2 Korinterbrev 10:11
Den som sier slikt, skal forstå dette: Slik vi er i ord når vi er borte, i brevene, slik er vi også i gjerning når vi er til stede.
Den som sier slikt, skal forstå dette: Slik vi er i ord når vi er borte, i brevene, slik er vi også i gjerning når vi er til stede.
La en slik person vite dette: Slik vi er i ord i brevene når vi er borte, slik vil vi også være i handling når vi er til stede.
Den som sier slikt, skal vite: Slik vi er i ord i brevene når vi er borte, slik er vi også i gjerning når vi er til stede.
La en slik tenke over dette, at slik som vi er i ord gjennom brev når vi er fraværende, slik er vi også i gjerning når vi er til stede.
La en slik person tenke dette: At slik som vi er i ord gjennom brev når vi er fraværende, slik vil vi også være i gjerning når vi er til stede.
La den som er slik, vite at vi er det vi står for i brevene, selv når vi ikke er til stede; slik er vi også i handling når vi er til stede.
La en slik person tenke slik: Slik som vi er i ord ved brev når vi er fraværende, slik vil vi også være i handling når vi er til stede.
La slike innse at akkurat som vi er gjennom ord når vi er borte, vil vi også være i handling når vi er tilstede.
La sådan en tenke dette, at slik som vi er i ord ved brev når vi er fraværende, slik vil vi også være i gjerning når vi er nærværende.
La den som tenker slik, innse at når vi ikke er til stede, er vi det samme i brevene, som vi er i handling når vi er til stede.
La dem som sier dette, innse at slik vi er gjennom brev når vi er borte, slik vil vi også være i handling når vi er tilstede.
La den slik tenke at slik som vi opptrer med ord i våre brev når vi er fraværende, slik vil vi også handle når vi er til stede.
Slike personer bør tenke på dette: Det vi er i ord gjennom brev når vi er fraværende, det skal vi også være i handling når vi er nærværende.
Slike personer bør tenke på dette: Det vi er i ord gjennom brev når vi er fraværende, det skal vi også være i handling når vi er nærværende.
La den som mener dette, være klar over at slik vi er med ord når vi er borte, slik vil vi også være i handling når vi er til stede.
Let such people realize that what we are in our letters while absent, we will be in our actions when present.
Den som tenker slik skal vite at slik vi er i ord gjennom brevene når vi er fraværende, slik vil vi også være i gjerning når vi er til stede.
da betænke en Saadan dette, at saadanne, som vi fraværende ere med Ord ved Brevene, saadanne ville vi og nærværende være i Gjerningen.
Let such an one think this, that, such as we are in word by letters when we are absent, such will we be also in deed when we are present.
De som tenker slik, må vite at vi vil opptre på samme måte i gjerning som vi gjør i våre brev når vi er fraværende.
Let such a person consider this, that as we are in word by letters when we are absent, such will we be also in deed when we are present.
Let such an one think this, that, such as we are in word by letters when we are absent, such will we be also in deed when we are present.
La en slik person tenke på dette: Det vi er i ord gjennom brev når vi er borte, er det samme vi også er i gjerning når vi er til stede.
Den som sier slikt, la ham vite dette: Som vi er i ord i brevene når vi er borte, slik er vi også i gjerning når vi er til stede.
La en slik en vite, at det vi er i ord ved brevene når vi er fraværende, det er vi også i handling når vi er til stede.
La dem som sier dette vite at det vi er i ord gjennom brev når vi er borte, vil vi også være i handling når vi er nær.
Let him yt is soche thynke on this wyse that as we are in wordes by letters when we are absent soche are we in dedes when we are present.
Let him yt is soche, thinke on this wyse, that as we are in worde by letters wha we are absente, soch are we also in dede whan we are present.
Let such one thinke this, that such as wee are in woorde by letters, when we are absent, such wil we be also in deede, when we are present.
Let hym that is such, thynke on this wise: that as we are in worde by letters, when we are absent, such are we in deede when we are present.
Let such an one think this, that, such as we are in word by letters when we are absent, such [will we be] also in deed when we are present.
Let such a person consider this, that what we are in word by letters when we are absent, such are we also in deed when we are present.
This one -- let him reckon thus: that such as we are in word, through letters, being absent, such also, being present, `we are' in deed.
Let such a one reckon this, that, what we are in word by letters when we are absent, such `are we' also in deed when we are present.
Let such a one reckon this, that, what we are in word by letters when we are absent, such [are we] also in deed when we are present.
Let those who say this keep in mind that, what we are in word by letters when we are away, so will we be in act when we are present.
Let such a person consider this, that what we are in word by letters when we are absent, such are we also in deed when we are present.
Let such a person consider this: What we say by letters when we are absent, we also are in actions when we are present.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Ser dere bare på det ytre? Hvis noen er overbevist om at han tilhører Kristus, skal han tenke gjennom dette igjen: Slik han tilhører Kristus, slik tilhører også vi Kristus.
8For selv om jeg også skulle rose meg mer av den myndigheten vår, som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til nedbrytelse for dere, skal jeg ikke bli til skamme.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg skremmer dere med brevene mine.
10For det sies: «Brevene hans er tunge og sterke, men hans legemlige nærvær er svakt, og talen hans er foraktet.»
12Vi våger ikke å regne oss blant eller sammenligne oss med noen av dem som anbefaler seg selv. Når de derimot måler seg med seg selv og sammenligner seg med seg selv, forstår de ikke.
13Vi vil ikke rose oss uten mål, men etter det mål av den målestang som Gud har gitt oss, et mål som også rekker fram til dere.
