Filemonbrevet 1:14
men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at det gode du gjør ikke skal være av tvang, men av fri vilje.
men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at det gode du gjør ikke skal være av tvang, men av fri vilje.
Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at det gode du gjør ikke skal skje som under tvang, men frivillig.
Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at det gode du gjør ikke skal være som under tvang, men av fri vilje.
Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at din godhet ikke skulle være av tvang, men frivillig.
men uten din godkjenning ville jeg ikke gjøre noe; for at din gode gjerning ikke skulle være som av tvang, men av fri vilje.
Men uten din vilje ville jeg ikke gjøre noe, for at ikke det gode du gjør skal skje som en tvangshandling, men av fri vilje.
Men uten din vilje kan jeg ikke gjøre noe; at din gevinst skal være frivillig, og ikke noe som må gjøres.
men jeg ville ikke gjøre noe uten ditt samtykke, slik at din godhet ikke skulle være tvang, men frivillig.
men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at din godhet ikke skulle være tvungen, men frivillig.
men jeg ville ikke gjøre noe uten ditt samtykke, slik at din velgjerning ikke skulle bli tvunget, men frivillig.
Men uten ditt samtykke vil jeg ikke gjøre noe, for at din godhet ikke skal komme av tvang, men av fri vilje.
men uten ditt medhold ville jeg ikke gjøre noe, for at din velsignelse ikke skal være noe påtvunget, men noe du gir frivillig.
Men jeg ville ikke gjøre noe uten din samtykke, slik at din godhet ikke skulle skje som av tvang, men frivillig.
Men jeg ville ikke gjøre noe uten din samtykke, slik at din godhet ikke skulle skje som av tvang, men frivillig.
Men jeg vil ikke gjøre noe uten ditt samtykke, for at det gode du gjør, ikke skal skje under tvang, men av fri vilje.
But I didn’t want to do anything without your consent, so that your good deed might not be out of compulsion but of your own free will.
Men jeg ville ikke gjøre noe uten ditt samtykke, for at din godhet ikke skulle være tvungen, men frivillig.
men uden dit Samtykke vilde jeg Intet gjøre, at den Godhed ikke skulde være af Tvang, men af fri Villie.
But without thy mind would I do nothing; that thy benefit should not be as it were of necessity, but willingly.
men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at din godhet ikke skulle være av tvang, men av frivillighet.
But without your consent I wanted to do nothing, that your benefit should not be by compulsion, but willingly.
But without thy mind would I do nothing; that thy benefit should not be as it were of necessity, but willingly.
Men jeg ville ikke gjøre noe uten ditt samtykke, for at din godhet ikke skulle være som en plikt, men av fri vilje.
men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at det gode du gjør ikke skal være tvunget, men frivillig.
Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at din godhet ikke skulle være av tvang, men av fri vilje.
Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe; for at dine gode gjerninger ikke skal være tvungne, men frivillige.
Neverthelesse without thy mynde wolde I doo nothinge that yt good which springeth of the shuld not be as it were of necessitie but willingly.
Neuertheles without thy mynde wolde I do nothinge, that ye good which thou doest, shulde not be of compulsion, but wyllingly.
But without thy minde woulde I doe nothing, that thy benefite should not be as it were of necessitie, but willingly.
But without thy mynde woulde I do nothyng, that thy benefite shoulde not be as it were of necessitie, but willingly.
But without thy mind would I do nothing; that thy benefit should not be as it were of necessity, but willingly.
But I was willing to do nothing without your consent, that your goodness would not be as of necessity, but of free will.
and apart from thy mind I willed to do nothing, that as of necessity thy good deed may not be, but of willingness,
but without thy mind I would do nothing; that thy goodness should not be as of necessity, but of free will.
but without thy mind I would do nothing; that thy goodness should not be as of necessity, but of free will.
But without your approval I would do nothing; so that your good works might not be forced, but done freely from your heart.
But I was willing to do nothing without your consent, that your goodness would not be as of necessity, but of free will.
However, without your consent I did not want to do anything, so that your good deed would not be out of compulsion, but from your own willingness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Jeg ønsket å beholde ham hos meg, så han kunne tjene meg i ditt sted mens jeg sitter i lenker for evangeliet,
15For kanskje ble han derfor skilt fra deg en stund, for at du skulle få ham tilbake for alltid,
16ikke lenger som slave, men mer enn en slave – som en kjær bror. Han er det særlig for meg; hvor mye mer da for deg, både som menneske og i Herren?
17For gjør jeg det frivillig, har jeg lønn; men gjør jeg det mot min vilje, er en forvaltning betrodd meg.
18Hva er da min lønn? At når jeg forkynner evangeliet, gjør jeg det uten vederlag, så jeg ikke bruker min rett fullt ut i evangeliet.
17Det er ikke gaven jeg søker, men frukten som øker på deres konto.
20For jeg har ingen likesinnet som oppriktig vil ta seg av det som gjelder dere.
7For på grunn av din kjærlighet har vi stor glede og oppmuntring, fordi de helliges hjerter er blitt forfrisket ved deg, bror.
