Romerbrevet 5:20
Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større.
Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større.
Men loven kom til for at overtredelsen skulle bli stor. Men der synden ble stor, ble nåden enda større:
Men loven kom til for at fallet skulle bli stort. Og der synden ble stor, ble nåden enda større,
Men loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større,
Dessuten kom loven inn for at overtredelsen skulle bli mer fremtredende. Men der hvor synden ble mer, ble nåden enda mer overflødig.
Loven kom inn for å gjøre synden mer synlig; men der synden overflod, der ble nåden enda mer overflod.
I tillegg kom loven for at overtredelsen skulle bli tydeligere. Men der synden ble stor, ble nåden mye mer stor.
Men loven kom til for at fallet skulle bli mer synlig. Men hvor synden ble stor, ble nåden enda større,
Dessuten kom loven inn for at overtredelsen skulle bli stor. Men der synden ble stor, der ble nåden enda større:
Loven kom til for at overtredelsen skulle bli større. Men der synden ble større, ble nåden enda rikere.
Men loven kom for at overtredelsen skulle bli større. Men der synden ble større, ble nåden enda mer rik.
Dessuten kom loven på plass for at overtredelsen skulle bli åpenbar; men der synden var overflod, der ruvet nåden enda mer:
Men loven kom til så overtredelsen kunne bli stor. Der hvor synden ble stor, ble nåden enda større,
Men loven kom til så overtredelsen kunne bli stor. Der hvor synden ble stor, ble nåden enda større,
Men loven kom til, slik at fallet skulle bli større. Men der synden ble større, ble nåden enda større.
Now the law was brought in so that the trespass might increase; but where sin increased, grace increased all the more.
Men loven kom til så fallet kunne bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større.
Men Loven kom til, paa det at Faldet skulde fremtrede des overflødigere. Men hvor Synden er bleven overflødig, der er Naaden bleven end overflødigere,
Moreover the law entered, that the offence might abound. But where sin abounded, grace did much more abound:
Loven kom for at synden skulle øke, men der synden økte, ble nåden enda mer rik.
Moreover, the law entered that the offense might abound. But where sin abounded, grace abounded much more:
Moreover the law entered, that the offence might abound. But where sin abounded, grace did much more abound:
Og loven kom også til, for at overtredelsen skulle bli større; men der synden ble stor, ble nåden enda større.
Og loven kom inn for at overtredelsen skulle bli større, men der synden var stor, var nåden ennå større,
Men loven kom til for å gjøre falt større. Og der hvor synden ble stor, ble nåden enda større.
Men loven kom til for at overtredelsen skulle bli større. Men der synden ble større, ble nåden enda større.
But ye lawe in the meane tyme entred in yt synne shuld encreace. Neverthelater where aboundaunce of synne was there was more plenteousnes of grace.
But the lawe in the meane tyme entred, that synne shulde increace. Neuertheles where abundaunce of synne was, there was yet more plenteousnes of grace:
Moreouer the Law entred thereupon that the offence shoulde abound: neuerthelesse, where sinne abounded, there grace abounded much more:
But the lawe in the meane tyme entred in, that sinne shoulde encrease. But where sinne was plenteous, grace was more plenteous.
Moreover the law entered, that the offence might abound. But where sin abounded, grace did much more abound:
The law came in besides, that the trespass might abound; but where sin abounded, grace did abound more exceedingly;
And law came in, that the offence might abound, and where the sin did abound, the grace did overabound,
And the law came in besides, that the trespass might abound; but where sin abounded, grace did abound more exceedingly:
And the law came in besides, that the trespass might abound; but where sin abounded, grace did abound more exceedingly:
And the law came in addition, to make wrongdoing worse; but where there was much sin, there was much more grace:
The law came in besides, that the trespass might abound; but where sin abounded, grace abounded more exceedingly;
Now the law came in so that the transgression may increase, but where sin increased, grace multiplied all the more,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21For at, slik som synden hersket ved døden, skulle også nåden herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.
11Og ikke bare det; vi roser oss også i Gud ved vår Herre Jesus Kristus, han som vi nå har fått forsoningen ved.
12Derfor, slik som synden kom inn i verden ved ett menneske, og ved synden døden, og slik nådde døden til alle mennesker, fordi alle syndet.
13(For før loven var gitt, var synden i verden; men synden blir ikke tilregnet der det ikke er noen lov.
14Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde syndet ved en overtredelse som lignet Adams; han er et forbilde på den som skulle komme.
15Men nådegaven er ikke som fallet. For døde de mange ved den enes fall, hvor mye mer har da Guds nåde og gaven i nåden, ved det ene mennesket Jesus Kristus, i rikt mål nådd de mange.
