Apostlenes gjerninger 16:40
Da de kom ut av fengselet, gikk de hjem til Lydia. De møtte brødrene, oppmuntret dem og dro så videre.
Da de kom ut av fengselet, gikk de hjem til Lydia. De møtte brødrene, oppmuntret dem og dro så videre.
De gikk da ut av fengselet og tok inn i huset til Lydia. Etter at de hadde truffet brødrene og oppmuntret dem, dro de videre.
Da de gikk ut av fengselet, gikk de hjem til Lydia. De møtte brødrene, oppmuntret dem og dro videre.
De gikk da ut av fengselet og inn i Lydias hus. Der traff de brodrene, oppmuntret dem og dro av sted.
Og de dro ut av fengselet og gikk inn i Lydias hus; og da de hadde sett brødrene, oppmuntret de dem og dro deretter.
Da de var kommet ut av fengselet, gikk de inn til Lydia; og da de så brødrene, oppmuntret de dem og dro.
Og de gikk ut av fengselet og gikk inn i Lydias hus; og da de hadde sett brødrene, trøstet de dem og dro derfra.
Etter å ha forlatt fengselet, dro de til Lydia. Der møtte de brødrene, oppmuntret dem og dro videre.
Da de gikk ut av fengselet, gikk de inn til Lydia: og da de hadde sett brødrene, trøstet de dem og dro.
Da de gikk ut av fengselet, gikk de til Lydia, og etter å ha sett brødrene og oppmuntret dem, dro de videre.
Da de hadde forlatt fengselet, gikk de til huset til Lydia, og da de hadde møtt brødrene der, styrket de dem før de dro videre.
De forlot fengselet og dro til Lydia sitt hus, hvor de, etter å ha møtt brødrene, trøstet dem før de tok farvel.
Da de var kommet ut av fengselet, gikk de hjem til Lydia. Og etter å ha møtt brødrene og trøstet dem, dro de videre.
Da de var kommet ut av fengselet, gikk de hjem til Lydia. Og etter å ha møtt brødrene og trøstet dem, dro de videre.
Da de hadde forlatt fengselet, gikk de til Lydia, og der møtte de brødrene og oppmuntret dem. Så dro de videre.
After Paul and Silas came out of the prison, they went to Lydia's house. There they met with the brothers and sisters, encouraged them, and then left.
Etter å ha forlatt fengselet, gikk de til Lydia. Etter å ha møtt brødrene der og oppmuntret dem, dro de videre.
Men de gik ud af Fængslet og gik ind til Lydia; og der de havde seet Brødrene, trøstede de dem og droge ud.
And they went out of the prison, and entered into the house of Lydia: and when they had seen the brethren, they comforted them, and departed.
Da de gikk ut av fengselet, kom de til huset til Lydia, hvor de så de troende, oppmuntret dem, og deretter dro videre.
So they went out of the prison and entered the house of Lydia; and when they had seen the brethren, they encouraged them and departed.
And they went out of the prison, and entered into the house of Lydia: and when they had seen the brethren, they comforted them, and departed.
Etter at de hadde gått ut av fengselet, dro de til Lydias hus. Der møtte de brødrene, oppmuntret dem og dro videre.
De forlot fengselet og dro til Lydias hus. Der traff de brødrene, oppmuntret dem, og dro videre.
De gikk ut av fengselet og gikk inn til Lydia, og da de hadde sett brødrene, oppmuntret de dem og dro videre.
Etter å ha forlatt fengselet, dro de til Lydias hus. Da de hadde møtt brødrene, oppmuntret de dem før de dro videre.
And they wet out of ye preson and entred into the housse of Lidia and whe they had sene the brethren they comforted them and departed.
Then wente they out of the preson, and entred in to the house of Lydia. And whan they had sene the brethren and comforted them, they departed.
And they went out of the prison, and entred into the house of Lydia: and when they had seene the brethren, they comforted them, and departed.
And they went out of the pryson, and entred into the house of Lydia, & when they had seene the brethren, they comforted them, and departed.
And they went out of the prison, and entered into [the house of] Lydia: and when they had seen the brethren, they comforted them, and departed.
They went out of the prison, and entered into Lydia's house. When they had seen the brothers, they encouraged them, and departed.
and they, having gone forth out of the prison, entered into `the house of' Lydia, and having seen the brethren, they comforted them, and went forth.
And they went out of the prison, and entered into `the house' of Lydia: and when they had seen the brethren, they comforted them, and departed.
And they went out of the prison, and entered into [the house] of Lydia: and when they had seen the brethren, they comforted them, and departed.
And they came out of the prison and went to the house of Lydia: and when they had seen the brothers they gave them comfort and went away.
They went out of the prison, and entered into Lydia's house. When they had seen the brothers, they encouraged them, and departed.
