Hva skal vi da si? Skal vi fortsette i synden for at nåden skal bli større?

Slett ikke! Vi som døde bort fra synden, hvordan kan vi da fortsatt leve i den?

Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?

Vi ble altså begravd med ham ved dåpen til døden, for at, slik Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, skal også vi leve et nytt liv.

For er vi blitt forenet med ham i en død som er lik hans, skal vi også være det i en oppstandelse som er lik hans.

Dette vet vi: Vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at det syndige legemet skulle settes ut av kraft, så vi ikke lenger skal være slaver under synden.

For den som er død, er frikjent fra synden.

Men er vi døde med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham.

Vi vet at Kristus, oppreist fra de døde, ikke lenger dør; døden hersker ikke lenger over ham.

For det han døde, døde han én gang for alle for synden; men det han lever, lever han for Gud.

Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus, vår Herre.

La derfor ikke synden herske i deres dødelige kropp, så dere lyder kroppens begjær.

Still heller ikke lemmene deres til tjeneste for synden som våpen for urett, men still dere selv til tjeneste for Gud som noen som er blitt levende fra de døde, og lemmene deres som våpen for rettferdighet for Gud.

For synden skal ikke være herre over dere; dere er ikke under loven, men under nåden.

Hva da? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!

Vet dere ikke at når dere byr dere fram som slaver for å adlyde noen, er dere slaver av den dere adlyder – enten av synden, som fører til død, eller av lydigheten, som fører til rettferdighet?

Men Gud være takk! Dere var slaver under synden, men nå er dere av hjertet blitt lydige mot den form for lære som dere ble overgitt.

Og etter at dere ble frigjort fra synden, ble dere slaver for rettferdigheten.

Jeg taler i menneskelige ordelag på grunn av svakheten i deres menneskelige natur. For slik dere bød fram lemmene deres som slaver for urenhet og lovløshet til lovløshet, skal dere nå by fram lemmene deres som slaver for rettferdigheten til helliggjørelse.

For da dere var slaver under synden, var dere frie fra rettferdigheten.

Hva slags frukt hadde dere da av det som dere nå skammer dere over? For enden på slikt er død.

Men nå, frigjort fra synden og blitt slaver for Gud, har dere frukten som fører til helliggjørelse, og til slutt evig liv.

For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.