16Og med gaven er det ikke som ved den ene som syndet. For dommen kom som følge av ett fall og til fordømmelse, men nådegaven kom etter mange fall og til frifinnelse.
17For dersom døden fikk herske ved den enes fall, ved den ene, skal så mye mer de som får overflod av nåde og rettferdighetens gave, herske i livet ved den ene, Jesus Kristus.)
18Altså: slik som én manns fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns rettferdige gjerning til rettferdiggjørelse og liv for alle mennesker.
19For slik som de mange ble gjort til syndere ved den enes ulydighet, skal også de mange bli gjort rettferdige ved den enes lydighet.
1Hva skal vi da si? Skal vi fortsette i synden for at nåden skal bli større?
14For synden skal ikke være herre over dere; dere er ikke under loven, men under nåden.
15Hva da? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!
15For loven virker vrede; men der det ikke er noen lov, er det heller ingen overtredelse.
14Men vår Herres nåde ble overmåte stor, sammen med tro og kjærlighet i Kristus Jesus.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Slett ikke! Men synden kjente jeg ikke uten ved loven; for om ikke loven sa: «Du skal ikke begjære», ville jeg ikke visst hva begjær er.
8Men synden tok anledning ved budet og virket i meg all slags begjær. For uten lov er synden død.
9Jeg levde en gang uten lov; men da budet kom, våknet synden til liv,
10og jeg døde. Og budet som skulle føre til liv, viste seg for meg å bli til død.
11For synden tok anledning ved budet, bedro meg og drepte meg ved det.
16Av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde.
17For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
13Ble da det som er godt, til død for meg? Slett ikke! Men det var synden – for at den skulle vise seg som synd – som ved det gode virket død i meg, for at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
20For av lovgjerninger blir intet menneske rettferdig for ham; for ved loven kommer kunnskap om synd.
21Men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart uten loven, vitnet om av loven og profetene.
56Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven.
4Enhver som gjør synd, gjør også lovløshet; og synd er lovløshet.
12For så mange som har syndet uten lov, skal også gå fortapt uten lov; og så mange som har syndet under loven, skal dømmes ved loven.
4Dere er skilt fra Kristus, dere som vil bli rettferdiggjort ved loven; dere er falt ut av nåden.
2For Åndens lov, som gir liv i Kristus Jesus, har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
3For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjøttet, det gjorde Gud: Ved å sende sin egen Sønn i syndig kjøtts likhet og som syndoffer, dømte han synden i kjøttet.
8Men Gud viser sin egen kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.
9Så mye mer skal vi nå, når vi er blitt rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden.
7Men hvis Guds sannhet ved min løgn har økt til hans herlighet, hvorfor blir jeg da likevel dømt som synder?
24Og de blir rettferdiggjort som en gave ved hans nåde, ved forløsningen i Kristus Jesus.
7Men, slik dere er rike på alt – i tro, i tale, i kunnskap, i all iver og i den kjærligheten dere har til oss – så vær også rike i denne gaven.
2Gjennom ham har vi også ved tro fått adgang til denne nåden som vi står i, og vi roser oss av håpet om Guds herlighet.
21Er loven da imot Guds løfter? Slett ikke! For var det gitt en lov som kunne gi liv, da kom rettferdigheten virkelig av loven.
17Men hvis vi, i det vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, også selv blir funnet å være syndere, er da Kristus en tjener for synden? Slett ikke!
21Jeg setter ikke Guds nåde til side; for dersom rettferdighet kommer ved loven, da døde Kristus til ingen nytte.
6Er det derimot av nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger – ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde – ellers er gjerningen ikke lenger gjerning.
5For da vi levde i den syndige naturen, var syndens lidenskaper – de som vekkes ved loven – virksomt i våre lemmer, så vi bar frukt for døden.
11For Guds frelsesbringende nåde er blitt åpenbart for alle mennesker.
10For den som holder hele loven, men snubler på ett punkt, er skyldig i alt.
21Han som ikke kjente synd, gjorde han til synd for oss, for at vi i ham skulle bli Guds rettferdighet.
8Denne nåden lot han strømme over oss i all visdom og innsikt,
9For hadde fordømmelsens tjeneste herlighet, hvor mye mer overgår ikke rettferdighetens tjeneste i herlighet.
19For ved loven er jeg død for loven, for at jeg skal leve for Gud. Jeg er blitt korsfestet med Kristus.
6Men han gir større nåde. Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
21Jeg finner altså denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde meg nær.