2 Korinterbrev 7:5

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

For da vi kom til Makedonia, fant kroppen vår ingen ro, men vi var trengt på alle kanter: utvendig kamper, innvendig frykt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 32:25 : 25 Utenfor skal sverdet gjøre barnløse, og inne skal redselen råde; både ung mann og jomfru, spebarn og olding.
  • 2 Kor 2:13 : 13 fikk jeg likevel ingen ro i min ånd, fordi jeg ikke fant Titus, min bror; derfor tok jeg avskjed med dem og dro videre til Makedonia.
  • 2 Kor 4:8-9 : 8 Vi er trengt på alle kanter, men ikke stengt inne; vi er rådville, men ikke fortvilet. 9 Forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke utslått. 10 Alltid bærer vi Jesu død i kroppen, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår kropp. 11 For vi som lever, blir alltid overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår dødelige kropp. 12 Slik er døden virksom i oss, men livet i dere.
  • 2 Kor 11:23-30 : 23 Er de Kristi tjenere? – jeg taler som en gal – jeg er det mer: i arbeid mer enn de, i slag langt mer, oftere i fengsler, mange ganger i dødsfarer. 24 Av jødene fikk jeg fem ganger førti slag minus én. 25 Tre ganger ble jeg slått med stokker, én gang ble jeg steinet, tre ganger led jeg skipsforlis, et døgn har jeg tilbrakt i dypet. 26 Ofte på reiser, i farer på elver, i farer fra røvere, i farer fra landsmenn, i farer fra hedninger, i farer i byen, i farer i ørkenen, i farer på havet, i farer blant falske brødre; 27 i slit og strev, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte uten mat, i kulde og uten klær. 28 I tillegg til alt det andre: det daglige presset på meg, omsorgen for alle menighetene. 29 Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg? 30 Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som gjelder min svakhet.
  • 2 Kor 12:20-21 : 20 For jeg frykter at jeg, når jeg kommer, kanskje ikke finner dere slik jeg ønsker, og at jeg selv blir funnet av dere slik dere ikke ønsker; at det kanskje er stridigheter, sjalusi, sinneutbrudd, selvhevdelse, baktalelser, hviskesladder, hovmod og uorden. 21 Jeg er redd for at når jeg kommer igjen, vil min Gud ydmyke meg hos dere, og at jeg må sørge over mange av dem som tidligere har syndet og ikke har omvendt seg fra den urenhet, utukt og utskeielse de har drevet med.
  • Gal 4:11 : 11 Jeg er redd for dere, at jeg kanskje har strevd forgjeves for dere.
  • Gal 4:19-20 : 19 Mine kjære barn, som jeg igjen har fødselsveer for, helt til Kristus får skikkelse i dere, 20 jeg skulle ønske jeg var hos dere nå og kunne endre tonen min, for jeg er rådvill i møte med dere.
  • 1 Tess 3:5 : 5 Derfor, da også jeg ikke lenger kunne holde det ut, sendte jeg for å få vite om troen deres, om ikke Fristeren skulle ha fristet dere, og vårt arbeid være blitt forgjeves.
  • 1 Mos 8:9 : 9 Men duen fant ikke noe sted å hvile sin fot og vendte tilbake til ham i arken, for det var vann over hele jordens overflate. Noah rakte ut hånden, tok den og bar den inn til seg i arken.
  • Job 18:11 : 11 Redsler skremmer ham på alle kanter og jager ham i hælene.
  • Jes 33:12 : 12 Folkene blir som kalk som brennes, som nedhugde torner som antennes i ilden.
  • Jer 6:25 : 25 Gå ikke ut på marken, og på veien må dere ikke gå, for fienden har sverd, redsel på alle kanter.
  • Jer 8:18 : 18 Min trøst mot sorgen svikter; mitt hjerte er sykt i meg.
  • Jer 20:10 : 10 For jeg hører mange hviske: «Skrekk fra alle kanter! Meld ham, så skal vi melde ham!» Alle som var mine venner, speider etter at jeg skal snuble: «Kanskje han lar seg lokke, så får vi overtaket på ham og tar vår hevn over ham.»
  • Jer 45:3 : 3 Du sa: «Ve meg! For Herren har lagt sorg til min smerte. Jeg er utslitt av mitt sukk, og jeg finner ingen hvile.»
  • Matt 11:28-30 : 28 Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelene deres. 30 For mitt åk er godt, og min byrde er lett.
  • Apg 20:1 : 1 Etter at uroen hadde lagt seg, kalte Paulus disiplene til seg, tok avskjed med dem og dro av sted til Makedonia.
  • 1 Kor 15:31 : 31 Jeg dør hver dag – det sier jeg, ved den stolthet jeg har i Kristus Jesus, vår Herre.
  • 1 Kor 16:5 : 5 Jeg kommer til dere når jeg har reist gjennom Makedonia, for jeg reiser gjennom Makedonia.
  • 2 Kor 1:16-17 : 16 Gjennom dere ville jeg reise videre til Makedonia, og igjen fra Makedonia komme til dere, for så av dere å bli sendt videre til Judea. 17 Var jeg da lettsindig da jeg planla dette? Eller legger jeg planer etter menneskelige mål, så det hos meg skulle være både ja, ja og nei, nei?
  • 2 Kor 2:3 : 3 Jeg skrev nettopp dette for at jeg ikke, når jeg kom, skulle få sorg fra dem som jeg burde ha glede av; for jeg har den tillit til dere alle at min glede er alles glede.
  • 2 Kor 2:9 : 9 For også av denne grunn skrev jeg: for å prøve dere, om dere er lydige i alt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 4Stor frimodighet har jeg overfor dere, og stor er min stolthet over dere. Jeg er fullt ut trøstet; midt i all vår trengsel flyter jeg over av glede.

