2 Korinterbrev 5:6
Derfor er vi alltid frimodige, og vi vet at mens vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren,
Derfor er vi alltid frimodige, og vi vet at mens vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren,
Derfor er vi alltid ved godt mot; for vi vet at så lenge vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren.
Derfor er vi alltid ved godt mot, og vi vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren:
Derfor er vi alltid ved godt mot og vet at så lenge vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren.
Derfor er vi alltid modige, vel vitende om at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi fraværende fra Herren.
Derfor er vi alltid modige, og vi vet at så lenge vi bor i vår jordiske kropp, er vi ikke hjemme hos Herren.
Derfor er vi alltid trygge, vel vitende om at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren.
Derfor er vi alltid frimodige, selv om vi vet at så lenge vi er i legemet, er vi borte fra Herren.
Derfor er vi alltid frimodige, og vet at mens vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren:
Derfor er vi alltid ved godt mot, og vi vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren.
Derfor er vi alltid trygge, og vi vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren.
Derfor er vi alltid trygge, og vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi fraværende fra Herren:
Derfor er vi alltid ved godt mot, og vi vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren.
Derfor er vi alltid ved godt mot, og vi vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren.
Derfor er vi alltid ved godt mot, idet vi vet at mens vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren.
Therefore, we are always confident and know that as long as we are at home in the body, we are away from the Lord.
Så vi er alltid ved godt mot, og vi vet at så lenge vi bor i kroppen, er vi borte fra Herren.
Derfor ere vi altid frimodige, enddog vi vide, at medens vi ere tilhuse i Legemet, ere vi borte fra Herren.
Therefore we are always confident, knowing that, whilst we are at home in the body, we are absent from the Lord:
Derfor er vi alltid trygge, vel vitende at, mens vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren.
Therefore we are always confident, knowing that while we are at home in the body, we are absent from the Lord:
Therefore we are always confident, knowing that, whilst we are at home in the body, we are absent from the Lord:
Derfor er vi alltid ved godt mot, og vet at så lenge vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren.
Derfor er vi alltid frimodige, vel vitende om at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren.
Derfor er vi alltid ved godt mot, samtidig som vi vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren.
Derfor er vi alltid frimodige, og vi vet at mens vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren,
Therfore we are alwaye of good chere and knowe well that as longe as we are at home in the body we are absent from God.
Therfore are we allwaye of good cheare, and knowe, that as longe as we dwell here in the body, we are not at home with the LORDE:
Therefore we are always bolde, though we knowe that whiles we are at home in the bodie, we are absent from the Lord.
Therfore we are alway of good cheare, and knowe, that as long as we are at home in the body, we are absent from the Lorde.
Therefore [we are] always confident, knowing that, whilst we are at home in the body, we are absent from the Lord:
Being therefore always of good courage, and knowing that, while we are at home in the body, we are absent from the Lord;
having courage, then, at all times, and knowing that being at home in the body, we are away from home from the Lord, --
Being therefore always of good courage, and knowing that, whilst we are at home in the body, we are absent from the Lord
Being therefore always of good courage, and knowing that, whilst we are at home in the body, we are absent from the Lord
So, then, we are ever without fear, and though conscious that while we are in the body we are away from the Lord,
Therefore, we are always confident and know that while we are at home in the body, we are absent from the Lord;
Therefore we are always full of courage, and we know that as long as we are alive here on earth we are absent from the Lord–
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7(for vi vandrer ved tro, ikke ved syn).
8Vi er frimodige, og vi foretrekker heller å være borte fra kroppen og hjemme hos Herren.
9Derfor setter vi oss også dette som mål: Enten vi er hjemme eller borte, vil vi behage ham.
1For vi vet at om vår jordiske bolig, dette teltet, blir revet ned, har vi en bygning fra Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himmelen.
2For også i denne sukker vi, mens vi inderlig lengter etter å bli ikledd vår bolig fra himmelen,
3så sant vi, når vi blir kledd, ikke blir funnet nakne.
4For vi som er i teltet sukker, tynget; vi vil jo ikke bli kledd av, men bli kledd på, så det dødelige blir oppslukt av livet.
5Og den som har gjort oss i stand nettopp til dette, er Gud, som også har gitt oss Ånden som pant.
11Den som sier slikt, skal forstå dette: Slik vi er i ord når vi er borte, i brevene, slik er vi også i gjerning når vi er til stede.
11Når vi altså kjenner Herrens frykt, overbeviser vi mennesker; for Gud er vi blitt åpenbare, og jeg håper at vi også er det i deres samvittigheter.
