Apostlenes gjerninger 23:28
Da jeg ønsket å få vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.
Da jeg ønsket å få vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.
Da jeg ville finne ut hva de anklaget ham for, førte jeg ham fram for deres råd.
«Da jeg ønsket å få greie på hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.»
Da jeg ville vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres Råd.
Og da jeg ville vite årsaken til at de anklaget ham, førte jeg ham inn i deres råd.
Jeg ønsket å vite hva han ble anklaget for, og brakte ham ned til rådet deres.
Og da jeg ville ha vite årsaken til at de anklaget ham, førte jeg ham frem til deres råd:
Jeg ville finne ut hva de anklaget ham for, så jeg førte ham til deres råd.
Jeg ville vite grunnen til at de anklaget ham, så jeg førte ham inn i deres råd.
Jeg ønsket å vite hvorfor de anklaget ham, og førte ham til deres Råd.
Da jeg ønsket å vite årsaken til at de anklaget ham, førte jeg ham til deres råd.
«Da jeg ville vite grunnlaget for anklagene mot ham, førte jeg ham fram for deres råd.»
Da jeg ville vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham til deres råd.
Da jeg ville vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham til deres råd.
Ønsker å forstå hva han ble anklaget for, brakte jeg ham til deres råd.
Wanting to know the exact charge they were bringing against him, I brought him down to their council.
Da jeg ønsket å få vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.
Men der jeg vilde vide Sagen, hvorfor de beskyldte ham, førte jeg ham for deres Raad;
And when I would have known the cause wherefore they cused him, I brought him forth into their council:
Da jeg ønsket å forstå hva de anklaget ham for, førte jeg ham frem for rådet.
And when I wanted to know the charges for which they accused him, I brought him before their council.
And when I would have known the cause wherefore they accused him, I brought him forth into their council:
Ønskende å vite årsaken til hvorfor de anklaget ham, førte jeg ham ned til deres råd.
Med ønske om å vite årsaken til anklagene mot ham, førte jeg ham til deres Råd.
Fordi jeg ønsket å finne ut grunnen til at de anklaget ham, førte jeg ham ned til deres råd.
Og jeg ville gjerne få grunnen til deres anklage mot ham, så jeg førte ham ned til deres Råd.
And when I wolde have knowen the cause wherfore they accused him I brought him forth into their cousell.
And whan I wolde haue knowne the cause, wherfore they accused hi, I broughte him in to their councell:
And when I would haue knowen the cause, wherefore they accused him, I brought him forth into their Council.
And whe I would haue knowen the cause, wherfore they accused hym, I brought hym foorth into their counsell.
And when I would have known the cause wherefore they accused him, I brought him forth into their council:
Desiring to know the cause why they accused him, I brought him down to their council.
and, intending to know the cause for which they were accusing him, I brought him down to their sanhedrim,
And desiring to know the cause wherefore they accused him, I brought him down unto their council:
And desiring to know the cause wherefore they accused him, I brought him down unto their council:
And, desiring to get at the reason for their attack on him, I took him down to their Sanhedrin:
Desiring to know the cause why they accused him, I brought him down to their council.
Since I wanted to know what charge they were accusing him of, I brought him down to their council.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Jeg fant at anklagen gjaldt stridsspørsmål i deres lov, men det var ikke noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.
30Da det ble meldt meg at det var en sammensvergelse mot mannen som snart ville bli satt i verk av jødene, sendte jeg ham straks til deg og påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel.
27Denne mannen ble grepet av jødene og var i ferd med å bli drept av dem. Jeg kom til med troppene og reddet ham, da jeg fikk vite at han er romersk borger.
15Om ham la øversteprestene og de eldste blant jødene fram anklager for meg da jeg kom til Jerusalem, og de ba om dom over ham.
16Til dem svarte jeg at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
17Da de så kom sammen her, utsatte jeg ingenting; neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
18Da anklagerne stilte seg opp, kom de ikke med noen anklage av den typen jeg hadde ventet.
29Straks trakk de som skulle forhøre ham, seg bort fra ham. Også tribunen ble redd da han skjønte at han var romersk borger, og at han hadde latt binde ham.
30Neste dag ville han få klarhet i hva jødene anklaget ham for. Han lot ham løse fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele Rådet skulle komme sammen. Så førte han Paulus ned og stilte ham fram for dem.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe som er imot folket vårt eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romerne."
18De forhørte meg og ville løslate meg, fordi det ikke fantes noen grunn til dødsstraff i min sak.
19Men da jødene satte seg imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke fordi jeg har noe å anklage mitt eget folk for.
6Han prøvde til og med å vanhellige tempelet. Vi pågrep ham og ville dømme ham etter vår lov.
