette å gjøre.
7derfor ble vi trøstet, søsken, på grunn av dere i all vår trengsel og nød ved deres tro.
4Han trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud.
5For likesom Kristi lidelser strømmer over oss, slik flommer også vår trøst over ved Kristus.
6Om vi blir trengt, er det for at dere skal få trøst og frelse—den som blir virksom når dere holder ut i de samme lidelser som også vi må tåle. Og om vi blir trøstet, er det for at dere skal få trøst og frelse.
10Og det gjør dere også mot alle søsknene i hele Makedonia. Men vi formaner dere, søsken, til å vokse enda mer.
14Likevel gjorde dere vel i å ta del i min trengsel.
29Da ble disiplene enige om å sende hjelp, hver etter som han hadde evne, til de brødrene som bodde i Judea.
2Men etter at vi, som dere vet, hadde lidd og blitt mishandlet i Filippi, fikk vi i vår Gud frimodighet til å forkynne for dere Guds evangelium under mye motstand.
11Se, nettopp dette, at dere ble bedrøvet etter Guds vilje—hvilken iver har det virket i dere, ja, også et forsvar, ja, indignasjon, ja, frykt, ja, lengsel, ja, glød, ja, straff! I alt har dere vist at dere er rene i denne saken.
7For på grunn av din kjærlighet har vi stor glede og oppmuntring, fordi de helliges hjerter er blitt forfrisket ved deg, bror.
12For dette er vår ros, samvittighetens vitnesbyrd: at vi har opptrådt i verden—og enda mer overfor dere—i enkelhet og i oppriktighet fra Gud, ikke med kjødelig visdom, men i Guds nåde.
4Men i alt viser vi oss som Guds tjenere: i stor utholdenhet, i trengsler, i nød, i trange kår,
10Bare at vi skulle huske de fattige; og det var nettopp det jeg la vinn på å gjøre.
18La dem gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og delevillige.