2 Korinterbrev 8:5
Og ikke slik vi hadde ventet, men de gav først seg selv til Herren, og deretter til oss, etter Guds vilje.
Og ikke slik vi hadde ventet, men de gav først seg selv til Herren, og deretter til oss, etter Guds vilje.
Og det gjorde de, ikke bare som vi hadde ventet; først ga de seg selv til Herren, og så til oss, etter Guds vilje.
Og de gjorde ikke som vi hadde håpet, men ga først seg selv til Herren, og så til oss, etter Guds vilje.
Og ikke bare som vi hadde håpet, men først ga de seg selv til Herren, og til oss ved Guds vilje.
Og dette gjorde de, ikke slik som vi hadde håpet, men de gav først seg selv til Herren, og deretter til oss etter Guds vilje.
Og ikke slik som vi hadde håpet, men de ga seg først til Herren og deretter til oss, i tråd med Guds vilje.
Og dette gjorde de, ikke som vi hadde håpet, men først ga de seg selv til Herren, og deretter til oss i henhold til Guds vilje.
Og de gjorde ikke bare det vi håpet på, men de ga seg selv først til Herren og så til oss, etter Guds vilje.
Og de gjorde dette, ikke som vi håpet, men først ga de seg selv til Herren, og deretter til oss ved Guds vilje.
Og det ikke slik som vi hadde håpet, men de ga først seg selv til Herren og deretter til oss, ved Guds vilje.
Og det de gjorde, var ikke som vi hadde håpet, men de gav seg selv først til Herren, og deretter til oss ved Guds vilje.
Og slik handlet de – ikke slik vi hadde forventet, men de ga først seg selv til Herren, og deretter til oss, etter Guds vilje.
Og ikke bare gjorde de slik som vi hadde håpet, men de ga først seg selv til Herren, og deretter til oss, ved Guds vilje.
Og ikke bare gjorde de slik som vi hadde håpet, men de ga først seg selv til Herren, og deretter til oss, ved Guds vilje.
Og ikke som vi hadde håpet, men de gav seg selv først til Herren og deretter til oss etter Guds vilje.
And they exceeded our expectations: they gave themselves first to the Lord and then to us in keeping with God's will.
Og de ga, ikke bare som vi hadde håpet, men først ga de seg selv til Herren og deretter til oss ved Guds vilje.
Og (de gjorde) ikke alene, hvad vi haabede, men de hengave sig selv først til Herren, og (dernæst) til os, formedelst Guds Villie;
And this they did, not as we hoped, but first gave their own selves to the Lord, and unto us by the will of God.
Og de gjorde dette, ikke som vi håpet, men de gav seg først til Herren, og til oss ved Guds vilje.
And this they did, not as we expected, but they first gave themselves to the Lord, and then to us by the will of God.
And this they did, not as we hoped, but first gave their own selves to the Lord, and unto us by the will of God.
Dette var ikke som vi hadde håpet, men de ga først seg selv til Herren og til oss etter Guds vilje.
Og ikke slik som vi hadde håpet, men de ga først seg selv til Herren og deretter til oss, etter Guds vilje.
Og dette, ikke som vi hadde håpet, men først ga de seg selv til Herren og deretter til oss ved Guds vilje.
Og mer enn vi hadde håpet, ga de først seg selv til Herren og til oss etter Guds vilje.
And this they did not as we loked for: but gave their awne selves fyrst to the LORde and after vnto vs by the will of God:
And not as we loked for, but gaue ouer them selues first to the LODRE, and afterwarde vnto vs by ye wyl of God,
And this they did, not as we looked for: but gaue their owne selues, first to the Lorde, and after vnto vs by the will of God,
And this they dyd not as we loked for: but gaue their owne selues first to the Lorde, and after vnto vs by the wyll of God.
And [this they did], not as we hoped, but first gave their own selves to the Lord, and unto us by the will of God.
This was not as we had hoped, but first they gave their own selves to the Lord, and to us through the will of God.
and not according as we expected, but themselves they did give first to the Lord, and to us, through the will of God,
and `this', not as we had hoped, but first they gave their own selves to the Lord, and to us through the will of God.
and [this], not as we had hoped, but first they gave their own selves to the Lord, and to us through the will of God.
And going even farther than our hope, they first gave themselves to the Lord and to us after the purpose of God.
This was not as we had hoped, but first they gave their own selves to the Lord, and to us through the will of God.
And they did this not just as we had hoped, but they gave themselves first to the Lord and to us by the will of God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Vi gjør dere kjent, søsken, med den Guds nåde som er gitt i menighetene i Makedonia.
2For midt i stor prøvelse og trengsel rant deres overstrømmende glede og dype fattigdom over i rik gavmildhet.
3For etter evne, det vitner jeg, ja over evne, gav de av egen fri vilje.
4De ba oss inntrengende om å få del i fellesskapet om hjelpen til de hellige.
6Derfor ba vi Titus om at han, slik han tidligere hadde begynt, også skulle fullføre denne gaven hos dere.
7Men, slik dere er rike på alt – i tro, i tale, i kunnskap, i all iver og i den kjærligheten dere har til oss – så vær også rike i denne gaven.
8Jeg sier ikke dette som en befaling, men for gjennom andres iver å prøve ektheten av deres kjærlighet.
8Slik, fulle av lengsel etter dere, var vi villige til å dele med dere ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv, for dere var blitt oss kjære.
