Romerbrevet 4:9
Gjelder da denne saligprisningen de omskårne, eller også de uomskårne? For vi sier: Troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
Gjelder da denne saligprisningen de omskårne, eller også de uomskårne? For vi sier: Troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
Kommer da denne saligheten bare over de omskårne, eller også over de uomskårne? For vi sier at troen ble regnet ham til rettferdighet, for Abraham.
Gjelder da denne saligprisningen de omskårne, eller også de uomskårne? For vi sier: Troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
Gjelder denne saligprisning bare de omskårne, eller også de uomskårne? Vi sier jo: Abrahams tro ble regnet ham til rettferdighet.
Kommer da denne velsignelsen bare over de omskårede, eller også over de uomskårne? For vi sier at troen ble regnet til Abraham som rettferdighet.
Er denne saligheten bare for omskjæringen, eller også for de uomskårne? For vi sier at troen hans ble regnet til rettferdighet.
Kommer denne saligheten bare over de omskårne, eller også over de uomskårne? For vi sier at tro ble regnet Abraham til rettferdighet.
Gjelder denne saligprisningen omskjærelsen alene, eller også for dem uomskårne? Vi sier at troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
Kommer da denne salighet bare på de omskårne, eller også på de uomskårne? For vi sier at troen ble tilregnet Abraham som rettferdighet.
Kommer denne salighet da bare over de omskårne, eller også over de uomskårne? For vi sier jo at troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
Kommer denne saligheten da bare over de omskårne, eller også over de uomskårne? For vi sier at troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
Kommer da denne velsignelsen kun til dem som er omskåret, eller også til de uomskårne? For vi sier at troen ble regnet som rettferdighet for Abraham.
Kommer denne saligprisning da bare over de omskårne, eller også over de uomskårne? Vi sier jo at tro ble tilregnet Abraham til rettferdighet.
Kommer denne saligprisning da bare over de omskårne, eller også over de uomskårne? Vi sier jo at tro ble tilregnet Abraham til rettferdighet.
Denne velsignelsen er da for de omskårne, eller også for de uomskårne? For vi sier: Troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
Is this blessedness then only for the circumcised, or also for the uncircumcised? For we say that faith was credited to Abraham as righteousness.
Er denne velsignelse da bare for de omskårne, eller også for de uomskårne? For vi sier at Abraham ble troen regnet til rettferdighet.
Hører da denne Salighed til Omskjærelsen (alene), eller og til Forhuden? Vi sige jo, at Troen blev regnet Abraham til Retfærdighed.
Cometh this blessedness then upon the circumcision only, or upon the uncircumcision also? for we say that faith was reckoned to Abraham for righteousness.
Gjelder denne salighet da bare de omskårne, eller også de uomskårne? For vi sier at troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
Does this blessedness then come upon the circumcision only, or upon the uncircumcision also? For we say that faith was credited to Abraham for righteousness.
Cometh this blessedness then upon the circumcision only, or upon the uncircumcision also? for we say that faith was reckoned to Abraham for righteousness.
Er denne velsignelsen da kun for de omskårne, eller også for de uomskårne? For vi sier at troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
Gjelder denne salighet da de omskårne, eller også de uomskårne? For vi sier at troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
Gjelder denne salighet da de omskårne, eller også de uomskårne? For vi sier at troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
Er denne velsignelsen da for de omskårne alene, eller også for de uomskårne? For vi sier at Abrahams tro ble tilregnet ham som rettferdighet.
Is this blessing then pronounced upon the circumcision, or upon the uncircumcision also? for we say, To Abraham {G3754} his faith was reckoned for righteousness.
Cometh this blessedness then upon the circumcision only, or upon the uncircumcision also? for we say that faith was reckoned to Abraham for righteousness.
Came this blessednes then vpon the circumcised or vpon the vncircucised? We saye verely how that fayth was rekened to Abraham for rightewesnes.
Now this blessednes, goeth it ouer the circucision, or ouer the vncircumcision? We must nedes graunte, yt Abrahas faith was couted vnto hi for righteousnes.
Came this blessednesse then vpon the circumcision onely, or vpon the vncircumcision also? For we say, that faith was imputed vnto Abraham for righteousnesse.
Came this blessednes then vpon the circumcision, or vpon the vncircumcision also? For we say, that fayth was reckened to Abraham for ryghteousnes.
¶ [Cometh] this blessedness then upon the circumcision [only], or upon the uncircumcision also? for we say that faith was reckoned to Abraham for righteousness.
Is this blessing then pronounced on the circumcised, or on the uncircumcised also? For we say that faith was accounted to Abraham for righteousness.
`Is' this happiness, then, upon the circumcision, or also upon the uncircumcision -- for we say that the faith was reckoned to Abraham -- to righteousness?
Is this blessing then pronounced upon the circumcision, or upon the uncircumcision also? for we say, To Abraham his faith was reckoned for righteousness.
Is this blessing then pronounced upon the circumcision, or upon the uncircumcision also? for we say, To Abraham his faith was reckoned for righteousness.
