Jakobs brev 2:23
Og Skriften ble oppfylt som sier: «Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet», og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften ble oppfylt som sier: «Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet», og han ble kalt Guds venn.
Dermed ble Skriften oppfylt som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften ble oppfylt som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften ble oppfylt som sier: Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet, og han ble kalt Guds venn.
Og skriften ble oppfylt som sier: 'Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet'; og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften ble oppfylt som sier: "Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet; han ble kalt Guds venn."
Og skriften ble oppfylt som sier: Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham til rettferdighet; og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften ble oppfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften ble oppfylt, som sier: «Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet,» og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften ble oppfylt som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften ble oppfylt som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet; og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften ble oppfylt da den sa: «Abraham trodde Gud, og det ble regnet for ham som rettferdighet»; og han ble kalt Guds venn.
Slik ble Skriften oppfylt som sier: «Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet,» og han ble kalt Guds venn.
Slik ble Skriften oppfylt som sier: «Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet,» og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften ble oppfylt som sier: 'Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet,' og han ble kalt 'Guds venn.'
And the Scripture was fulfilled that says, 'Abraham believed God, and it was credited to him as righteousness,' and he was called a friend of God.
Og Skriften ble oppfylt som sier: 'Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.' Og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften blev opfyldt, som siger: Men Abraham troede Gud, og det blev regnet ham til Retfærdighed, og han blev kaldet Guds Ven.
And the scripture was fulfilled which saith, Abraham believed God, and it was imputed unto him for righteousness: and he was called the Friend of God.
Og Skriften ble oppfylt som sier: 'Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet,' og han ble kalt Guds venn.
And the Scripture was fulfilled which says, Abraham believed God, and it was reckoned to him as righteousness. And he was called the Friend of God.
And the scripture was fulfilled which saith, Abraham believed God, and it was imputed unto him for righteousness: and he was called the Friend of God.
og Skriften ble oppfylt som sier: «Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet,» og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften ble oppfylt som sier, 'Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet;' og han ble kalt 'Guds venn.'
Og skriften ble oppfylt som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften ble oppfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, og han ble kalt Guds venn.
and ye scripture was fulfilled which sayth: Abraham beleved God and it was reputed vnto him for rightewesnes: and he was called the frede of God.
& the scripture was fulfilled which faith: Abraha beleued God and it was reputed vnto him for rightewesnes: and he was called ye frende of God.
And the Scripture was fulfilled which sayeth, Abraham beleeued God, and it was imputed vnto him for righteousnesse: and hee was called the friende of God.
And the scripture was fulfylled, which sayth: Abraham beleued God, and it was reputed vnto hym for ryghteousnesse: And he was called the friende of God.
And the scripture was fulfilled which saith, Abraham believed God, and it was imputed unto him for righteousness: and he was called the Friend of God.
and the Scripture was fulfilled which says, "Abraham believed God, and it was accounted to him as righteousness;" and he was called the friend of God.
and fulfilled was the Writing that is saying, `And Abraham did believe God, and it was reckoned to him -- to righteousness;' and, `Friend of God' he was called.
and the scripture was fulfilled which saith, And Abraham believed God, and it was reckoned unto him for righteousness; and he was called the friend of God.
and the scripture was fulfilled which saith, And Abraham believed God, and it was reckoned unto him for righteousness; and he was called the friend of God.
And the holy Writings were put into effect which said, And Abraham had faith in God and it was put to his account as righteousness; and he was named the friend of God.
and the Scripture was fulfilled which says, "Abraham believed God, and it was accounted to him as righteousness;" and he was called the friend of God.
And the scripture was fulfilled that says,“Now Abraham believed God and it was counted to him for righteousness,” and he was called God’s friend.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hva skal vi da si at Abraham, vår stamfar, har oppnådd etter det ytre?
2For ble Abraham rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
3Hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
6Slik også: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7Vit derfor at de som bygger på tro, det er Abrahams barn.
8Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre folkeslagene av tro og forkynte på forhånd evangeliet for Abraham: «I deg skal alle folkeslag velsignes.»
9Dermed blir de som bygger på tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
21Ble ikke vår far Abraham rettferdiggjort av gjerninger da han bar fram Isak, sin sønn, på alteret?
22Du ser at troen virket sammen med gjerningene hans, og ved gjerningene ble troen fullendt.
6Abram trodde Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.
20På Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble styrket i troen og ga Gud ære,
21for han var fullt overbevist om at det han hadde lovet, var han også mektig til å gjøre.
22Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
23Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at dette ble tilregnet ham,
24men også for vår skyld, vi som det skal tilregnes – vi som tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde,
9Gjelder da denne saligprisningen de omskårne, eller også de uomskårne? For vi sier: Troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
10Hvordan ble den da regnet? Var det mens han var omskåret eller mens han var uomskåret? Ikke mens han var omskåret, men mens han var uomskåret.
11Han fikk omskjærelsens tegn, som et segl på den rettferdigheten av troen han hadde i sin uomskårne tilstand, for at han skulle være far til alle som tror mens de er uomskårne, så også dem kan rettferdigheten bli tilregnet.
12Og far for de omskårne – ikke bare for dem som er av omskjærelsen, men også for dem som vandrer i sporene av den tro vår far Abraham hadde da han var uomskåret.
13For løftet til Abraham og hans etterkommere om at han skulle være arving til verden, kom ikke gjennom loven, men gjennom troens rettferdighet.
24Dere ser altså at et menneske blir rettferdiggjort av gjerninger og ikke av tro alene.
5Men den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir troen hans regnet som rettferdighet.
6Slik taler også David om saligprisningen av det mennesket som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
16Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan stå fast for alle etterkommerne – ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som er av Abrahams tro. Han er far til oss alle,
17slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag. Dette skjedde foran Gud, som han trodde på, han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er, som om det var.
18Mot håp trodde han med håp, for at han skulle bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: Slik skal din ætt være.
17I tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble prøvet; ja, han som hadde fått løftene, var i ferd med å ofre sin enbårne sønn.
18Det var om ham det var sagt: I Isak skal din ætt kalles.
31Det ble regnet ham til rettferd, fra slekt til slekt, til evig tid.
8Men du, Israel, min tjener, Jakob som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn.
8I tro var Abraham lydig da han ble kalt; han dro ut til et sted han skulle få i arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle hen.
17For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
22På den tiden sa Abimelek og Pikol, hærføreren hans, til Abraham: «Gud er med deg i alt du gjør.»
1Etter disse hendelsene skjedde det at Gud satte Abraham på prøve. Han sa til ham: «Abraham!» Han svarte: «Her er jeg.»
5Dette fordi Abraham lød min røst og holdt det jeg påla ham, mine bud, mine forskrifter og mine lover.
27Abram, det er Abraham.
2Sara ble med barn og fødte Abraham en sønn i hans alderdom, til den tiden Gud hadde fastsatt.
30Siden Gud er én, vil han rettferdiggjøre de omskårne av tro og de uomskårne ved tro.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke strakte seg etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, ja, rettferdighet av tro.
34Han sa: «Jeg er Abrahams tjener.»
28For vi mener at mennesket blir rettferdig ved tro, uten lovgjerninger.
2For ved den fikk de gamle godt vitnesbyrd.
13For da Gud ga Abraham løfte, sverget han ved seg selv, siden han ikke hadde noen større å sverge ved,
4Se, min pakt er med deg, og du skal bli far til en mengde folk.
1Abraham var gammel, langt oppe i årene, og Herren hadde velsignet Abraham i alt.
18Abraham skal jo helt sikkert bli til et stort og mektig folk, og alle jordens folkeslag skal velsignes i ham.