Apostlenes gjerninger 26:25
Men Paulus sa: «Jeg er ikke fra meg, høyt ærede Festus; det jeg sier, er sanne og forstandige ord.»
Men Paulus sa: «Jeg er ikke fra meg, høyt ærede Festus; det jeg sier, er sanne og forstandige ord.»
Men han sa: Jeg er ikke gal, høyst ærede Festus; jeg taler ord av sannhet og sindighet.
Men Paulus sa: Jeg er ikke gal, høyst ærede Festus; jeg taler ord av sannhet og besindighet.
Men Paulus sa: Jeg er ikke fra vettet, høyt aktede Festus, men taler sannhets og forstandens ord.
Men han sa: "Jeg er ikke gal, mest edle Festus; men taler bare sannhetens og sunn fornufts ord."
Men Paulus svarte: "Jeg er ikke gal, ærede Festus, men taler ord av sannhet og fornuft."
Men han sa: "Jeg er ikke gal, edle Festus; jeg taler sannheten med fornuft."
Men Paulus svarte: Jeg er ikke gal, mektige Festus, men taler sanne og fornuftige ord.
Men han sa, Jeg er ikke gal, mest edle Festus; men taler ord av sannhet og edruelighet.
Paulus svarte: 'Jeg er ikke gal, høyverdige Festus! Jeg taler sanne og fornuftige ord.
Men han svarte: Jeg er ikke vanvittig, edle Festus, men jeg taler sanne og fornuftige ord.
Men Paulus svarte: «Jeg er ikke gal, edle Festus, jeg taler bare sannhetens og fornuftens ord.»
Men Paulus svarte: «Jeg er ikke gal, høyst ærede Festus, men taler sanne og fornuftige ord.
Men Paulus svarte: «Jeg er ikke gal, høyst ærede Festus, men taler sanne og fornuftige ord.
Men Paulus sa: «Jeg er ikke gal, mest høylovede Festus, men jeg taler sanne og fornuftige ord.
Paul replied, 'I am not insane, most excellent Festus. What I am saying is true and reasonable.'
Men Paulus svarte: 'Jeg er ikke gal, mektige Festus. Jeg taler sanne og fornuftige ord.
Men han sagde: Jeg raser ikke, mægtigste Festus! men taler sande og betænksomme Ord.
But he said, I am not mad, most noble Festus; but speak forth the words of truth and soberness.
Men Paulus svarte: Jeg er ikke gal, ærede Festus, men jeg taler sannhetens og forstandens ord.
But he said, I am not mad, most noble Festus; but speak forth the words of truth and soundness.
But he said, I am not mad, most noble Festus; but speak forth the words of truth and soberness.
Men han svarte: "Jeg er ikke gal, høyt ærede Festus, men taler sanne og fornuftige ord.
Men han sa: «Jeg er ikke gal, edle Festus, men det jeg taler er sannhet og forstand.
Men Paulus svarte: Jeg er ikke gal, høyt æret Festus, men taler sanne og fornuftige ord.
Paulus svarte: Jeg er ikke gal, ærede Festus, men taler sanne og fornuftige ord.
And Paul sayde: I am not mad most dere Festus: but speake the wordes of trueth and sobernes.
But Paul sayde: I am not madd (most deare Festus) but speake the wordes of trueth and sobernesse:
But he said, I am not mad, O noble Festus, but I speake the wordes of trueth and sobernes.
But he sayde: I am not mad, most noble Festus, but speake foorth the wordes of trueth and sobernesse.
But he said, I am not mad, most noble Festus; but speak forth the words of truth and soberness.
But he said, "I am not crazy, most excellent Festus, but boldly declare words of truth and reasonableness.
and he saith, `I am not mad, most noble Festus, but of truth and soberness the sayings I speak forth;
But Paul saith, I am not mad, most excellent Festus; but speak forth words of truth and soberness.
But Paul saith, I am not mad, most excellent Festus; but speak forth words of truth and soberness.
Then Paul said, I am not off my head, most noble Festus, but my words are true and wise.
But he said, "I am not crazy, most excellent Festus, but boldly declare words of truth and reasonableness.
But Paul replied,“I have not lost my mind, most excellent Festus, but am speaking true and rational words.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Mens han la fram sitt forsvar på denne måten, ropte Festus med høy røst: «Du er fra deg, Paulus! All din store lærdom driver deg til vanvidd.»
26Kongen kjenner til disse tingene, og til ham taler jeg også med frimodighet. Jeg er overbevist om at intet av dette har unngått hans oppmerksomhet; for dette har ikke skjedd i en krok.
27Konge Agrippa, tror du profetene? Jeg vet at du tror.
28Agrippa sa til Paulus: «Det er like før du overtaler meg til å bli kristen.»
29Paulus sa: «Jeg skulle ønske for Gud at enten det skjer snart eller tar lang tid, ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, måtte bli slik som jeg er – bortsett fra disse lenkene.»
30Etter at han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også stattholderen og Berenike og de som satt sammen med dem.
31Da de hadde trukket seg tilbake, sa de til hverandre: «Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.»
32Agrippa sa til Festus: «Denne mannen kunne ha blitt løslatt dersom han ikke hadde anket til keiseren.»
