2 Korinterbrev 11:17
Det jeg sier nå, sier jeg ikke etter Herrens ord, men som i dårskap, i den selvsikkerheten som følger med å rose seg.
Det jeg sier nå, sier jeg ikke etter Herrens ord, men som i dårskap, i den selvsikkerheten som følger med å rose seg.
Det jeg sier, sier jeg ikke som fra Herren, men som i dårskap, i denne selvtilliten ved å rose meg.
Det jeg nå sier, sier jeg ikke som Herren vil, men som i dårskap, i denne selvsikkerheten ved å rose seg.
Det jeg nå sier, sier jeg ikke etter Herren, men som i dårskap, i denne tillitsfulle ros.
Det jeg sier, sier jeg ikke etter Herren, men slik som i dumhet, i denne selvsikre rosingen.
Det jeg nå sier, sier jeg ikke i Herren, men som i mangel av forståelse, i denne rosingen.
Det jeg sier, sier jeg ikke etter Herren, men som om det var tåpelig i denne selvtilliten til å skryte.
Det jeg nå sier, sier jeg ikke etter Herren, men som en tåpe, i denne selvtilliten med skryt.
Det jeg taler, taler jeg ikke etter Herren, men som i dårskap, i denne troskapen til å skryte.
Det jeg sier nå, sier jeg ikke etter Herrens vilje, men som i dumhet, mens jeg skryter så dristig.
Det jeg sier nå, sier jeg ikke slik Herren ville, men som i dårskap, i denne vissheten om å skryte.
Det jeg sier, sier jeg ikke med Herrens godkjennelse, men snarere som en tåpe i min selvsikre skryt.
Det jeg sier, sier jeg ikke etter Herrens eksempel, men som i dårskap, i denne tilliten til å rose meg selv.
Det jeg sier, sier jeg ikke etter Herrens eksempel, men som i dårskap, i denne tilliten til å rose meg selv.
Hva jeg sier nå, sier jeg ikke etter Herrens vilje, men som i dårskap, i denne selvtilliten som kommer av å skryte.
What I am saying, I do not say as from the Lord, but as if in foolishness, with this confidence of boasting.
Det jeg sier nå, sier jeg ikke etter Herrens vilje, men som i dårskap, i denne selvsikre ros.
Hvad jeg (nu) taler, taler jeg ikke efter Herren, men som i Daarlighed, idet jeg med saa fast Forvisning roser mig.
That which I speak, I speak it not after the Lord, but as it were foolishly, in this confidence of boasting.
Det jeg sier nå, sier jeg ikke med Herren som forbilde, men som en dåre i denne selvtilliten av skryt.
That which I speak, I speak not according to the Lord, but as if foolishly, in this confidence of boasting.
That which I speak, I speak it not after the Lord, but as it were foolishly, in this confidence of boasting.
Det jeg taler, taler jeg ikke som Herren ville, men som i tåpelighet, i denne selvsikkerheten av skryt.
Det jeg sier nå, sier jeg ikke som Herren ville sagt det, men i dumskap, i denne selvsikkerheten av å rose.
Det jeg taler, taler jeg ikke etter Herrens, men som i dårskap, i denne tillit til å rose meg.
Det jeg nå sier, er ikke etter Herrens befaling, men som en tåpelig person, som tar ære til meg selv, slik det virker.
That I speake I speake it not after the wayes of the LORde: but as it were folysshly whill we are now come to bostynge.
That I speake now, that speake I not after the LORDE, but as it were in folishnes, whyle we are now come to boastinge:
That I speake, I speake it not after the Lord: but as it were foolishly, in this my great boasting.
That I speake, I speake it not after the Lorde: but as it were foolishly, in this maner of boastyng.
That which I speak, I speak [it] not after the Lord, but as it were foolishly, in this confidence of boasting.
That which I speak, I don't speak according to the Lord, but as in foolishness, in this confidence of boasting.
That which I speak, I speak not according to the Lord, but as in foolishness, in this the confidence of boasting;
That which I speak, I speak not after the Lord, but as in foolishness, in this confidence of glorying.
That which I speak, I speak not after the Lord, but as in foolishness, in this confidence of glorying.
What I am now saying is not by the order of the Lord, but as a foolish person, taking credit to myself, as it seems.
That which I speak, I don't speak according to the Lord, but as in foolishness, in this confidence of boasting.
What I am saying with this boastful confidence I do not say the way the Lord would. Instead it is, as it were, foolishness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Jeg sier igjen: Ingen må mene at jeg er en dåre. Men om ikke, så ta imot meg som en dåre, så jeg også kan få rose meg litt.
18Siden mange roser seg etter det ytre, vil også jeg rose meg.
19For dere tåler jo gjerne dårer, siden dere selv er så kloke.
21Til skam for oss sier jeg: Vi har vært svake. Men det noen våger (jeg sier det i dårskap), det våger også jeg.
5Om en slik en vil jeg rose meg; men om meg selv vil jeg ikke rose meg, annet enn i mine svakheter.
6For om jeg skulle ville rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke mer om meg enn det han ser hos meg eller hører av meg.
11Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, selv om jeg ingenting er.