12Vi anbefaler ikke oss selv for dere på nytt, men gir dere en anledning til å rose dere av oss, så dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
13For er vi fra oss, er det for Gud; er vi ved sans og samling, er det for dere.
5For selv om jeg er fraværende i kroppen, er jeg hos dere i ånden, og jeg gleder meg når jeg ser ordningen hos dere og fastheten i deres tro på Kristus.
7Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den overveldende kraften skal være Guds og ikke komme fra oss.
8Vi er trengt på alle kanter, men ikke stengt inne; vi er rådville, men ikke fortvilet.
9Forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke utslått.
10Alltid bærer vi Jesu død i kroppen, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår kropp.
11For vi som lever, blir alltid overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår dødelige kropp.
12Slik er døden virksom i oss, men livet i dere.
3For jeg, som er fraværende i kroppen men til stede i ånd, har allerede fattet min dom, som om jeg var hos dere: over den som har gjort dette.
16Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
17For vår trengsel, som er lett og bare varer et øyeblikk, virker for oss en evig vekt av herlighet, som er over all måte stor.
18Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige; for det synlige varer en kort tid, men det usynlige er evig.
2Jeg ber om at jeg, når jeg er til stede, ikke skal behøve å opptre med den frimodigheten som jeg regner med å bruke mot noen, de som mener at vi lever etter det menneskelige.
3For vi lever jo i verden, men vi fører ikke krig på verdslig vis.
9som ukjente og likevel godt kjent; som døende, og se, vi lever; som tuktet, men ikke drept;
10som sørgende, men alltid glade; som fattige, men som gjør mange rike; som de som ikke har noe, og likevel eier alt.
14For vi vet at han som reiste Herren Jesus opp, også vil reise oss opp ved Jesus og føre oss fram sammen med dere.
4En slik tillit har vi til Gud ved Kristus.
5Ikke slik at vi av oss selv er dugelige til å tenke ut noe som om det kom fra oss; nei, vår dugelighet er fra Gud.
6Men nå, da Timoteus nettopp er kommet til oss fra dere og har brakt oss det gode budskapet om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid minnes oss vel og lengter etter å se oss, slik også vi dere,
7derfor ble vi trøstet, søsken, på grunn av dere i all vår trengsel og nød ved deres tro.
8For nå lever vi, så sant dere står fast i Herren.
58Derfor, mine kjære søsken, stå faste og urokkelige, og vær alltid rike i Herrens gjerning, for dere vet at arbeidet deres i Herren ikke er forgjeves.
7Og vårt håp for dere står fast, for vi vet at slik dere har del i lidelsene, har dere også del i trøsten.
8For vi vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia: vi ble tyngt utover evne, så vi til og med mistet håpet om å leve.
9Ja, vi hadde dødsdommen i oss selv, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud, han som reiser opp de døde.
12Derfor, mine kjære, slik dere alltid har vært lydige – ikke bare mens jeg var hos dere, men nå enda mer når jeg er borte – arbeid på deres egen frelse med frykt og beven.
5For da vi kom til Makedonia, fant kroppen vår ingen ro, men vi var trengt på alle kanter: utvendig kamper, innvendig frykt.
17Men vi, brødre, som for en kort stund var blitt skilt fra dere i det ytre, ikke i hjertet, gjorde desto større flid, med stor lengsel, for å få se dere ansikt til ansikt.
6Jeg er overbevist om dette: Han som begynte en god gjerning i dere, skal fullføre den helt til Jesu Kristi dag.
4Vi har den tilliten i Herren til dere at dere både gjør og vil gjøre det vi pålegger dere.
20For vårt borgerskap er i himmelen, og derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser.
1Derfor, siden vi har denne tjenesten, slik som vi har fått barmhjertighet, mister vi ikke motet.
15Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som lever og blir tilbake til Herrens komme, skal slett ikke komme dem som er sovnet inn, i forkjøpet.
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft, i Den hellige ånd og med full overbevisning. Dere vet jo hvordan vi opptrådte hos dere, for deres skyld.
16Jeg gleder meg over at jeg i alt kan ha tillit til dere.
9Men, mine kjære, når det gjelder dere, er vi overbevist om bedre ting, noe som hører frelsen til, selv om vi taler slik.
6Derfor kan vi med frimodighet si: Herren er min hjelper, jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre meg?
14Jeg vet at det snart er tid for å legge av dette teltet, slik også vår Herre Jesus Kristus har gjort det klart for meg.