When they came out of the prison, they entered Lydia’s house, and when they saw the brothers, they encouraged them and then departed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Så førte han dem opp i huset sitt, satte mat fram for dem og jublet sammen med hele sin husstand, fordi han var kommet til tro på Gud.
35Da det ble dag, sendte magistratene offiserene med beskjed: «Løslat disse mennene.»
36Fangevokteren fortalte dette til Paulus: «Magistratene har sendt bud om at dere skal løslates. Gå derfor ut nå og dra i fred.»
37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, slett ikke! La dem komme selv og føre oss ut.»
38Offiserene meldte dette til magistratene. De ble redde da de fikk høre at de var romerske borgere.
39De kom og ba om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.
12Derfra dro vi til Filippi, som er en ledende by i den delen av Makedonia, en romersk koloni. Vi ble i denne byen noen dager.
13På sabbaten gikk vi ut av byen til elvebredden, der vi mente at det var et bønnested. Vi satte oss og talte til kvinnene som var samlet.
14En kvinne ved navn Lydia, en purpurhandler fra byen Tyatira, som var gudfryktig, lyttet. Herren åpnet hjertet hennes, så hun ga akt på det Paulus sa.
15Da hun var blitt døpt, sammen med hele sitt hus, ba hun oss og sa: «Hvis dere anser meg for å være tro mot Herren, så kom inn i huset mitt og bli der.» Og hun overtalte oss.
16Mens vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en slavejente som hadde en spådomsånd. Hun skaffet sine herrer stor fortjeneste ved å spå.
33Etter at de hadde vært der en tid, ble de sendt i fred tilbake av brødrene til apostlene.
23Etter at de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og påla fangevokteren å holde dem i sikker forvaring.
24Da han hadde fått en slik ordre, satte han dem i det innerste fangehullet og festet føttene deres i blokken.
25Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem.
26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmurene i fengselet ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og lenkene løsnet på alle.
27Fangevokteren våknet, og da han så at fengselsdørene sto åpne, dro han sverdet og var i ferd med å ta sitt eget liv, fordi han trodde at fangene var rømt.
9De løslot dem etter at de hadde fått kausjon av Jason og de andre.
10Brødrene sendte da straks samme natt både Paulus og Silas av sted til Berøa. Da de kom fram, gikk de inn i jødenes synagoge.
10Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til den jernporten som fører inn i byen; den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut og gikk én gate fram, og straks forlot engelen ham.
29Han ba om lys, sprang inn, og skjelvende kastet han seg ned for Paulus og Silas.
30Så førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»
31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.»
32Og de forkynte Herrens ord for ham og for alle som var i huset hans.
19Men om natten åpnet en Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
19Men da herrene hennes så at håpet om fortjenesten var ute, grep de Paulus og Silas og dro dem med seg til torget, fram for myndighetene.
20Men da disiplene hadde samlet seg om ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Neste dag dro han sammen med Barnabas til Derbe.
21Da de hadde forkynt evangeliet i den byen og vunnet mange som disipler, vendte de tilbake til Lystra, Ikonion og Antiokia,
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble ute av seg av undring.
17Han gjorde tegn til dem med hånden at de skulle tie, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene.» Så gikk han ut og dro til et annet sted.
6ble de klar over det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og til omegnen.
7Der forkynte de evangeliet.
22Men da tjenestemennene kom fram, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og meldte,
23Vi fant fengselet nøye låst og vaktene stående utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
27Da de kom fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort sammen med dem, og at han hadde åpnet for hedningene en dør til tro.
28Der ble de lenge sammen med disiplene.
40men Paulus valgte Silas og dro av sted, etter at brødrene hadde overgitt ham til Guds nåde.
6Så tok vi farvel med hverandre og gikk om bord i skipet, mens de vendte tilbake til sine hjem.
24Så reiste de gjennom Pisidia og kom til Pamfylia.
25Og etter å ha talt ordet i Perge, dro de ned til Attalia.
31Da de hadde lest det, gledet de seg over oppmuntringen.
14Straks sendte brødrene da Paulus av sted for å dra mot kysten, men Silas og Timoteus ble igjen der.
1Etter at uroen hadde lagt seg, kalte Paulus disiplene til seg, tok avskjed med dem og dro av sted til Makedonia.
7Og han dro derfra og gikk inn i huset til en mann som het Justus, en som tilba Gud; huset hans lå inntil synagogen.
8Så passerte de forbi Mysia og kom ned til Troas.
15Derfra kom søsknene, som hadde hørt om oss, oss i møte helt til Forum Appii og Tres Tabernae. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot.
12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å nøle. Også disse seks brødrene dro med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
23Da de var blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
23Da ba han dem inn og ga dem husly. Neste dag dro Peter av sted sammen med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med ham.
10Da han hadde sett synet, bestemte vi oss straks for å reise til Makedonia, fordi vi forsto at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.