9For dere husker, brødre, vårt slit og vår møye: Natt og dag arbeidet vi for ikke å bli en byrde for noen av dere, mens vi forkynte for dere Guds evangelium.
19Og ikke bare det; han er også blitt valgt av menighetene til å være vår reisefelle sammen med denne gaven, som blir forvaltet av oss til Herrens egen ære og for å vise deres iver.
20Vi gjør dette for å unngå at noen skal kunne laste oss for denne rike gaven som blir forvaltet av oss.
21For vi legger vinn på å gjøre det som er godt og rett, ikke bare for Herrens ansikt, men også for menneskers.
22Sammen med dem sendte vi også vår bror, som vi ofte og i mange forhold har funnet ivrig, og som nå er langt mer ivrig på grunn av den store tillit han har til dere.
16Gud være takk, som har lagt den samme iveren for dere i Titus’ hjerte.
17For han tok imot oppfordringen; ja, enda mer ivrig, gikk han av egen vilje av sted til dere.
4Men slik Gud har godkjent oss og betrodd oss evangeliet, slik taler vi: ikke for å være mennesker til lags, men Gud, han som prøver våre hjerter.
5Vi brukte aldri smigrende ord, som dere vet, heller ikke et påskudd for grådighet; Gud er vitne.
6Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,
5Derfor fant jeg det nødvendig å be brødrene om å dra i forveien til dere og ordne på forhånd den gaven dere tidligere har lovt, så den kan være klar som en velsignelse og ikke som gjerrighet.
8For fra dere har Herrens ord runget ut, ikke bare i Makedonia og Akaia, men på hvert sted har troen deres på Gud blitt kjent, så vi ikke trenger å si noe.
9For de forteller selv om den mottakelsen vi fikk hos dere, og hvordan dere vendte dere til Gud fra avgudene for å tjene den levende og sanne Gud,
8Vi åt heller ikke brød gratis fra noen; nei, i slit og møye, natt og dag, arbeidet vi for ikke å bli til byrde for noen av dere.
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere oss selv til forbilde, så dere kunne etterligne oss.
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft, i Den hellige ånd og med full overbevisning. Dere vet jo hvordan vi opptrådte hos dere, for deres skyld.
6Og dere ble våre etterfølgere og Herrens, da dere tok imot ordet under stor trengsel, og med Den hellige ånds glede.
11Også dere skal hjelpe oss ved bønnen, slik at den nåde vi har fått til del, blir takket for av mange på våre vegne.
12For dette er vår ros, samvittighetens vitnesbyrd: at vi har opptrådt i verden—og enda mer overfor dere—i enkelhet og i oppriktighet fra Gud, ikke med kjødelig visdom, men i Guds nåde.
8For vi vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia: vi ble tyngt utover evne, så vi til og med mistet håpet om å leve.
9Ja, vi hadde dødsdommen i oss selv, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud, han som reiser opp de døde.
13Når denne tjenesten har stått sin prøve, priser de Gud for den lydighet som ligger i deres bekjennelse til Kristi evangelium, og for deres gavmildhet i fellesskapet med dem og med alle.
24Ikke at vi vil herske over deres tro, men vi er medarbeidere til deres glede; for dere står fast ved troen.
1Dere vet selv, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves.
15Og i denne tilliten ville jeg derfor komme først til dere, for at dere kunne få dobbel nåde.
12For er viljen der, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
11Derfor ber vi også alltid for dere at vår Gud må gjøre dere verdige til sitt kall og med kraft fullføre all lyst til det gode og troens gjerning,
12så at vår Herre Jesu Kristi navn blir herliggjort i dere, og dere i ham, etter nåden fra vår Gud og Herren Jesus Kristus.
1For øvrig, søsken, ber og formaner vi dere i Herren Jesus: Slik dere tok imot fra oss hvordan dere må leve og behage Gud, skal dere gjøre større framgang.
5For vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre; og oss selv som deres tjenere for Jesu skyld.
24Vis dem derfor beviset på deres kjærlighet og på vår ros over dere, for dem og foran menighetene.
4Vi har den tilliten i Herren til dere at dere både gjør og vil gjøre det vi pålegger dere.
5Må Herren lede hjertene deres inn i Guds kjærlighet og Kristi utholdenhet.
6Men nå, da Timoteus nettopp er kommet til oss fra dere og har brakt oss det gode budskapet om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid minnes oss vel og lengter etter å se oss, slik også vi dere,
7derfor ble vi trøstet, søsken, på grunn av dere i all vår trengsel og nød ved deres tro.
3Vi minnes deres tro som viser seg i gjerning, deres kjærlighet som viser seg i arbeid, og deres utholdenhet i håpet til vår Herre Jesus Kristus, for vår Gud og Far.
14men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at det gode du gjør ikke skal være av tvang, men av fri vilje.
7For de dro ut for hans navns skyld, uten å ta imot noe fra hedningene.
9For hvilken takk kan vi vel gi Gud til gjengjeld for dere, for all den gleden vi har på grunn av dere, foran vår Gud?
15Vi roser oss ikke uten mål av andres arbeid. Vi har derimot håp om at, når deres tro vokser, skal vårt virke hos dere bli utvidet etter vår målestang, i rikt mål.
12Vi anbefaler ikke oss selv for dere på nytt, men gir dere en anledning til å rose dere av oss, så dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
16Må vår Herre Jesus Kristus selv og Gud, vår Far, han som har elsket oss og i sin nåde gitt oss evig trøst og et godt håp,