  • 75%

    7Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den overveldende kraften skal være Guds og ikke komme fra oss.

    8Vi er trengt på alle kanter, men ikke stengt inne; vi er rådville, men ikke fortvilet.

    9Forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke utslått.

  • 7derfor ble vi trøstet, søsken, på grunn av dere i all vår trengsel og nød ved deres tro.

  • 75%

    4Han trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud.

    5For likesom Kristi lidelser strømmer over oss, slik flommer også vår trøst over ved Kristus.

    6Om vi blir trengt, er det for at dere skal få trøst og frelse—den som blir virksom når dere holder ut i de samme lidelser som også vi må tåle. Og om vi blir trøstet, er det for at dere skal få trøst og frelse.

    7Og vårt håp for dere står fast, for vi vet at slik dere har del i lidelsene, har dere også del i trøsten.

    8For vi vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia: vi ble tyngt utover evne, så vi til og med mistet håpet om å leve.

    9Ja, vi hadde dødsdommen i oss selv, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud, han som reiser opp de døde.

  • 13fikk jeg likevel ingen ro i min ånd, fordi jeg ikke fant Titus, min bror; derfor tok jeg avskjed med dem og dro videre til Makedonia.

  • 13Derfor er vi blitt trøstet. Men enda mer gledet vi oss over Titus’ glede, fordi hans ånd er blitt forfrisket ved dere alle.

  • 73%

    1Dere vet selv, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves.

    2Men etter at vi, som dere vet, hadde lidd og blitt mishandlet i Filippi, fikk vi i vår Gud frimodighet til å forkynne for dere Guds evangelium under mye motstand.

  • 71%

    6Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus’ komme,

    7og ikke bare ved hans komme, men også ved den trøsten han hadde fått hos dere. Han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg og deres iver for meg, så jeg gledet meg enda mer.

  • 71%

    1Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, besluttet vi å bli igjen alene i Aten.

    2Og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener og vår medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og oppmuntre dere i deres tro,

    3så ingen skulle la seg rokke i disse trengslene. For dere vet selv at til dette er vi bestemt.

