Salmenes bok 115:2
Hvorfor skal folkene si: Hvor er deres Gud?
Hvorfor skal folkene si: Hvor er deres Gud?
Hvorfor skal hedningene si: Hvor er nå deres Gud?
Hvorfor skal folkene si: «Hvor er nå deres Gud?»
Hvorfor skal hedningene si: Hvor er nå deres Gud?
Hvorfor sier folkene: 'Hvor er deres Gud?'
Hvorfor skal hedningene si: Hvor er nå deres Gud?
Hvorfor skulle hedningene si: Hvor er nå deres Gud?
Hvorfor skal folkene si: Hvor er nå deres Gud?
Hvorfor skal folkene si: Hvor er deres Gud?
Hvorfor skulle hedningene si: Hvor er deres Gud nå?
Hvorfor skal hedningene si: «Hvor er deres Gud nå?»
Hvorfor skulle hedningene si: Hvor er deres Gud nå?
Hvorfor skal folkene si: Hvor er deres Gud nå?
Why should the nations say, 'Where is their God?
Hvorfor skulle hedningene si: Hvor er nå deres Gud?
Hvorfor skulle Hedningerne sige: Hvor er nu deres Gud?
Wherefore should the heathen say, Where is now their God?
Hvorfor skal folkene si: Hvor er nå deres Gud?
Why should the nations say, Where is now their God?
Wherefore should the heathen say, Where is now their God?
Hvorfor skal folkene si: «Hvor er deres Gud nå?»
Hvorfor skal folkene si: 'Hvor er deres Gud?'
Hvorfor skulle folkene si: Hvor er deres Gud nå?
Hvorfor skal folkene si: Hvor er nå deres Gud?
Wherfore shal the Heithen saye: where is now their God?
Wherefore shall the heathen say, Where is nowe their God?
Wherfore shal the Heathen say: where is nowe their God?
Wherefore should the heathen say, Where [is] now their God?
Why should the nations say, "Where is their God, now?"
Why do the nations say, `Where, pray, `is' their God.
Wherefore should the nations say, Where is now their God?
Wherefore should the nations say, Where is now their God?
Why may the nations say, Where is now their God?
Why should the nations say, "Where is their God, now?"
Why should the nations say,“Where is their God?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Hvorfor skal folkene si: «Hvor er deres Gud?» La hevnen for dine tjeneres utøste blod bli kjent blant folkene for våre øyne.
1Ikke til oss, Herre, ikke til oss, men gi ditt navn ære for din miskunn og din trofasthets skyld.
3Men vår Gud er i himmelen; han gjør alt han vil.
4Deres gudebilder er sølv og gull, verk av menneskehender.
37Han skal si: Hvor er nå deres guder, klippen de søkte tilflukt hos?
17Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: «Skån, Herre, ditt folk! Gi ikke din eiendom til vanære, så folkeslagene får råde over dem! Hvorfor skal en si blant folkene: Hvor er deres Gud?»
1Hvorfor er folkeslagene i opprør? Hvorfor grunner folkene på det som er forgjeves?
1En læresalme av Asaf. Gud, hvorfor har du støtt oss bort for alltid? Hvorfor ryker din vrede mot sauene på din beitemark?
1Hvorfor, Herre, står du langt borte og skjuler deg i nødens tider?
11Hvem fører meg til den befestede byen? Hvem leder meg til Edom?
35Si: «Frels oss, vår frelses Gud! Samle oss og berg oss fra folkene, så vi kan takke ditt hellige navn og prise deg i lovsang.»
15Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det nå komme!
11Har et folk byttet bort sine guder – enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin herlighet mot det som ikke gagner.
1En sang ved festreisene. Av David. Hadde ikke Herren vært med oss – ja, la Israel si –
2Hadde ikke Herren vært med oss da mennesker reiste seg mot oss,
7For hvilket stort folk har en gud som er det så nær som Herren vår Gud er oss, hver gang vi påkaller ham?
19For den nødlidende blir ikke glemt for alltid, de fattiges håp går ikke til grunne for evig.
28Men hvor er dine guder som du laget deg? La dem stå opp, om de kan frelse deg når ulykken rammer deg! For så mange som dine byer, så mange er dine guder, Juda.
11Og de sier: «Hvordan skulle Gud vite? Finnes det kunnskap hos Den Høyeste?»
25du som talte ved din tjener Davids munn: Hvorfor raste hedningene, og hvorfor la folkene tomme planer?
5For din miskunn er stor over himmelen, din trofasthet når til skyene.
10Moab er mitt vaskefat; på Edom kaster jeg min sandal. Over Filisterlandet vil jeg rope i triumf.
35Hvem av alle landenes guder har reddet sitt land fra min hånd, så Herren skulle redde Jerusalem fra min hånd?»
12Reis deg, Herre! Gud, løft din hånd, glem ikke de hjelpeløse.
13Hvorfor forakter den onde Gud? Han sier i sitt hjerte: 'Du vil ikke kreve til ansvar.'
2Dåren sier i sitt hjerte: «Det finnes ingen Gud.» De er fordervet og gjør avskyelig urett; det er ingen som gjør godt.
5Min sjel er blant løver; jeg må ligge blant dem som spruter ild, blant menneskebarn. Tennene deres er spyd og piler, tungen deres er et skarpt sverd.
11se hvordan de lønner oss! De kommer for å drive oss bort fra din eiendom som du lot oss ta i eie.
2Må Gud være nådig mot oss og velsigne oss, må han la sitt ansikt lyse over oss. Sela.
10Jeg vil si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor går jeg sorgkledd, under fiendens undertrykkelse?
20Du har knust oss på et sted der sjakaler holder til og dekket oss med dødsskyggens mørke.
49Hvem er den mann som kan leve uten å se døden, som kan fri sin sjel fra dødsrikets hånd? Sela.
27Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, min rett blir forbigått av min Gud?
2For du er min sterke borg, Gud. Hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor må jeg gå i sorg, plaget av fienden?
10Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne? Skal fienden spotte ditt navn for alltid?
3Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg komme og tre fram for Guds ansikt?
24Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg! Forkast oss ikke for alltid.
5Hvem er som Herren vår Gud, han som troner i det høye,
32For hvem er Gud uten Herren? Og hvem er en klippe uten vår Gud?
11Herren er fryktinngytende mot dem; han gjør alle jordens guder til intet. Alle kystlandene blant folkene skal, hver fra sitt sted, bøye seg for ham.
22Finnes det i folkenes tomme guder noen som kan sende regn? Eller kan himmelen gi regnskyll? Er ikke du den, Herre, vår Gud? Til deg setter vi vårt håp, for du er den som har gjort alt dette.
47Frels oss, Herre, vår Gud, og samle oss fra folkene, så vi kan takke ditt hellige navn og sette vår ære i din pris.
8Velsign vår Gud, alle folk, la lyden av hans pris høres.
1Til korlederen. En sang av Koras-sønnene. Etter ‘alamot.
9Har hans miskunn tatt slutt for alltid? Har hans løfte opphørt fra slekt til slekt?
31Guds vei er fullkommen, Herrens ord er rent; han er et skjold for alle som tar sin tilflukt til ham.
13Jeg vil grunne på alt ditt verk og tale om dine gjerninger.
1Lov Herren, alle folkeslag, pris ham, alle folk!
27Hadde det ikke vært for fiendens vrede, som jeg fryktet, at motstanderne deres skulle misforstå, at de skulle si: Vår hånd har seiret, ikke Herren har gjort alt dette.
11For din miskunn er stor, like til himmelen, din trofasthet til skyene.