7Men kommandanten Lysias kom til og tok ham med makt ut av våre hender,
8og han befalte anklagerne hans å møte opp hos deg. Du vil selv, når du holder forhør, kunne få fullt kjennskap til alt dette som vi anklager ham for.
14og sa til dem: Dere har brakt denne mannen til meg som en som forfører folket. Men se, jeg har forhørt ham i deres nærvær og ikke funnet ham skyldig i noe av det dere anklager ham for.
15Heller ikke Herodes; han har jo sendt ham tilbake til oss. Se, han har ikke gjort noe som fortjener døden.
25Jeg fant imidlertid at han ikke hadde gjort noe som fortjener døden. Men da han selv anket til keiseren, besluttet jeg å sende ham.
26Om ham har jeg ikke noe sikkert å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg, når forhøret er holdt, kan ha noe å skrive.
27For jeg mener det er urimelig å sende av sted en fange uten også å gjøre rede for anklagene mot ham.
18Han tok ham med og førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus sendte bud på meg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.
19Kommandanten tok ham ved hånden, trakk seg til side og spurte ham i enerom: Hva er det du har å melde meg?
20Han sa: Jødene er blitt enige om å be deg føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de vil finne ut noe mer nøyaktig om ham.
20Siden jeg var i villrede om hvordan jeg skulle undersøke dette, spurte jeg om han ville reise til Jerusalem og få saken sin dømt der.
35sa han: Jeg vil gi deg en høring når også anklagerne dine kommer. Han befalte at han skulle holdes i forvaring i Herodes’ palass.
19Men noen jøder fra Asia — de burde ha vært her hos deg og anklaget, hvis de hadde noe mot meg.
20Eller la disse selv si om de fant noen urett hos meg da jeg sto foran rådet,
21annet enn angående denne ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: Det er for oppstandelsen av de døde at jeg i dag blir dømt av dere.
22Da Feliks hørte dette, utsatte han saken; han hadde nemlig mer nøyaktig kjennskap til Veien. Han sa: Når kommandanten Lysias kommer ned, skal jeg avgjøre saken deres.
27De førte dem inn, stilte dem for Rådet, og øverstepresten forhørte dem:
29Pilatus gikk da ut til dem og sa: Hvilken anklage fører dere mot denne mannen?
24befalte tribunen at han skulle føres inn i kasernen og bli forhørt med pisking, for å få vite hvorfor de ropte slik mot ham.
15Så nå: Dere og Rådet må melde fra til kommandanten at han skal føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke saken hans nærmere. Vi står klare til å ta livet av ham før han kommer fram.
5Han sa: De som har myndighet blant dere, får da reise ned sammen med meg; er det noe galt hos denne mannen, kan de føre sak mot ham.
6Etter å ha oppholdt seg hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
7Da han kom, stilte jødene som var kommet ned fra Jerusalem seg rundt ham og framførte mange og tunge anklager mot Paulus, som de ikke kunne bevise.
8Paulus forsvarte seg: Jeg har ikke gjort noe galt verken mot jødenes lov eller mot templet eller mot keiseren.
12De hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde; de kom brått over ham, grep ham og førte ham til Rådet.
31Da de hadde trukket seg tilbake, sa de til hverandre: «Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.»
10Paulus sa: Jeg står for keiserens domstol, der jeg skal dømmes. Jødene har jeg ikke gjort urett, det vet du godt.
34I mengden ropte noen ett og andre noe annet. Fordi han ikke kunne få visshet på grunn av oppstyret, befalte han at han skulle føres inn i borgen.
13Heller ikke kan de bevise det de nå anklager meg for.
22For tredje gang sa han til dem: Hva ondt har denne mannen gjort? Jeg har ikke funnet noe som fortjener døden hos ham. Derfor vil jeg refse ham og løslate ham.
40For vi er i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av det som har skjedd i dag, siden det ikke finnes noen grunn vi kan legge frem for denne uroen. Da han hadde sagt dette, lot han forsamlingen gå.
1Hele forsamlingen reiste seg og førte ham til Pilatus.
2De begynte å anklage ham og sa: Vi har funnet at denne mannen fører folket vill, han hindrer folk i å betale skatt til keiseren og sier selv at han er Messias, en konge.
2Der la øverstepresten og de fremste blant jødene fram for ham anklager mot Paulus og ba ham inntrengende.
21For dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å ta livet av meg.
10Da uroen ble stor, ble kommandanten redd for at de skulle rive Paulus i stykker. Han befalte soldatene å rykke ned, gripe ham ut av deres midte og føre ham inn i borgen.
28Selv om de ikke fant noen grunn til dødsdom, ba de Pilatus om å få ham henrettet.