Romerbrevet 4:1
Hva skal vi da si at Abraham, vår stamfar, har oppnådd etter det ytre?
Hva skal vi da si at Abraham, vår stamfar, har oppnådd etter det ytre?
Hva skal vi da si at vår far Abraham har oppnådd etter kjødet?
Hva skal vi da si at Abraham, vår stamfar etter kjøttet, har oppnådd?
Hva skal vi da si at Abraham, vår far etter kjødet, har oppnådd?
Hva skal vi da si om Abraham, vår far, som gjelder kjødet? Hva har han funnet?
Hva skal vi da si om vår far Abraham? Har han funnet noe etter kjødet?
Hva skal vi si om det Abraham, vår far, har funnet når det gjelder kjødet?
Hva skal vi da si om det vår stamfar Abraham har oppnådd ifølge kjødet?
Hva skal vi da si at Abraham, vår far etter kjødet, har funnet?
Hva skal vi da si om Abraham, vår forfar, hva oppnådde han etter kjødet?
Hva skal vi da si at vår stamfar Abraham har oppnådd ifølge det kjødelige?
Hva skal vi da si om Abraham, vår far, når det gjelder hans liv i det legemlige?
Hva skal vi da si at Abraham, vår far etter kjødet, fant?
Hva skal vi da si at Abraham, vår far etter kjødet, fant?
Hva skal vi da si at Abraham, vår far etter kjødet, har oppnådd?
What then shall we say about Abraham, our ancestor according to the flesh?
Hva skal vi da si søkte Abraham, vår far, etter med tanke på kjødet?
Hvad skulle vi da sige, at vor Fader Abraham haver opnaaet efter Kjødet?
What shall we say then that Abraham our father, as pertaining to the flesh, hath found?
Hva skal vi da si at Abraham, vår forfar etter kjødet, har oppnådd?
What shall we say then that Abraham our father has found according to the flesh?
What shall we say then that Abraham our father, as pertaining to the flesh, hath found?
Hva skal vi da si at Abraham, vår stamfar, har oppnådd etter kjødet?
Hva skal vi da si at Abraham, vår far, har funnet etter kjødet?
Hva skal vi da si at vår stamfar Abraham har oppnådd etter kjødet?
Hva skal vi da si om Abraham, vår forfader etter kjødet, har oppnådd?
What then shall we say that Abraham, our forefather, hath found according to the flesh?
What shall we say then that Abraham our father, as pertaining to the flesh, hath found?
What shall we saye then that Abraham oure father as pertayninge to ye flesshe dyd finde?
What shal we saye the, that Abraha or father as pertayninge to ye flesh dyd fynde?
What shal we say then, that Abraham our father hath found concerning the flesh?
What shall we saye then that Abraham our father, as parteynyng to the flesshe, dyd fynde?
¶ What shall we say then that Abraham our father, as pertaining to the flesh, hath found?
What then will we say that Abraham, our forefather, has found according to the flesh?
What, then, shall we say Abraham our father, to have found, according to flesh?
What then shall we say that Abraham, our forefather, hath found according to the flesh?
What then shall we say that Abraham, our forefather, hath found according to the flesh?
What, then, may we say that Abraham, our father after the flesh, has got?
What then will we say that Abraham, our forefather, has found according to the flesh?
The Illustration of Justification What then shall we say that Abraham, our ancestor according to the flesh, has discovered regarding this matter?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2For ble Abraham rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
3Hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
4Den som arbeider, får ikke lønnen av nåde, men som skyld.
5Men den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir troen hans regnet som rettferdighet.
6Slik taler også David om saligprisningen av det mennesket som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
9Gjelder da denne saligprisningen de omskårne, eller også de uomskårne? For vi sier: Troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
10Hvordan ble den da regnet? Var det mens han var omskåret eller mens han var uomskåret? Ikke mens han var omskåret, men mens han var uomskåret.
11Han fikk omskjærelsens tegn, som et segl på den rettferdigheten av troen han hadde i sin uomskårne tilstand, for at han skulle være far til alle som tror mens de er uomskårne, så også dem kan rettferdigheten bli tilregnet.
