Romerbrevet 9:8
Det vil si: Det er ikke kjøttets barn som er Guds barn, men løftets barn regnes som ætt.
Det vil si: Det er ikke kjøttets barn som er Guds barn, men løftets barn regnes som ætt.
Det vil si: De som er barn etter kjødet, er ikke Guds barn; men løftets barn blir regnet som ætten.
Det vil si: Det er ikke kjødets barn som er Guds barn, men løftets barn regnes som ætt.
Det vil si: Det er ikke kjødets barn som er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten.
Det vil si, de som er kjødelige barn, de er ikke Guds barn: men løftets barn blir regnet som ætt.
Dette betyr: Ikke de som er barna etter kjødet, er Guds barn; men barna etter løftet regnes som hans etterkommere.
Det vil si, de som er barna av kjødet, de er ikke Guds barn; men løftets barn regnes som Guds etterkommere.
Det vil si: Ikke de som er barn etter kjødet, er Guds barn; men løftets barn regnes som ætt.
Det vil si: ikke kjødelige barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten.
Det vil si, ikke kjødelige barn er Guds barn, men løftets barn blir regnet som ætt.
Det vil si, de som er kjødelige barn, de er ikke Guds barn; men løftets barn regnes som avkom.
Det betyr: de som er barn av kjødet, er ikke Guds barn; men de barn som er av løftet, regnes som sæden.
Det betyr at de som er barn etter kjødet, ikke er Guds barn; men løftets barn regnes som ætten.
Det betyr at de som er barn etter kjødet, ikke er Guds barn; men løftets barn regnes som ætten.
Det vil si, ikke kjødelige barn er Guds barn, men løftets barn regnes som ætt.
This means it is not the children of the flesh who are children of God, but the children of the promise are counted as offspring.
Det vil si, de som er kjødelige barn, er ikke Guds barn; men løftets barn regnes som ætt.
det er: Ikke de samme, som ere Børn efter Kjødet, ere Guds Børn; men Forjættelsens Børn regnes (ham) til Afkom.
That is, They which are the children of the flesh, these are not the children of God: but the children of the pmise are counted for the seed.
Det vil si, de som er kjødelige barn, er ikke Guds barn, men løftets barn regnes som ætten.
That is, those who are the children of the flesh, these are not the children of God: but the children of the promise are counted as descendants.
That is, They which are the children of the flesh, these are not the children of God: but the children of the promise are counted for the seed.
Det vil si, ikke kjødelige barn er Guds barn, men løftets barn regnes som ætt.
Det vil si, barna etter kjødet er ikke Guds barn, men løftets barn regnes som ætt.
Det vil si, det er ikke kjødelige barn som er Guds barn, men løftets barn regnes som ætt.
Det vil si, det er ikke kjødelige barn som er Guds barn, men de som er barn ved løftet som regnes som ætt.
that is to saye they which are the chyldren of the flesshe are not the chyldren of god. But the chyldren of promes are counted the seede.
vnto the, that is, They which are children after the flesh, are not the children of God, but the children of the promes are counted for the sede.
That is, they which are the children of the flesh, are not the children of God: but the children of the promes, are counted for the seede.
That is to say: They which are the chyldren of the fleshe, are not the chyldren of God: But they which be the childre of promise, are counted the seede.
That is, They which are the children of the flesh, these [are] not the children of God: but the children of the promise are counted for the seed.
That is, it is not the children of the flesh who are children of God, but the children of the promise are counted as a seed.
that is, the children of the flesh -- these `are' not children of God; but the children of the promise are reckoned for seed;
That is, it is not the children of the flesh that are children of God; but the children of the promise are reckoned for a seed.
That is, it is not the children of the flesh that are children of God; but the children of the promise are reckoned for a seed.
That is, it is not the children of the flesh, but the children of God's undertaking, who are named as the seed.
That is, it is not the children of the flesh who are children of God, but the children of the promise are counted as a seed.
This means it is not the children of the flesh who are the children of God; rather, the children of promise are counted as descendants.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4De er israelitter; dem tilhører barnekåret, herligheten, paktene, lovgivningen, gudstjenesten og løftene.
5Dem tilhører fedrene, og fra dem stammer Kristus etter kjødet, han som er over alle, Gud, velsignet i evighet. Amen.
6Det er ikke slik at Guds ord har slått feil. For ikke alle som er av Israel, er Israel.
7Heller ikke er de alle barn fordi de er Abrahams ætt; men: 'I Isak skal din ætt kalles'.
9For dette er løftesordet: 'På den fastsatte tiden vil jeg komme, og Sara skal få en sønn'.
