Apostlenes gjerninger 16:40

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da de kom ut av fengselet, gikk de hjem til Lydia. De møtte brødrene, oppmuntret dem og dro så videre.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 16:14 : 14 En kvinne ved navn Lydia, en purpurhandler fra byen Tyatira, som var gudfryktig, lyttet. Herren åpnet hjertet hennes, så hun ga akt på det Paulus sa.
  • 2 Kor 1:3-7 : 3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud. 4 Han trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud. 5 For likesom Kristi lidelser strømmer over oss, slik flommer også vår trøst over ved Kristus. 6 Om vi blir trengt, er det for at dere skal få trøst og frelse—den som blir virksom når dere holder ut i de samme lidelser som også vi må tåle. Og om vi blir trøstet, er det for at dere skal få trøst og frelse. 7 Og vårt håp for dere står fast, for vi vet at slik dere har del i lidelsene, har dere også del i trøsten.
  • 2 Kor 4:8-9 : 8 Vi er trengt på alle kanter, men ikke stengt inne; vi er rådville, men ikke fortvilet. 9 Forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke utslått. 10 Alltid bærer vi Jesu død i kroppen, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår kropp. 11 For vi som lever, blir alltid overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår dødelige kropp. 12 Slik er døden virksom i oss, men livet i dere.
  • 2 Kor 4:16-18 : 16 Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag. 17 For vår trengsel, som er lett og bare varer et øyeblikk, virker for oss en evig vekt av herlighet, som er over all måte stor. 18 Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige; for det synlige varer en kort tid, men det usynlige er evig.
  • 1 Tess 3:2-3 : 2 Og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener og vår medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og oppmuntre dere i deres tro, 3 så ingen skulle la seg rokke i disse trengslene. For dere vet selv at til dette er vi bestemt.
  • Apg 4:23 : 23 Da de var blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
  • Apg 12:12-17 : 12 Da han hadde tenkt igjennom saken, gikk han til huset til Maria, mor til Johannes, som kalles Markus. Der var mange samlet og ba. 13 Da Peter banket på porten, kom en tjenestejente for å svare; hun het Rode. 14 Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter sto foran porten. 15 De sa til henne: «Du er fra deg.» Men hun sto fast på at det var slik. Da sa de: «Det er hans engel.» 16 Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble ute av seg av undring. 17 Han gjorde tegn til dem med hånden at de skulle tie, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene.» Så gikk han ut og dro til et annet sted.
  • Apg 14:22 : 22 og styrket disiplene. De oppmuntret dem til å holde fast ved troen og sa at vi gjennom mange trengsler må gå inn i Guds rike.
  • Apg 16:2 : 2 Han hadde godt vitnesbyrd fra brødrene i Lystra og Ikonium.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    34Så førte han dem opp i huset sitt, satte mat fram for dem og jublet sammen med hele sin husstand, fordi han var kommet til tro på Gud.

    35Da det ble dag, sendte magistratene offiserene med beskjed: «Løslat disse mennene.»

    36Fangevokteren fortalte dette til Paulus: «Magistratene har sendt bud om at dere skal løslates. Gå derfor ut nå og dra i fred.»

    37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, slett ikke! La dem komme selv og føre oss ut.»

    38Offiserene meldte dette til magistratene. De ble redde da de fikk høre at de var romerske borgere.

    39De kom og ba om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.

  • 78%

    12Derfra dro vi til Filippi, som er en ledende by i den delen av Makedonia, en romersk koloni. Vi ble i denne byen noen dager.

    13På sabbaten gikk vi ut av byen til elvebredden, der vi mente at det var et bønnested. Vi satte oss og talte til kvinnene som var samlet.

    14En kvinne ved navn Lydia, en purpurhandler fra byen Tyatira, som var gudfryktig, lyttet. Herren åpnet hjertet hennes, så hun ga akt på det Paulus sa.