Is this blessing, then, for the circumcision only, or in the same way for those who have not circumcision? for we say that the faith of Abraham was put to his account as righteousness.
Is this blessing then pronounced on the circumcised, or on the uncircumcised also? For we say that faith was accounted to Abraham for righteousness.
Is this blessedness then for the circumcision or also for the uncircumcision? For we say,“faith was credited to Abraham as righteousness.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Hvordan ble den da regnet? Var det mens han var omskåret eller mens han var uomskåret? Ikke mens han var omskåret, men mens han var uomskåret.
11Han fikk omskjærelsens tegn, som et segl på den rettferdigheten av troen han hadde i sin uomskårne tilstand, for at han skulle være far til alle som tror mens de er uomskårne, så også dem kan rettferdigheten bli tilregnet.
12Og far for de omskårne – ikke bare for dem som er av omskjærelsen, men også for dem som vandrer i sporene av den tro vår far Abraham hadde da han var uomskåret.
13For løftet til Abraham og hans etterkommere om at han skulle være arving til verden, kom ikke gjennom loven, men gjennom troens rettferdighet.
1Hva skal vi da si at Abraham, vår stamfar, har oppnådd etter det ytre?
2For ble Abraham rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
3Hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
4Den som arbeider, får ikke lønnen av nåde, men som skyld.
5Men den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir troen hans regnet som rettferdighet.
6Slik taler også David om saligprisningen av det mennesket som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
6Slik også: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7Vit derfor at de som bygger på tro, det er Abrahams barn.
8Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre folkeslagene av tro og forkynte på forhånd evangeliet for Abraham: «I deg skal alle folkeslag velsignes.»
9Dermed blir de som bygger på tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
22Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
23Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at dette ble tilregnet ham,
24men også for vår skyld, vi som det skal tilregnes – vi som tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde,
25Omskjærelsen gagner nok dersom du holder loven; men er du en lovbryter, er din omskjærelse blitt forhud.
26Hvis derfor den uomskårne holder lovens forskrifter, skal ikke hans uomskjærelse regnes som omskjærelse?
27Og den som av naturen er uomskåret og oppfyller loven, skal dømme deg som ved bokstav og omskjærelse er lovbryter.
28For ikke den er jøde som er det i det ytre, og ikke det som er utvortes, i kjødet, er omskjærelse;
29men den er jøde som er det i det indre, og omskjærelse er hjertets omskjærelse, ved Ånden, ikke ved bokstaven. Dens ros kommer ikke fra mennesker, men fra Gud.
16Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan stå fast for alle etterkommerne – ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som er av Abrahams tro. Han er far til oss alle,
17slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag. Dette skjedde foran Gud, som han trodde på, han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er, som om det var.
27Hvor er da vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov.
28For vi mener at mennesket blir rettferdig ved tro, uten lovgjerninger.
29Er Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også hedningenes? Jo, også hedningenes.
30Siden Gud er én, vil han rettferdiggjøre de omskårne av tro og de uomskårne ved tro.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke strakte seg etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, ja, rettferdighet av tro.
6Abram trodde Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.
21Ble ikke vår far Abraham rettferdiggjort av gjerninger da han bar fram Isak, sin sønn, på alteret?
22Du ser at troen virket sammen med gjerningene hans, og ved gjerningene ble troen fullendt.
23Og Skriften ble oppfylt som sier: «Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet», og han ble kalt Guds venn.
24Dere ser altså at et menneske blir rettferdiggjort av gjerninger og ikke av tro alene.
8Salig er den mann som Herren ikke tilregner synd.
14Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til folkeslagene i Kristus Jesus, så vi ved troen kunne få Ånden som var lovet.
24Abraham var nittini år da han ble omskåret.
31Det ble regnet ham til rettferd, fra slekt til slekt, til evig tid.
22Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus for alle som tror. For det er ingen forskjell.
6Men han som ikke kan føres i deres ætt, tok tiende av Abraham og velsignet ham som hadde løftene.
18Det var om ham det var sagt: I Isak skal din ætt kalles.
6For i Kristus Jesus har verken omskjærelse eller forhud noe å si, men tro som er virksom ved kjærlighet.
1Hva er da jødens fortrinn? Eller hva gagn er det av omskjærelsen?
14Hva skal vi da si? Er det urett hos Gud? Slett ikke!
18Abraham skal jo helt sikkert bli til et stort og mektig folk, og alle jordens folkeslag skal velsignes i ham.
10Og ikke bare det; også Rebekka unnfanget ved én mann, Isak, vår far.
19Han ble ikke svak i troen; han tenkte ikke på at hans egen kropp allerede var utlevd – han var omkring hundre år – og at Saras morsliv var dødt.
17For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
16Vi vet at et menneske ikke blir rettferdig av lovgjerninger, men ved tro på Jesus Kristus; også vi har kommet til tro på Kristus Jesus, for at vi skal bli rettferdiggjort ved tro på Kristus og ikke av lovgjerninger. For av lovgjerninger blir intet menneske rettferdig.