10Og ikke bare det; også Rebekka unnfanget ved én mann, Isak, vår far.
11Før de var født og før de hadde gjort verken godt eller ondt, for at Guds hensikt etter utvelgelse skulle stå fast,
12ikke av gjerninger, men av ham som kaller, ble det sagt til henne: 'Den eldste skal tjene den yngste'.
28Men vi, brødre, er, som Isak, løftets barn.
29Men som den som var født etter kjødet den gang forfulgte ham som var født etter Ånden, slik også nå.
30Men hva sier Skriften? «Driv ut slavekvinnen og sønnen hennes; for slavekvinnens sønn skal slett ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn.»
31Derfor, brødre, er vi ikke barn av slavekvinnen, men av den frie.
7Vit derfor at de som bygger på tro, det er Abrahams barn.
8Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre folkeslagene av tro og forkynte på forhånd evangeliet for Abraham: «I deg skal alle folkeslag velsignes.»
9Dermed blir de som bygger på tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
18Det var om ham det var sagt: I Isak skal din ætt kalles.
29Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
22For det står skrevet at Abraham hadde to sønner, én med slavekvinnen og én med den frie.
23Men han som var med slavekvinnen, ble født etter kjødet, mens han som var med den frie, ble det ved løftet.
12Og far for de omskårne – ikke bare for dem som er av omskjærelsen, men også for dem som vandrer i sporene av den tro vår far Abraham hadde da han var uomskåret.
13For løftet til Abraham og hans etterkommere om at han skulle være arving til verden, kom ikke gjennom loven, men gjennom troens rettferdighet.
14For dersom de som er av loven, er arvinger, er troen gjort tom og løftet satt ut av kraft.
26Og det skal skje: På det stedet hvor det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk', der skal de kalles den levende Guds barn.
27Men Jesaja roper om Israel: 'Om tallet på Israels barn er som havets sand, skal bare en rest bli frelst'.
8De som er i kjøttet, kan ikke behage Gud.
9Men dere er ikke i kjøttet, men i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Om noen ikke har Kristi Ånd, hører han ikke Kristus til.
16Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan stå fast for alle etterkommerne – ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som er av Abrahams tro. Han er far til oss alle,
17slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag. Dette skjedde foran Gud, som han trodde på, han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er, som om det var.
18Mot håp trodde han med håp, for at han skulle bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: Slik skal din ætt være.
9Og tro ikke at dere kan si ved dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene.
25Dere er profetenes barn og den pakten som Gud sluttet med våre fedre da han sa til Abraham: I din ætt skal alle jordens slekter velsignes.
16Løftene ble gitt til Abraham og til hans ætt. Det står ikke: «og til ættene», som om det gjaldt mange, men som om det gjaldt én: «og til din ætt»—og denne er Kristus.
14Alle som ledes av Guds Ånd, de er Guds barn.
3Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en fra mitt hus vil arve meg.
4Da kom Herrens ord til ham: Denne mannen skal ikke arve deg. En som kommer fra ditt eget liv, han skal arve deg.
16Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.
17Men er vi barn, er vi også arvinger—Guds arvinger og Kristi medarvinger—så sant vi lider med ham, for at vi også skal bli herliggjort med ham.
39De svarte: Vår far er Abraham. Jesus sa til dem: Var dere Abrahams barn, ville dere gjøre Abrahams gjerninger.
13De er ikke født av blod, ikke av kjøttets vilje og ikke av manns vilje, men av Gud.
8Bær derfor frukt som er omvendelsen verdig, og begynn ikke å si ved dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene.
28For ikke den er jøde som er det i det ytre, og ikke det som er utvortes, i kjødet, er omskjærelse;
26For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus.
13Også sønnen til slavekvinnen vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din etterkommer.
9Gud sa til Abraham: Du skal holde min pakt, du og din ætt etter deg, fra slekt til slekt.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke strakte seg etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, ja, rettferdighet av tro.
10Hvordan ble den da regnet? Var det mens han var omskåret eller mens han var uomskåret? Ikke mens han var omskåret, men mens han var uomskåret.
19Da sa Gud: Nei, din kone Sara skal føde deg en sønn, og du skal kalle ham Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt for hans ætt etter ham.
18For kommer arven av loven, da kommer den ikke lenger av løftet; men Gud har gitt den til Abraham ved et løfte.
9Deres ætt skal bli kjent blant folkene og deres etterkommere midt iblant folkene. Alle som ser dem, skal kjenne dem igjen og vite at de er en ætt som Herren har velsignet.