8Derfor kunne jeg i Kristus med stor frimodighet pålegge deg det som er rett,
15Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette. Jeg skriver heller ikke dette for at det skal bli slik med meg. For det er bedre for meg å dø enn at noen skulle gjøre min grunn til å rose meg til intet.
9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ingen til byrde; for det jeg manglet, ble dekket av brødrene som kom fra Makedonia. I alt har jeg holdt meg fra å være en byrde for dere, og det vil jeg også fortsette å gjøre.
10Så sant Kristi sannhet er i meg, skal ingen ta fra meg denne stolthet i områdene i Akaia.
30For på grunn av Kristi gjerning kom han i livsfare, idet han våget livet for å gjøre opp for det dere manglet i tjenesten for meg.
11Fullfør nå også gjerningen, slik at fullførelsen svarer til villigheten – etter det dere har.
12For er viljen der, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
13Det er ikke meningen at andre skal ha lettelse og dere trengsel, men at det skal være likhet.
13Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, søsken, om at jeg ofte har planlagt å komme til dere – men er blitt hindret helt til nå – for også blant dere å få noen frukter, slik som blant de andre folkeslagene.
21I tillit til din lydighet skriver jeg til deg; jeg vet at du vil gjøre mer enn jeg sier.
15Og i denne tilliten ville jeg derfor komme først til dere, for at dere kunne få dobbel nåde.
16Gjennom dere ville jeg reise videre til Makedonia, og igjen fra Makedonia komme til dere, for så av dere å bli sendt videre til Judea.
9For Gud er mitt vitne – han som jeg tjener i min ånd i evangeliet om hans Sønn – på at jeg uten opphold minnes dere
10alltid i mine bønner og ber om at jeg om mulig, endelig nå, ved Guds vilje kan få en god anledning til å komme til dere.
1Når det gjelder hjelpen til de hellige, er det overflødig at jeg skriver til dere.
8Jeg sier ikke dette som en befaling, men for gjennom andres iver å prøve ektheten av deres kjærlighet.
5Derfor fant jeg det nødvendig å be brødrene om å dra i forveien til dere og ordne på forhånd den gaven dere tidligere har lovt, så den kan være klar som en velsignelse og ikke som gjerrighet.
3For etter evne, det vitner jeg, ja over evne, gav de av egen fri vilje.
4De ba oss inntrengende om å få del i fellesskapet om hjelpen til de hellige.
5Og ikke slik vi hadde ventet, men de gav først seg selv til Herren, og deretter til oss, etter Guds vilje.
18For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det Kristus har virket gjennom meg for å føre folkeslagene til lydighet, i ord og gjerning,
10Jeg gledet meg stort i Herren over at dere endelig igjen lot omsorgen for meg blomstre opp; dere hadde jo omsorg, men manglet anledning.
15Jeg vil aller helst bruke og bli brukt opp for deres sjelers skyld. Om jeg elsker dere mer, blir jeg da elsket mindre?
9For også av denne grunn skrev jeg: for å prøve dere, om dere er lydige i alt.
12Jeg vil at dere skal vite, søsken, at det som har hendt meg, heller har ført til framgang for evangeliet.
13For Gud er den som virker i dere både viljen og gjerningen, etter sitt gode velbehag.
1Jeg bestemte meg for dette: ikke å komme til dere igjen i sorg.
6Dette sier jeg som en innrømmelse, ikke som en befaling.
7Tjen med god vilje, som for Herren og ikke for mennesker.
19Og ikke bare det; han er også blitt valgt av menighetene til å være vår reisefelle sammen med denne gaven, som blir forvaltet av oss til Herrens egen ære og for å vise deres iver.
31så jeg blir berget fra de vantro i Judea, og at min tjeneste for Jerusalem blir godt mottatt av de hellige,
32så jeg ved Guds vilje kan komme til dere med glede og finne hvile sammen med dere.
13Jeg hadde mye å skrive, men jeg vil ikke skrive til deg med blekk og penn.
25For dens skyld ble jeg en tjener i kraft av den forvalteroppgaven Gud ga meg for dere: å fullføre Guds ord,
24Men å bli i kroppen er mer nødvendig for deres skyld.
24Ikke at vi vil herske over deres tro, men vi er medarbeidere til deres glede; for dere står fast ved troen.
7Det er rett at jeg tenker slik om dere alle, for jeg har dere i mitt hjerte. Både i mine lenker og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet, er dere alle med meg delaktige i nåden.
19For jeg vet at dette skal bli meg til frelse gjennom deres bønn og ved Jesu Kristi Ånds hjelp.
15Likevel har jeg delvis skrevet ganske frimodig til dere for å minne dere, på grunn av den nåden jeg har fått av Gud,
10Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte, for at jeg, når jeg er til stede, ikke skal måtte opptre strengt, i tråd med den myndighet Herren har gitt meg til å bygge opp og ikke rive ned.
10Bare at vi skulle huske de fattige; og det var nettopp det jeg la vinn på å gjøre.
16Som frie mennesker, ikke som om friheten skulle være et skalkeskjul for det onde, men som Guds tjenere.