14Vi strekker oss nemlig ikke for langt, som om vi ikke nådde fram til dere; for vi kom jo helt til dere med Kristi evangelium.
15Vi roser oss ikke uten mål av andres arbeid. Vi har derimot håp om at, når deres tro vokser, skal vårt virke hos dere bli utvidet etter vår målestang, i rikt mål.
16Da kan vi forkynne evangeliet også i områdene bortenfor dere og ikke rose oss av det som allerede er gjort innen en annens målestang.
1Jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi saktmodighet og mildhet, jeg som er ydmyk når jeg er hos dere, men frimodig overfor dere når jeg er borte.
2Jeg ber om at jeg, når jeg er til stede, ikke skal behøve å opptre med den frimodigheten som jeg regner med å bruke mot noen, de som mener at vi lever etter det menneskelige.
3For vi lever jo i verden, men vi fører ikke krig på verdslig vis.
6Derfor er vi alltid frimodige, og vi vet at mens vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren,
7(for vi vandrer ved tro, ikke ved syn).
8Vi er frimodige, og vi foretrekker heller å være borte fra kroppen og hjemme hos Herren.
9Derfor setter vi oss også dette som mål: Enten vi er hjemme eller borte, vil vi behage ham.
10For vi skal alle tre fram for Kristi domstol, for at hver og en skal få igjen for det han har gjort i kroppen, enten godt eller ondt.
11Når vi altså kjenner Herrens frykt, overbeviser vi mennesker; for Gud er vi blitt åpenbare, og jeg håper at vi også er det i deres samvittigheter.
12Vi anbefaler ikke oss selv for dere på nytt, men gir dere en anledning til å rose dere av oss, så dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
13For er vi fra oss, er det for Gud; er vi ved sans og samling, er det for dere.
3For jeg, som er fraværende i kroppen men til stede i ånd, har allerede fattet min dom, som om jeg var hos dere: over den som har gjort dette.
9Vi gleder oss når vi er svake og dere er sterke. Dette ber vi også om: at dere blir fullt ut satt i stand.
10Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte, for at jeg, når jeg er til stede, ikke skal måtte opptre strengt, i tråd med den myndighet Herren har gitt meg til å bygge opp og ikke rive ned.
4Ellers, om noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, vil vi bli gjort til skamme – for ikke å si dere – i den tilliten som ligger i vår ros.
19Dere mener vel igjen at vi forsvarer oss overfor dere? Foran Gud, i Kristus, taler vi; men alt, mine kjære, er til deres oppbyggelse.
5For selv om jeg er fraværende i kroppen, er jeg hos dere i ånden, og jeg gleder meg når jeg ser ordningen hos dere og fastheten i deres tro på Kristus.
5For jeg mener at jeg på ingen måte står tilbake for disse såkalte superapostlene.
6Om jeg er ulærd i tale, er jeg ikke det i kunnskap; tvert imot har vi på alle måter og i alle ting gjort det tydelig for dere.
12Men det jeg gjør, vil jeg også gjøre, for å ta fra dem som vil ha en anledning, enhver anledning, så de i det de roser seg av, kan bli funnet å være som vi.
21For vi legger vinn på å gjøre det som er godt og rett, ikke bare for Herrens ansikt, men også for menneskers.
21Til skam for oss sier jeg: Vi har vært svake. Men det noen våger (jeg sier det i dårskap), det våger også jeg.
10Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er æret, vi er foraktet.
15La oss altså, så mange som er modne, ha dette sinnelaget. Og tenker dere annerledes i noe, skal Gud også åpenbare dette for dere.
16Bare la oss leve etter den samme målestokken som vi har nådd, og ha det samme sinnelaget.
17Bli mine etterfølgere, søsken, og legg merke til dem som lever slik som dere har oss til forbilde.
17For vi er ikke som de mange som forfalsker Guds ord for egen vinning; men av oppriktighet, ja, som fra Gud, taler vi for Guds ansikt i Kristus.
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere oss selv til forbilde, så dere kunne etterligne oss.
10For også da vi var hos dere, ga vi dere dette påbudet: Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke spise.
16Jeg sier igjen: Ingen må mene at jeg er en dåre. Men om ikke, så ta imot meg som en dåre, så jeg også kan få rose meg litt.
17Men vi, brødre, som for en kort stund var blitt skilt fra dere i det ytre, ikke i hjertet, gjorde desto større flid, med stor lengsel, for å få se dere ansikt til ansikt.
10Jeg har tillit til dere i Herren at dere ikke vil mene noe annet; men den som forvirrer dere, hvem han enn er, skal bære sin dom.
2Jeg har sagt det før, og nå sier jeg det igjen, som da jeg var hos dere for annen gang. Og nå, mens jeg er borte, skriver jeg til dem som har syndet tidligere og til alle de andre: Når jeg kommer igjen, skal jeg ikke spare noen.
3Siden dere krever bevis på at Kristus taler i meg—han er ikke svak overfor dere, men viser sin kraft i dere.
6Dette, brødre, har jeg anvendt på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere ved oss skal lære ikke å tenke utover det som står skrevet, så ingen blåser seg opp for den ene mot den andre.
11Enten det nå er jeg eller de andre, slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.
13For vi skriver ikke annet til dere enn det dere leser og også forstår; og jeg håper at dere vil forstå fullt ut, like til enden.
2Dere er vårt brev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.
3For dersom noen mener seg å være noe, men ingenting er, bedrar han seg selv.
14Om noen ikke vil høre på vårt ord i dette brevet, så merk dere ham og ha ikke omgang med ham, for at han kan skamme seg.
11Har vi sådd åndelige goder hos dere, er det da et stort krav at vi høster materielle goder fra dere?