Romerbrevet 8:31
Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss?
Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss?
Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem kan da være mot oss?
Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss?
Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem kan da være mot oss?
Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem kan være imot oss?
Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem kan være imot oss?
Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem kan være imot oss?
Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem kan da være imot oss?
Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem kan da være mot oss?
Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem kan da være mot oss?
Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem kan da være mot oss?
Hva skal vi da si om alt dette? Om Gud er for oss, hvem kan da være imot oss?
Hva skal vi da si til dette? Dersom Gud er for oss, hvem kan da være imot oss?
Hva skal vi da si til dette? Dersom Gud er for oss, hvem kan da være imot oss?
Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem kan da være mot oss?
What then shall we say in response to these things? If God is for us, who can be against us?
Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem er da mot oss?
Hvad skulle vi da hertil sige? Er Gud for os, hvo (kan da være) imod os?
What shall we then say to these things? If God be for us, who can be against us?
Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem kan da være imot oss?
What then shall we say to these things? If God is for us, who can be against us?
What shall we then say to these things? If God be for us, who can be against us?
Hva skal vi da si om disse tingene? Hvis Gud er for oss, hvem kan da være mot oss?
Hva skal vi si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem er da mot oss?
Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem kan da være mot oss?
Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss?
What shall we then saye vnto these thinges? yf god be on oure syde: who can be agaynst vs?
What shal we saye then vnto these thinges? Yff God be on oure syde, who can be agaynst vs.
What shall we then say to these thinges? If God be on our side, who can be against vs?
What shall we then say to these thynges? If God be on our syde, who can be agaynst vs?
¶ What shall we then say to these things? If God [be] for us, who [can be] against us?
What then shall we say about these things? If God is for us, who can be against us?
What, then, shall we say unto these things? if God `is' for us, who `is' against us?
What then shall we say to these things? If God `is' for us, who `is' against us?
What then shall we say to these things? If God [is] for us, who [is] against us?
What may we say about these things? If God is for us, who is against us?
What then shall we say about these things? If God is for us, who can be against us?
What then shall we say about these things? If God is for us, who can be against us?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle—hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alt sammen med ham?
33Hvem kan anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør.
34Hvem er den som fordømmer? Kristus Jesus er den som døde—ja, mer enn det, som også ble reist opp—han er ved Guds høyre hånd og går også i forbønn for oss.
35Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel, eller angst, eller forfølgelse, eller sult, eller nakenhet, eller fare, eller sverd?
36Som det står skrevet: For din skyld blir vi drept hele dagen; vi regnes som slaktesauer.
37Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.
38For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller myndigheter, verken krefter, verken det som er nå eller det som skal komme,
39verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
27Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil, for det er etter Guds vilje han går i forbønn for de hellige.
28Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, for dem som er kalt etter hans plan.
29For dem han forutkjente, dem har han også forutbestemt til å bli lik hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange søsken.
30Og dem han forutbestemte, dem kalte han også; og dem han kalte, dem rettferdiggjorde han også; og dem han rettferdiggjorde, dem herliggjorde han også.
14Hva skal vi da si? Er det urett hos Gud? Slett ikke!
1Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, som ikke lever etter kjøttet, men etter Ånden.
2For Åndens lov, som gir liv i Kristus Jesus, har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
14Alle som ledes av Guds Ånd, de er Guds barn.
16Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.
17Men er vi barn, er vi også arvinger—Guds arvinger og Kristi medarvinger—så sant vi lider med ham, for at vi også skal bli herliggjort med ham.
18For jeg mener at lidelsene i den nåværende tid ikke er noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares for oss.
40"Den som ikke er mot oss, er for oss."
8Men Gud viser sin egen kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.
9Så mye mer skal vi nå, når vi er blitt rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden.
10For ble vi forsonet med Gud ved hans Sønns død da vi var fiender, skal vi så mye mer, når vi er blitt forsonet, bli frelst ved hans liv.
8For vi kan ikke gjøre noe mot sannheten, bare for sannheten.
8De som er i kjøttet, kan ikke behage Gud.
9Men dere er ikke i kjøttet, men i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Om noen ikke har Kristi Ånd, hører han ikke Kristus til.
11I ham har også vi fått del i arven, forutbestemt etter hans plan, han som virker alt etter sin viljes råd,
8Lever vi, så lever vi for Herren; dør vi, så dør vi for Herren. Enten vi altså lever eller dør, hører vi Herren til.
36For fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i all evighet. Amen.
19Da vil du si til meg: 'Hvorfor klandrer han da ennå? Hvem har stått hans vilje imot?'
1Hva skal vi da si? Skal vi fortsette i synden for at nåden skal bli større?
5Men dersom vår urett framhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar vreden komme? (Jeg taler på menneskevis.)
6Slett ikke! Hvordan skulle da Gud kunne dømme verden?
1Hva skal vi da si at Abraham, vår stamfar, har oppnådd etter det ytre?
2For ble Abraham rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
8Men er vi døde med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham.
9Hva da? Har vi noen fordel? Nei, slett ikke; for vi har allerede anklaget både jøder og grekere for at alle er under synd.
1Da vi altså er blitt rettferdiggjort ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.
2Gjennom ham har vi også ved tro fått adgang til denne nåden som vi står i, og vi roser oss av håpet om Guds herlighet.
5Han forutbestemte oss til barnekår hos seg ved Jesus Kristus, etter sin viljes gode velbehag.
24men også for vår skyld, vi som det skal tilregnes – vi som tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde,
7Derfor er du ikke lenger slave, men sønn; er du sønn, er du også arving ved Gud gjennom Kristus.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke strakte seg etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, ja, rettferdighet av tro.
17Når altså Gud ga dem den samme gaven som også vi fikk, vi som hadde kommet til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg – kunne jeg hindre Gud?
16Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan stå fast for alle etterkommerne – ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som er av Abrahams tro. Han er far til oss alle,
36Dersom Sønnen gjør dere fri, blir dere virkelig frie.
6men for oss er det én Gud, Faderen, av ham er alt, og vi til ham; og én Herre, Jesus Kristus, ved ham er alt, og vi ved ham.
5For de som er etter kjøttet, har sinnet vendt mot det som hører kjøttet til; men de som er etter Ånden, mot det som hører Ånden til.
15Hva da? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!
16Altså beror det ikke på den som vil, eller den som løper, men på Gud som viser barmhjertighet.