12Og far for de omskårne – ikke bare for dem som er av omskjærelsen, men også for dem som vandrer i sporene av den tro vår far Abraham hadde da han var uomskåret.
13For løftet til Abraham og hans etterkommere om at han skulle være arving til verden, kom ikke gjennom loven, men gjennom troens rettferdighet.
16Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan stå fast for alle etterkommerne – ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som er av Abrahams tro. Han er far til oss alle,
17slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag. Dette skjedde foran Gud, som han trodde på, han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er, som om det var.
18Mot håp trodde han med håp, for at han skulle bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: Slik skal din ætt være.
21Ble ikke vår far Abraham rettferdiggjort av gjerninger da han bar fram Isak, sin sønn, på alteret?
6Slik også: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7Vit derfor at de som bygger på tro, det er Abrahams barn.
8Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre folkeslagene av tro og forkynte på forhånd evangeliet for Abraham: «I deg skal alle folkeslag velsignes.»
9Dermed blir de som bygger på tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
22For det står skrevet at Abraham hadde to sønner, én med slavekvinnen og én med den frie.
23Men han som var med slavekvinnen, ble født etter kjødet, mens han som var med den frie, ble det ved løftet.
28Men vi, brødre, er, som Isak, løftets barn.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke strakte seg etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, ja, rettferdighet av tro.
39De svarte: Vår far er Abraham. Jesus sa til dem: Var dere Abrahams barn, ville dere gjøre Abrahams gjerninger.
17I tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble prøvet; ja, han som hadde fått løftene, var i ferd med å ofre sin enbårne sønn.
18Det var om ham det var sagt: I Isak skal din ætt kalles.
5Dem tilhører fedrene, og fra dem stammer Kristus etter kjødet, han som er over alle, Gud, velsignet i evighet. Amen.
10Og ikke bare det; også Rebekka unnfanget ved én mann, Isak, vår far.
14Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til folkeslagene i Kristus Jesus, så vi ved troen kunne få Ånden som var lovet.
15Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv et menneskelig testamente—når det er stadfestet—setter ingen til side eller legger noe til.
1Slektshistorien til Jesus Kristus, Davids sønn og Abrahams sønn.
29Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
23Og Skriften ble oppfylt som sier: «Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet», og han ble kalt Guds venn.
1Hva er da jødens fortrinn? Eller hva gagn er det av omskjærelsen?
22Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
4Se, min pakt er med deg, og du skal bli far til en mengde folk.
9Og tro ikke at dere kan si ved dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene.
14Hva skal vi da si? Er det urett hos Gud? Slett ikke!
18For kommer arven av loven, da kommer den ikke lenger av løftet; men Gud har gitt den til Abraham ved et løfte.
8Bær derfor frukt som er omvendelsen verdig, og begynn ikke å si ved dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene.
1Hva skal vi da si? Skal vi fortsette i synden for at nåden skal bli større?
27Abram, det er Abraham.
31Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss?
73den ed han sverget vår far Abraham,
16Vi vet at et menneske ikke blir rettferdig av lovgjerninger, men ved tro på Jesus Kristus; også vi har kommet til tro på Kristus Jesus, for at vi skal bli rettferdiggjort ved tro på Kristus og ikke av lovgjerninger. For av lovgjerninger blir intet menneske rettferdig.
2Han sa: Brødre og fedre, hør! Herlighetens Gud viste seg for vår far Abraham mens han var i Mesopotamia, før han slo seg ned i Harran,
28For vi mener at mennesket blir rettferdig ved tro, uten lovgjerninger.
24men også for vår skyld, vi som det skal tilregnes – vi som tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde,
31Derfor, brødre, er vi ikke barn av slavekvinnen, men av den frie.
6Men han som ikke kan føres i deres ætt, tok tiende av Abraham og velsignet ham som hadde løftene.
8Det vil si: Det er ikke kjøttets barn som er Guds barn, men løftets barn regnes som ætt.