Apostlenes gjerninger 17:27

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

for at de skulle søke Herren, om de kanskje kunne famle seg fram til ham og finne ham — enda han jo ikke er langt borte fra en eneste av oss.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 14:17 : 17 men likevel lot han seg ikke være uten vitnesbyrd: Han gjør godt, gir oss regn fra himmelen og fruktbare tider og fyller våre hjerter med mat og glede.»
  • Rom 1:20 : 20 Hans usynlige vesen – både hans evige kraft og guddom – har vært klart synlig fra verdens skapelse, idet det er forstått gjennom det som er skapt. Derfor er de uten unnskyldning.
  • 5 Mos 4:7 : 7 For hvilket stort folk har en gud som er det så nær som Herren vår Gud er oss, hver gang vi påkaller ham?
  • Jer 23:23-24 : 23 Er jeg en Gud som er nær, sier Herren, og ikke en Gud som er langt borte? 24 Kan noen skjule seg på hemmelige steder så jeg ikke ser ham? sier Herren. Fyller ikke jeg himmel og jord? sier Herren.
  • Apg 15:17 : 17 for at resten av menneskene skal søke Herren, alle hedningene som mitt navn er nevnt over, sier Herren, han som gjør dette,
  • Rom 2:4 : 4 Eller forakter du hans godhets rikdom og hans overbærenhet og tålmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
  • 1 Kong 8:27 : 27 Men skulle virkelig Gud bo på jorden? Se, himmelen, ja, himlenes himmel, kan ikke romme deg – hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
  • Sal 19:1-6 : 1 Til korlederen. En Davids-salme. 2 Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen kunngjør hans henders verk. 3 Dag etter dag lar den tale strømme fram, natt etter natt gir den kunnskap til kjenne. 4 Det er ikke tale og det lyder ikke ord, ingen stemme er hørt. 5 Røsten deres når ut over hele jorden, ordene deres til verdens ende. På himmelen har han reist et telt for solen. 6 Den er som en brudgom som går ut av sitt kammer; den gleder seg som en helt til å løpe sin bane.
  • Sal 139:1-9 : 1 Til korlederen. En salme av David. HERRE, du har ransaket meg, og du kjenner meg. 2 Du vet når jeg sitter og når jeg reiser meg; du forstår mine tanker langt borte fra. 3 Du gransker min vei og mitt leie, alle mine veier er du fortrolig med. 4 For det er ikke et ord på min tunge uten at du, HERRE, kjenner det fullt ut. 5 Bakfra og forfra omgir du meg, du legger din hånd på meg. 6 Denne kunnskapen er for underfull for meg, den er så høy at jeg ikke kan fatte den. 7 Hvor skulle jeg gå fra din Ånd, hvor skulle jeg flykte fra ditt ansikt? 8 Stiger jeg opp til himmelen, er du der; reder jeg mitt leie i dødsriket, se, så er du der. 9 Tok jeg morgengryets vinger og slo meg ned ved havets ytterste rand, 10 så ville også der din hånd lede meg, din høyre hånd gripe meg. 11 Og sier jeg: «Mørket skal dekke meg, og lyset omkring meg blir til natt», 12 så gjør ikke mørket det mørkt for deg; natten lyser som dagen, mørket er som lyset. 13 For du har dannet mitt indre, du vevde meg i min mors liv.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    28For i ham lever vi, beveger oss og er til, som også noen av deres egne poeter har sagt: For vi er også hans slekt.

    29Siden vi altså er Guds slekt, må vi ikke tenke at det guddommelige er likt gull eller sølv eller stein, et bilde formet av menneskers kunst og tanke.

    30Etter at Gud har oversett uvitenhetens tider, befaler han nå alle mennesker overalt å omvende seg,

  • 76%

    19De tok ham med seg og førte ham til Areopagos og sa: Kan vi få vite hva denne nye lære som du taler om, går ut på?

    20For du bringer noen merkelige ting inn for våre ører; derfor vil vi vite hva dette betyr.

    21(For alle athenerne og de fremmede som bodde der, brukte ikke tiden til noe annet enn å fortelle eller høre noe nytt.)

    22Da sto Paulus fram midt på Areopagos og sa: Athenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse.

    23For mens jeg gikk omkring og gransket deres helligdommer, fant jeg også et alter med denne innskriften: For en ukjent Gud. Det som dere altså tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere.

    24Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han som er Herre over himmel og jord, bor ikke i templer gjort av menneskehender.

    25Heller ikke lar han seg tjene av menneskehender som om han trengte noe, han som selv gir alle liv og ånde og alle ting.

    26Han gjorde av ett blod alle folkeslag av mennesker for at de skulle bo over hele jordens overflate, og han fastsatte tider som var bestemt på forhånd og grensene for deres bosteder,

  • 73%

    17for at resten av menneskene skal søke Herren, alle hedningene som mitt navn er nevnt over, sier Herren, han som gjør dette,

    18for Gud er alle hans gjerninger kjent fra evighet av.

  • 72%

    18For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som undertrykker sannheten i urett.

    19Det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem; Gud har nemlig gjort det kjent for dem.

    20Hans usynlige vesen – både hans evige kraft og guddom – har vært klart synlig fra verdens skapelse, idet det er forstått gjennom det som er skapt. Derfor er de uten unnskyldning.

    21For enda de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud og takket ham ikke. Tvert imot ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket.

  • 2Dåren sier i sitt hjerte: «Det finnes ingen Gud.» De er fordervet og gjør avskyelig urett; det er ingen som gjør godt.

  • 29Men derfra skal du søke Herren din Gud, og du skal finne ham når du søker ham av hele ditt hjerte og av hele din sjel.

  • 6Søk Herren mens han er å finne, kall på ham når han er nær.

  • 13Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte.

  • 70%

    15«Menn, hvorfor gjør dere dette? Også vi er mennesker av samme slag som dere. Vi forkynner dere det gode budskap, at dere skal vende dere bort fra disse tomme gudene til den levende Gud, han som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.

    16I tidligere generasjoner lot han alle folkeslag gå sine egne veier,

    17men likevel lot han seg ikke være uten vitnesbyrd: Han gjør godt, gir oss regn fra himmelen og fruktbare tider og fyller våre hjerter med mat og glede.»

  • 2Herren skuer ned fra himmelen på menneskene for å se om det finnes noen som er forstandig, en som søker Gud.

  • 11Det finnes ikke en som forstår, ikke en som søker Gud.

  • 37Da de fant ham, sa de til ham: Alle leter etter deg.

  • 1Jeg lot meg søke av dem som ikke spurte; jeg lot meg finne av dem som ikke søkte meg. Jeg sa: «Se, her er jeg, her er jeg», til et folk som ikke er kalt med mitt navn.

  • 25Alle har sett det; mennesket skuer det på avstand.

  • 17Tvert imot, da han kom til Roma, lette han ivrig etter meg og fant meg.

  • 17Og når dere kaller ham Far, han som dømmer upartisk etter den enkeltes gjerning, så lev i ærefrykt den tid dere bor her som fremmede.

  • 12Da skal de flakke fra hav til hav og fra nord til øst. De skal streife omkring for å søke etter Herrens ord, men de finner det ikke.

  • 23Er jeg en Gud som er nær, sier Herren, og ikke en Gud som er langt borte?

  • 20Og Jesaja er djerv og sier: «Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg; jeg ble åpenbar for dem som ikke spurte etter meg.»

  • 2Hvorfor skal folkene si: Hvor er deres Gud?

  • 29Se, bare dette fant jeg: Gud skapte mennesket rett, men de har søkt mange påfunn.

  • 35men i hvert folk er den som frykter ham og gjør rett, velkommen for ham.

  • 21men som det står skrevet: «De som ikke fikk bud om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå.»

  • 24Det som har vært, er langt borte, og dypt, dypt; hvem kan finne det?

  • 4Men da de i sin nød vendte om til Herren, Israels Gud, og søkte ham, lot han seg finne av dem.

  • 19hver og en som har lagt hele sitt hjerte i å søke Gud, Herren, sine fedres Gud, selv om han ikke er renset slik det kreves for helligdommen.

  • 21Om vi har glemt vår Guds navn og rakt ut hendene mot en fremmed gud,

  • 7For hvilket stort folk har en gud som er det så nær som Herren vår Gud er oss, hver gang vi påkaller ham?

  • 6Med småfeet og buskapen skal de gå for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg bort fra dem.

  • 24Da de hørte det, løftet de samstemt sin røst til Gud og sa: Herre, du som er Gud, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem,

  • 4For slik sier Herren til Israels hus: Søk meg og lev.

  • 15De viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, idet deres samvittighet vitner med, og deres tanker innbyrdes enten anklager dem eller også forsvarer dem,

  • 7så de skulle sette sin tillit til Gud, ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud.

  • 28da skal de kalle meg, men jeg svarer ikke; de skal lete ivrig etter meg, men de finner meg ikke.

  • 5For selv om det finnes såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden – det er jo mange guder og mange herrer –