8Paulus forsvarte seg: Jeg har ikke gjort noe galt verken mot jødenes lov eller mot templet eller mot keiseren.
9Men Festus, som ville vinne jødenes velvilje, svarte Paulus: Er du villig til å reise opp til Jerusalem og få saken din bedømt der for meg?
10Paulus sa: Jeg står for keiserens domstol, der jeg skal dømmes. Jødene har jeg ikke gjort urett, det vet du godt.
11Er jeg derimot skyldig og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er hold i det disse anklager meg for, har ingen rett til å overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.
12Da konfererte Festus med rådet og svarte: Til keiseren har du anket; til keiseren skal du reise.
13Da det var gått noen dager, kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus.
14Mens de ble der i flere dager, la Festus fram saken mot Paulus for kongen og sa: Det er en mann som Felix har latt sitte igjen som fange.
15Om ham la øversteprestene og de eldste blant jødene fram anklager for meg da jeg kom til Jerusalem, og de ba om dom over ham.
16Til dem svarte jeg at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
17Da de så kom sammen her, utsatte jeg ingenting; neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
18Da anklagerne stilte seg opp, kom de ikke med noen anklage av den typen jeg hadde ventet.
1Agrippa sa til Paulus: «Du har lov til å tale til ditt forsvar.» Da rakte Paulus ut hånden og begynte sin forsvarstale.
2Når det gjelder alt jeg blir anklaget for av jødene, konge Agrippa, regner jeg meg lykkelig over at jeg i dag får legge fram mitt forsvar for deg,
3særlig siden du har inngående kjennskap til alle skikkene og stridsspørsmålene blant jødene. Derfor ber jeg deg høre på meg med tålmod.
20Siden jeg var i villrede om hvordan jeg skulle undersøke dette, spurte jeg om han ville reise til Jerusalem og få saken sin dømt der.
21Men da Paulus anket og ba om at saken hans skulle bli avgjort av keiseren, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg får sendt ham til keiseren.
22Da sa Agrippa til Festus: Jeg skulle også gjerne høre denne mannen. Festus sa: I morgen skal du få høre ham.
23Neste dag kom så Agrippa og Berenike med stor prakt, og da de gikk inn i audienssalen sammen med tribunene og de fremste mennene i byen, ble Paulus ført inn på kommando fra Festus.
24Festus sa: Kong Agrippa og alle menn som er til stede sammen med oss! Dere ser denne mannen som hele mengden av jøder har henvendt seg til meg om, både i Jerusalem og her, idet de ropte at han ikke burde få leve lenger.
25Jeg fant imidlertid at han ikke hadde gjort noe som fortjener døden. Men da han selv anket til keiseren, besluttet jeg å sende ham.
26Om ham har jeg ikke noe sikkert å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg, når forhøret er holdt, kan ha noe å skrive.
27For jeg mener det er urimelig å sende av sted en fange uten også å gjøre rede for anklagene mot ham.
10Da stattholderen ga tegn til at han kunne tale, svarte Paulus: Fordi jeg vet at du har vært dommer for dette folket i mange år, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
19Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
25Men da han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Feliks forferdet og svarte: Gå for denne gang! Når jeg finner en passende tid, skal jeg sende bud på deg igjen.
4Men Festus svarte at Paulus ble holdt i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart hadde tenkt å reise dit.
5Han sa: De som har myndighet blant dere, får da reise ned sammen med meg; er det noe galt hos denne mannen, kan de føre sak mot ham.
6Etter å ha oppholdt seg hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
4Men for at jeg ikke skal holde deg lenger, ber jeg deg, i din velvilje, om å høre oss kort.
1Paulus så fast på Rådet og sa: Brødre, jeg har levd for Gud med helt god samvittighet til denne dag.
20Eller la disse selv si om de fant noen urett hos meg da jeg sto foran rådet,
21annet enn angående denne ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: Det er for oppstandelsen av de døde at jeg i dag blir dømt av dere.
22Da Feliks hørte dette, utsatte han saken; han hadde nemlig mer nøyaktig kjennskap til Veien. Han sa: Når kommandanten Lysias kommer ned, skal jeg avgjøre saken deres.
13For er vi fra oss, er det for Gud; er vi ved sans og samling, er det for dere.
1Jeg taler sant i Kristus, jeg lyver ikke; min samvittighet vitner med meg i Den hellige ånd.
26Da hundremannen hørte det, gikk han til tribunen og meldte fra: «Se hva du er i ferd med å gjøre! Denne mannen er romersk borger.»
39Paulus svarte: «Jeg er jøde, fra Tarsos i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg, gi meg lov til å tale til folket.»
27Da to år var gått, fikk Feliks Porcius Festus som etterfølger. Og fordi Feliks ville gjøre jødene en tjeneste, lot han Paulus bli sittende i lenker.
1Da Festus hadde tiltrådt som landshøvding i provinsen, dro han etter tre dager opp til Jerusalem fra Cæsarea.
13Heller ikke kan de bevise det de nå anklager meg for.
17Det jeg sier nå, sier jeg ikke etter Herrens ord, men som i dårskap, i den selvsikkerheten som følger med å rose seg.
6For om jeg skulle ville rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke mer om meg enn det han ser hos meg eller hører av meg.