    15Da hun var blitt døpt, sammen med hele sitt hus, ba hun oss og sa: «Hvis dere anser meg for å være tro mot Herren, så kom inn i huset mitt og bli der.» Og hun overtalte oss.

    16Mens vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en slavejente som hadde en spådomsånd. Hun skaffet sine herrer stor fortjeneste ved å spå.

  • 33Etter at de hadde vært der en tid, ble de sendt i fred tilbake av brødrene til apostlene.

  • 74%

    23Etter at de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og påla fangevokteren å holde dem i sikker forvaring.

    24Da han hadde fått en slik ordre, satte han dem i det innerste fangehullet og festet føttene deres i blokken.

    25Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem.

    26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmurene i fengselet ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og lenkene løsnet på alle.

    27Fangevokteren våknet, og da han så at fengselsdørene sto åpne, dro han sverdet og var i ferd med å ta sitt eget liv, fordi han trodde at fangene var rømt.

  • 73%

    9De løslot dem etter at de hadde fått kausjon av Jason og de andre.

    10Brødrene sendte da straks samme natt både Paulus og Silas av sted til Berøa. Da de kom fram, gikk de inn i jødenes synagoge.

  • 10Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til den jernporten som fører inn i byen; den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut og gikk én gate fram, og straks forlot engelen ham.

  • 73%

    29Han ba om lys, sprang inn, og skjelvende kastet han seg ned for Paulus og Silas.

    30Så førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»

    31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.»

    32Og de forkynte Herrens ord for ham og for alle som var i huset hans.

  • 19Men om natten åpnet en Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:

  • 19Men da herrene hennes så at håpet om fortjenesten var ute, grep de Paulus og Silas og dro dem med seg til torget, fram for myndighetene.

  • 71%

    20Men da disiplene hadde samlet seg om ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Neste dag dro han sammen med Barnabas til Derbe.

    21Da de hadde forkynt evangeliet i den byen og vunnet mange som disipler, vendte de tilbake til Lystra, Ikonion og Antiokia,

  • 70%

    16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble ute av seg av undring.

    17Han gjorde tegn til dem med hånden at de skulle tie, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene.» Så gikk han ut og dro til et annet sted.

  • 70%

    6ble de klar over det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og til omegnen.

    7Der forkynte de evangeliet.

  • 70%

    22Men da tjenestemennene kom fram, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og meldte,

    23Vi fant fengselet nøye låst og vaktene stående utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.

  • 70%

    27Da de kom fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort sammen med dem, og at han hadde åpnet for hedningene en dør til tro.

    28Der ble de lenge sammen med disiplene.

  • 40men Paulus valgte Silas og dro av sted, etter at brødrene hadde overgitt ham til Guds nåde.

  • 6Så tok vi farvel med hverandre og gikk om bord i skipet, mens de vendte tilbake til sine hjem.

  • 69%

    24Så reiste de gjennom Pisidia og kom til Pamfylia.

    25Og etter å ha talt ordet i Perge, dro de ned til Attalia.

  • 31Da de hadde lest det, gledet de seg over oppmuntringen.

  • 14Straks sendte brødrene da Paulus av sted for å dra mot kysten, men Silas og Timoteus ble igjen der.

  • 1Etter at uroen hadde lagt seg, kalte Paulus disiplene til seg, tok avskjed med dem og dro av sted til Makedonia.

  • 7Og han dro derfra og gikk inn i huset til en mann som het Justus, en som tilba Gud; huset hans lå inntil synagogen.

  • 8Så passerte de forbi Mysia og kom ned til Troas.

  • 15Derfra kom søsknene, som hadde hørt om oss, oss i møte helt til Forum Appii og Tres Tabernae. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot.

  • 12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å nøle. Også disse seks brødrene dro med meg, og vi gikk inn i mannens hus.

  • 23Da de var blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.

  • 23Da ba han dem inn og ga dem husly. Neste dag dro Peter av sted sammen med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med ham.

  • 10Da han hadde sett synet, bestemte vi oss straks for å reise til Makedonia, fordi vi forsto at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.