    4Da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi kom til å få trengsel, og slik gikk det, som dere vet.

    5Derfor, da også jeg ikke lenger kunne holde det ut, sendte jeg for å få vite om troen deres, om ikke Fristeren skulle ha fristet dere, og vårt arbeid være blitt forgjeves.

  • 3Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i stor beven.

  • 11Helt til denne timen er vi både sultne og tørste, vi er dårlig kledd, vi blir slått og er uten fast bosted.

  • 71%

    4Men i alt viser vi oss som Guds tjenere: i stor utholdenhet, i trengsler, i nød, i trange kår,

    5i piskeslag, i fengsler, i opptøyer, i slit, i søvnløse netter, i faste;

  • 70%

    6Derfor er vi alltid frimodige, og vi vet at mens vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren,

    7(for vi vandrer ved tro, ikke ved syn).

    8Vi er frimodige, og vi foretrekker heller å være borte fra kroppen og hjemme hos Herren.

  • 70%

    26Ofte på reiser, i farer på elver, i farer fra røvere, i farer fra landsmenn, i farer fra hedninger, i farer i byen, i farer i ørkenen, i farer på havet, i farer blant falske brødre;

    27i slit og strev, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte uten mat, i kulde og uten klær.

    28I tillegg til alt det andre: det daglige presset på meg, omsorgen for alle menighetene.

  • 70%

    2Jeg ber om at jeg, når jeg er til stede, ikke skal behøve å opptre med den frimodigheten som jeg regner med å bruke mot noen, de som mener at vi lever etter det menneskelige.

    3For vi lever jo i verden, men vi fører ikke krig på verdslig vis.

  • 30Dere har den samme kampen som dere så hos meg og nå hører om hos meg.

  • 4Derfor roser vi oss av dere i Guds menigheter for deres utholdenhet og tro under alle de forfølgelser og trengsler dere tåler.

  • 20For jeg frykter at jeg, når jeg kommer, kanskje ikke finner dere slik jeg ønsker, og at jeg selv blir funnet av dere slik dere ikke ønsker; at det kanskje er stridigheter, sjalusi, sinneutbrudd, selvhevdelse, baktalelser, hviskesladder, hovmod og uorden.

  • 69%

    15Og hans hengivenhet for dere blir bare sterkere, når han minnes alles lydighet, hvordan dere tok imot ham med frykt og beven.

    16Jeg gleder meg over at jeg i alt kan ha tillit til dere.

  • 28La dere på ingen måte skremme av motstanderne. Dette er for dem et tegn på fortapelse, men for dere på frelse, og det fra Gud.

  • 4Ellers, om noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, vil vi bli gjort til skamme – for ikke å si dere – i den tilliten som ligger i vår ros.

  • 8Vi åt heller ikke brød gratis fra noen; nei, i slit og møye, natt og dag, arbeidet vi for ikke å bli til byrde for noen av dere.

  • 35Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel, eller angst, eller forfølgelse, eller sult, eller nakenhet, eller fare, eller sverd?

  • 13For er vi fra oss, er det for Gud; er vi ved sans og samling, er det for dere.

  • 17Men vi, brødre, som for en kort stund var blitt skilt fra dere i det ytre, ikke i hjertet, gjorde desto større flid, med stor lengsel, for å få se dere ansikt til ansikt.

  • 10Jeg har tillit til dere i Herren at dere ikke vil mene noe annet; men den som forvirrer dere, hvem han enn er, skal bære sin dom.

  • 14Og de fleste av søsknene i Herren har, på grunn av mine lenker, fått større frimodighet til å tale ordet uten frykt.

  • 5For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft, i Den hellige ånd og med full overbevisning. Dere vet jo hvordan vi opptrådte hos dere, for deres skyld.

  • 5De er på nakken vår; vi er utmattet, og vi får ingen hvile.

  • 7For Gud har ikke gitt oss en ånd av frykt, men av kraft, kjærlighet og selvdisiplin.