Apostlenes gjerninger 27:44

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

og de andre skulle følge etter, noen på planker og andre på vrakrester fra skipet. Slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 27:22 : 22 Men nå ber jeg dere ta mot til dere. Ingen av dere skal miste livet, men skipet går tapt.
  • Apg 27:24 : 24 og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.
  • Apg 27:31 : 31 sa Paulus til offiseren og soldatene: Om ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.
  • 2 Kor 1:8-9 : 8 For vi vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia: vi ble tyngt utover evne, så vi til og med mistet håpet om å leve. 9 Ja, vi hadde dødsdommen i oss selv, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud, han som reiser opp de døde. 10 Han har berget oss ut av en så stor dødsfare, og han berger oss; til ham har vi satt vårt håp at han også fremdeles vil berge oss.
  • 1 Pet 4:18 : 18 Og om den rettferdige så vidt blir frelst, hvor blir det da av den ugudelige og synderen?
  • Sal 107:28-30 : 28 Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler. 29 Han gjorde stormen til stille, og bølgene la seg. 30 Da gledet de seg over at det ble ro, og han førte dem til den havnen de ønsket.
  • Amos 9:9 : 9 For se, jeg gir befaling, og jeg rister Israels hus blant alle folkeslag, slik en rister i sikten, uten at et korn faller til jorden.
  • Joh 6:39-40 : 39 Og dette er hans vilje som har sendt meg: at jeg ikke skal miste noen av dem han har gitt meg, men at jeg skal reise dem opp på den siste dag. 40 For dette er min Fars vilje: at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:36-43
    8 vers
    83%

    36Da ble alle oppmuntret og tok også selv til seg mat.

    37Vi var i alt 276 personer om bord i skipet.

    38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornlasten i sjøen.

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de fikk øye på en bukt med sandstrand. Dit besluttet de, om de kunne, å drive skipet på land.

    40De kappet ankerlinene og lot dem bli i sjøen, samtidig som de løsnet båndene på styreårene. Så heiste de forseilet for vinden og styrte mot stranden.

    41Men de støtte på et sted med sjø på begge sider og lot skipet gå på grunn. Bauen satte seg fast og sto urørlig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.

    42Soldatene ville nå drepe fangene, så ingen skulle svømme fra dem og rømme.

    43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i planen. Han befalte dem som kunne svømme, å kaste seg først over bord og komme seg i land,

  • Apg 27:24-32
    9 vers
    79%

    24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.

    25Så ta mot til dere, menn! For jeg tror på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.

    26Men vi må strande på en øy.

    27Da det ble den fjortende natten, og vi drev omkring på Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at land nærmet seg.

    28De loddet og fant tjue favner. Litt senere loddet de igjen og fant femten.

    29I frykt for at vi skulle bli kastet på skarpe skjær, kastet de ut fire ankre fra akter og ba om at det måtte bli dag.

    30Men da sjøfolkene ville rømme fra skipet og senket lettbåten på havet under påskudd av at de skulle legge ut ankere fra baugen,

    31sa Paulus til offiseren og soldatene: Om ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.

    32Da skar soldatene av tauene til lettbåten og lot den drive bort.

  • Apg 27:6-22
    17 vers
    77%

    6Der fant offiseren et skip fra Aleksandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.

    7Vi seilte langsomt i mange dager og hadde så vidt kommet utenfor Knidos. Siden vinden ikke lot oss komme videre, seilte vi i le av Kreta, forbi Salmone.

    8Med stor møye seilte vi langs kysten og kom til et sted som kalles Godhavner; like ved lå byen Lasea.

    9Det hadde gått lang tid, og seilasen var nå blitt farlig, fordi fasten allerede var over. Paulus advarte dem

    10og sa: Menn, jeg ser at seilasen kommer til å bli med skade og stort tap – ikke bare av last og skip, men også av våre liv.

    11Men offiseren stolte mer på styrmannen og skipsrederen enn på det Paulus sa.

    12Siden havnen var uegnet til å ligge i over vinteren, besluttet de fleste å seile videre derfra for om mulig å nå Føniks, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest, og overvintre der.

    13Da det så blåste en svak sønnavind, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet anker og fulgte kysten av Kreta så nær som mulig.

    14Men ikke lenge etter kastet en orkanaktig vind, som kalles Euroklydon, seg mot dem.

    15Skipet ble revet med, og fordi vi ikke maktet å holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive.

    16Under lesiden av en liten øy som heter Kauda, klarte vi med nød og neppe å få kontroll over lettbåten.

    17Da de hadde fått den om bord, tok de i bruk sikringstau og surret rundt skroget for å forsterke det. I frykt for å drive ned på Syrten senket de seilet, og slik ble de drevet av sted.

    18Siden vi ble hardt kastet omkring av uværet, begynte de dagen etter å kaste last over bord.

    19Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.

    20Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en kraftig storm lå over oss. Til slutt ble alt håp om at vi kunne bli berget, tatt fra oss.

    21Etter lang tids matmangel sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha lyttet til meg og ikke gått fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.

    22Men nå ber jeg dere ta mot til dere. Ingen av dere skal miste livet, men skipet går tapt.

  • Apg 28:1
    75%

    1Da vi var berget, fikk vi vite at øya heter Malta.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    73%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille for oss? For havet ble stadig mer opprørt.

    12Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er for min skyld denne store stormen har kommet over dere.

    13Likevel rodde mennene med all kraft for å nå land, men de maktet det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.

  • Apg 21:1-2
    2 vers
    70%

    1Da vi hadde revet oss løs fra dem og lagt ut fra land, seilte vi rett til Kos, neste dag til Rhodos, og derfra til Patara.

    2Der fant vi et skip som skulle til Fønikia; vi gikk om bord og la ut.

  • Luk 8:23
    69%

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en voldsom storm ned over sjøen; de holdt på å fylles, og de var i fare.

  • Mark 4:36-37
    2 vers
    69%

    36De forlot folkemengden og tok ham med seg i båten, slik han var. Også andre små båter var med ham.

    37Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

  • Matt 14:32
    69%

    32Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.

  • Apg 21:6
    69%

    6Så tok vi farvel med hverandre og gikk om bord i skipet, mens de vendte tilbake til sine hjem.

  • Joh 6:21
    68%

    21Da ville de ta ham opp i båten, og straks var båten ved land der de skulle.

  • Apg 20:12
    68%

    12De førte gutten bort i live og ble svært trøstet.

  • Matt 8:24
    68%

    24Da ble det et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.

  • Apg 28:10
    68%

    10De hedret oss på mange måter, og da vi skulle seile, sørget de for det vi trengte.

  • Luk 5:7
    68%

    7De vinket til partnerne sine i den andre båten at de skulle komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de var nær ved å synke.