15Vi roser oss ikke uten mål av andres arbeid. Vi har derimot håp om at, når deres tro vokser, skal vårt virke hos dere bli utvidet etter vår målestang, i rikt mål.
16Da kan vi forkynne evangeliet også i områdene bortenfor dere og ikke rose oss av det som allerede er gjort innen en annens målestang.
17Den som roser seg, skal rose seg i Herren.
7Ser dere bare på det ytre? Hvis noen er overbevist om at han tilhører Kristus, skal han tenke gjennom dette igjen: Slik han tilhører Kristus, slik tilhører også vi Kristus.
8For selv om jeg også skulle rose meg mer av den myndigheten vår, som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til nedbrytelse for dere, skal jeg ikke bli til skamme.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg skremmer dere med brevene mine.
17Jeg har altså grunn til å rose meg i Kristus Jesus i det som angår Gud.
18For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det Kristus har virket gjennom meg for å føre folkeslagene til lydighet, i ord og gjerning,
30Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som gjelder min svakhet.
10Så sant Kristi sannhet er i meg, skal ingen ta fra meg denne stolthet i områdene i Akaia.
11Hvorfor? Fordi jeg ikke elsker dere? Gud vet det.
12Men det jeg gjør, vil jeg også gjøre, for å ta fra dem som vil ha en anledning, enhver anledning, så de i det de roser seg av, kan bli funnet å være som vi.
2Jeg ber om at jeg, når jeg er til stede, ikke skal behøve å opptre med den frimodigheten som jeg regner med å bruke mot noen, de som mener at vi lever etter det menneskelige.
5For jeg mener at jeg på ingen måte står tilbake for disse såkalte superapostlene.
6Om jeg er ulærd i tale, er jeg ikke det i kunnskap; tvert imot har vi på alle måter og i alle ting gjort det tydelig for dere.
7Eller gjorde jeg en synd ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyet, fordi jeg forkynte Guds evangelium for dere uten betaling?
1Å rose seg gagner meg riktignok ikke. Likevel vil jeg gå over til syner og åpenbaringer fra Herren.
31for at, som det står skrevet: Den som roser seg, skal rose seg i Herren.
12Vi anbefaler ikke oss selv for dere på nytt, men gir dere en anledning til å rose dere av oss, så dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
14For om jeg så har rost dere overfor ham, ble jeg ikke gjort til skamme. Slik som alt vi har sagt til dere, var sant, slik viste også vår ros over dere til Titus seg å være sann.
11Jeg kunngjør dere, søsken, at det evangeliet som ble forkynt av meg, ikke er av menneskelig opprinnelse.
4Selv om også jeg kunne sette min lit til det ytre. Mener noen at han kan sette sin lit til det ytre, så kan jeg det enda mer:
11Enten det nå er jeg eller de andre, slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.
12Vi våger ikke å regne oss blant eller sammenligne oss med noen av dem som anbefaler seg selv. Når de derimot måler seg med seg selv og sammenligner seg med seg selv, forstår de ikke.
13Vi vil ikke rose oss uten mål, men etter det mål av den målestang som Gud har gitt oss, et mål som også rekker fram til dere.
1Jeg skulle ønske dere ville tåle litt av min dårskap. Ja, vær tålmodige med meg!
15Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette. Jeg skriver heller ikke dette for at det skal bli slik med meg. For det er bedre for meg å dø enn at noen skulle gjøre min grunn til å rose meg til intet.
16Men nå skryter dere av deres store planer; alt slikt skryt er ondt.
3Men jeg har sendt brødrene for at vår ros over dere ikke skal vise seg tom i denne saken, men for at dere, slik jeg sa, skal være forberedt.
4Ellers, om noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, vil vi bli gjort til skamme – for ikke å si dere – i den tilliten som ligger i vår ros.
18Ingen må bedra seg selv. Om noen blant dere mener seg å være vis i denne tidsalderen, la ham bli en dåre for å bli vis.
19For denne verdens visdom er dårskap for Gud. Det står jo skrevet: «Han fanger de vise i deres list.»
15Jeg taler til forstandige mennesker; døm selv det jeg sier.
6Dette, brødre, har jeg anvendt på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere ved oss skal lære ikke å tenke utover det som står skrevet, så ingen blåser seg opp for den ene mot den andre.
14Og de fleste av søsknene i Herren har, på grunn av mine lenker, fått større frimodighet til å tale ordet uten frykt.
13Til dere hedninger sier jeg: Siden jeg er hedningenes apostel, ærer jeg min tjeneste,
10Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er æret, vi er foraktet.
21Derfor må ingen skryte av mennesker. For alt er deres.
14Men jeg vil ikke rose meg av noe annet enn korset til vår Herre Jesus Kristus; ved ham er verden blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.
17For Kristus sendte meg ikke for å døpe, men for å forkynne evangeliet – ikke med visdom i tale, for at Kristi kors ikke skal tømmes for kraft.
29for at intet menneske skal kunne rose seg for Gud.
1Jeg taler sant i Kristus, jeg lyver ikke; min samvittighet vitner med meg i Den hellige ånd.
17De andre derimot av kjærlighet, fordi de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet.