Apostlenes gjerninger 17:27
for at de skulle søke Herren, om de kanskje kunne famle seg fram til ham og finne ham — enda han jo ikke er langt borte fra en eneste av oss.
for at de skulle søke Herren, om de kanskje kunne famle seg fram til ham og finne ham — enda han jo ikke er langt borte fra en eneste av oss.
for at de skulle søke Herren, om de kanskje kunne famle seg fram og finne ham – enda han ikke er langt borte fra en eneste av oss.
for at de skulle søke Herren, om de da kanskje kunne famle seg fram til ham og finne ham, enda han ikke er langt borte fra en eneste av oss;
for at de skulle søke Herren, om de kanskje kunne famle seg fram til ham og finne ham, enda han ikke er langt borte fra en eneste av oss.
For at de skulle søke Herren, om de muligens kunne føle seg frem til ham og finne ham, selv om han ikke er langt borte fra hver enkelt av oss;
For at de skal søke Herren, om de muligens kunne finne ham, selv om han ikke er langt fra noen av oss.
For at de skulle søke Herren, hvis kanskje de kunne nærme seg ham og finne ham, selv om han ikke er langt fra enhver av oss:
for at de skulle søke Herren, om de kanskje kunne kjenne etter og finne ham, selv om han ikke er langt borte fra hver enkelt av oss.
for at de skulle søke Herren, om de kanskje kunne føle ham og finne ham, enda han ikke er langt borte fra en eneste av oss.
slik at de skulle søke Herren, om de kanskje kunne føle og finne ham, selv om han ikke er langt borte fra hver enkelt av oss.
for at de skulle søke Herren, om de kanskje kunne føle seg frem og finne ham, selv om han ikke er langt fra noen av oss.
Dette for at de skal søke Herren, slik at hvis de skulle ha lyst til å finne ham, kunne de oppdage at han ikke er fjern fra oss alle.
Dette gjorde han for at de skulle søke Herren, om de muligens kunne føle seg fram til ham og finne ham, enda han ikke er langt borte fra noen av oss.
Dette gjorde han for at de skulle søke Herren, om de muligens kunne føle seg fram til ham og finne ham, enda han ikke er langt borte fra noen av oss.
Dette gjorde han for at de skulle søke Herren og kanskje kan få kjenne ham som ikke er langt borte fra noen av oss.
He did this so that they would seek the Lord, if perhaps they might feel their way toward him and find him, though he is not far from any one of us.
for at de skal søke Herren, om de kanskje kunne føle ham og finne ham, selv om han ikke er langt fra noen av oss.
at de skulde søge Herren, om de dog kunde føle og finde ham, enddog han er sandelig ikke langt fra Enhver af os;
That they should seek the Lord, if haply they might feel after him, and find him, though he be not far from every one of us:
for at de skal lete etter Herren, om de kanskje kunne famle seg frem og finne ham, selv om han ikke er langt fra noen av oss.
So that they should seek the Lord, in the hope that they might feel for Him and find Him, though He is not far from each one of us;
That they should seek the Lord, if haply they might feel after him, and find him, though he be not far from every one of us:
Dette gjorde han for at de skulle søke Herren, om de kanskje kunne føle og finne ham, enda han ikke er langt borte fra en eneste en av oss.
Så de skulle søke Herren, om de kanskje kunne føle og finne ham, selv om han ikke er langt borte fra noen av oss.
slik at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne føle etter ham og finne ham, for han er ikke langt borte fra noen av oss.
slik at de ville søke Gud, kanskje famle seg fram til og finne ham, selv om han ikke er langt fra noen av oss.
that they shuld seke God yf they myght fele and fynde him though he be not farre from every one of vs.
that they shulde seke the LORDE, yf they mighte fele and fynde him. And truly he is not farre from euery one of vs.
That they shoulde seeke the Lorde, if so be they might haue groped after him, and founde him though doubtlesse he be not farre from euery one of vs.
That they shoulde seke the Lorde, yf perhappes they myght haue felt and founde hym, though he be not farre fro euery one of vs.
That they should seek the Lord, if haply they might feel after him, and find him, though he be not far from every one of us:
that they should seek the Lord, if perhaps they might reach out for him and find him, though he is not far from each one of us.
to seek the Lord, if perhaps they did feel after Him and find, -- though, indeed, He is not far from each one of us,
that they should seek God, if haply they might feel after him and find him, though he is not far from each one of us:
that they should seek God, if haply they might feel after him and find him, though he is not far from each one of us:
So that they might make search for God, in order, if possible, to get knowledge of him and make discovery of him, though he is not far from every one of us:
that they should seek the Lord, if perhaps they might reach out for him and find him, though he is not far from each one of us.
so that they would search for God and perhaps grope around for him and find him, though he is not far from each one of us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28For i ham lever vi, beveger oss og er til, som også noen av deres egne poeter har sagt: For vi er også hans slekt.
29Siden vi altså er Guds slekt, må vi ikke tenke at det guddommelige er likt gull eller sølv eller stein, et bilde formet av menneskers kunst og tanke.
30Etter at Gud har oversett uvitenhetens tider, befaler han nå alle mennesker overalt å omvende seg,
19De tok ham med seg og førte ham til Areopagos og sa: Kan vi få vite hva denne nye lære som du taler om, går ut på?
20For du bringer noen merkelige ting inn for våre ører; derfor vil vi vite hva dette betyr.
21(For alle athenerne og de fremmede som bodde der, brukte ikke tiden til noe annet enn å fortelle eller høre noe nytt.)
22Da sto Paulus fram midt på Areopagos og sa: Athenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse.
23For mens jeg gikk omkring og gransket deres helligdommer, fant jeg også et alter med denne innskriften: For en ukjent Gud. Det som dere altså tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere.
24Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han som er Herre over himmel og jord, bor ikke i templer gjort av menneskehender.
25Heller ikke lar han seg tjene av menneskehender som om han trengte noe, han som selv gir alle liv og ånde og alle ting.
26Han gjorde av ett blod alle folkeslag av mennesker for at de skulle bo over hele jordens overflate, og han fastsatte tider som var bestemt på forhånd og grensene for deres bosteder,
17for at resten av menneskene skal søke Herren, alle hedningene som mitt navn er nevnt over, sier Herren, han som gjør dette,
18for Gud er alle hans gjerninger kjent fra evighet av.
18For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som undertrykker sannheten i urett.
19Det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem; Gud har nemlig gjort det kjent for dem.
20Hans usynlige vesen – både hans evige kraft og guddom – har vært klart synlig fra verdens skapelse, idet det er forstått gjennom det som er skapt. Derfor er de uten unnskyldning.
21For enda de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud og takket ham ikke. Tvert imot ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket.
2Dåren sier i sitt hjerte: «Det finnes ingen Gud.» De er fordervet og gjør avskyelig urett; det er ingen som gjør godt.
29Men derfra skal du søke Herren din Gud, og du skal finne ham når du søker ham av hele ditt hjerte og av hele din sjel.
6Søk Herren mens han er å finne, kall på ham når han er nær.
13Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte.
15«Menn, hvorfor gjør dere dette? Også vi er mennesker av samme slag som dere. Vi forkynner dere det gode budskap, at dere skal vende dere bort fra disse tomme gudene til den levende Gud, han som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
16I tidligere generasjoner lot han alle folkeslag gå sine egne veier,
17men likevel lot han seg ikke være uten vitnesbyrd: Han gjør godt, gir oss regn fra himmelen og fruktbare tider og fyller våre hjerter med mat og glede.»
2Herren skuer ned fra himmelen på menneskene for å se om det finnes noen som er forstandig, en som søker Gud.
11Det finnes ikke en som forstår, ikke en som søker Gud.
37Da de fant ham, sa de til ham: Alle leter etter deg.
1Jeg lot meg søke av dem som ikke spurte; jeg lot meg finne av dem som ikke søkte meg. Jeg sa: «Se, her er jeg, her er jeg», til et folk som ikke er kalt med mitt navn.
25Alle har sett det; mennesket skuer det på avstand.
17Tvert imot, da han kom til Roma, lette han ivrig etter meg og fant meg.
17Og når dere kaller ham Far, han som dømmer upartisk etter den enkeltes gjerning, så lev i ærefrykt den tid dere bor her som fremmede.
12Da skal de flakke fra hav til hav og fra nord til øst. De skal streife omkring for å søke etter Herrens ord, men de finner det ikke.
23Er jeg en Gud som er nær, sier Herren, og ikke en Gud som er langt borte?
20Og Jesaja er djerv og sier: «Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg; jeg ble åpenbar for dem som ikke spurte etter meg.»
2Hvorfor skal folkene si: Hvor er deres Gud?
29Se, bare dette fant jeg: Gud skapte mennesket rett, men de har søkt mange påfunn.
35men i hvert folk er den som frykter ham og gjør rett, velkommen for ham.
21men som det står skrevet: «De som ikke fikk bud om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå.»
24Det som har vært, er langt borte, og dypt, dypt; hvem kan finne det?
4Men da de i sin nød vendte om til Herren, Israels Gud, og søkte ham, lot han seg finne av dem.
19hver og en som har lagt hele sitt hjerte i å søke Gud, Herren, sine fedres Gud, selv om han ikke er renset slik det kreves for helligdommen.
21Om vi har glemt vår Guds navn og rakt ut hendene mot en fremmed gud,
7For hvilket stort folk har en gud som er det så nær som Herren vår Gud er oss, hver gang vi påkaller ham?
6Med småfeet og buskapen skal de gå for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg bort fra dem.
24Da de hørte det, løftet de samstemt sin røst til Gud og sa: Herre, du som er Gud, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem,
4For slik sier Herren til Israels hus: Søk meg og lev.
15De viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, idet deres samvittighet vitner med, og deres tanker innbyrdes enten anklager dem eller også forsvarer dem,
7så de skulle sette sin tillit til Gud, ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud.
28da skal de kalle meg, men jeg svarer ikke; de skal lete ivrig etter meg, men de finner meg ikke.
5For selv om det finnes såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden – det er jo mange guder og mange herrer –