1 Mosebok 15:3
Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en fra mitt hus vil arve meg.
Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en fra mitt hus vil arve meg.
Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en som er født i mitt hus, er min arving.
Abram sa: «Du har ikke gitt meg barn; se, en fra mitt hus arver meg.»
Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen ætt, og se, en som er født i mitt hus, er min arving.
Abram sa videre: "Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en som er født i huset mitt skal arve meg."
Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noe avkom; og se, en som er født i mitt hus skal bli min arving.
Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg avkom, og en som er født i mitt hus er min arving.
Abram fortsatte: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og en tjener i mitt hus vil arve meg.
Og Abram sa videre: "Se, Du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en slave født i mitt hus skal arve meg."
Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og en som er født i mitt hus vil bli min arving.
Abram fortsatte: «Se, du har ikke gitt meg noe avkom, men den som er født i mitt hus, skal være min arving.»
Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og en som er født i mitt hus vil bli min arving.
Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en tjener i mitt hus vil arve meg.
And Abram said, "You have given me no children, so a servant in my household will be my heir."
Abram sa videre: «Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og en tjener i mitt hus skal arve meg.»
Og Abram sagde (fremdeles): See, mig haver du ingen Afkom givet; og see, min Børnede arver mig.
And Abram said, Behold, to me thou hast given no seed: and, lo, one born in my house is mine heir.
Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommer, og se, en som er født i mitt hus skal arve meg.
And Abram said, Behold, to me You have given no offspring: and, lo, one born in my house is my heir.
And Abram said, Behold, to me thou hast given no seed: and, lo, one born in my house is mine heir.
Abram sa videre: "Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en som er født i mitt hus er min arving."
Og Abram sa: 'Se, du har ikke gitt meg etterkommere, og se, en av mine tjenere skal arve meg.'
Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg etterkommere, og en som er født i mitt hus, blir min arving.
Og Abram sa: Du har ikke gitt meg noen barn, så en tjener i huset mitt skal bli min arving.
And Abram sayd: se to me hast thou geven no seed: lo a lad borne in my housse shalbe myne heyre.
And Abram sayde morouer: Beholde, vnto me hast thou geuen no sede: and lo, the sonne of my housholde shal be myne heyre.
Againe Abram saide, Beholde, to me thou hast giuen no seede: wherefore loe, a seruant of mine house shalbe mine heire.
And Abram saide: See, to me thou hast geuen no seede: lo borne in my house is myne heire.
And Abram said, Behold, to me thou hast given no seed: and, lo, one born in my house is mine heir.
Abram said, "Behold, to me you have given no seed: and, behold, one born in my house is my heir."
And Abram saith, `Lo, to me Thou hast not given seed, and lo, a domestic doth heir me.'
And Abram said, Behold, to me thou hast given no seed: and, lo, one born in my house is mine heir.
And Abram said, Behold, to me thou hast given no seed: and, lo, one born in my house is mine heir.
And Abram said, You have given me no child, and a servant in my house will get the heritage.
Abram said, "Behold, to me you have given no seed: and, behold, one born in my house is my heir."
Abram added,“Since you have not given me a descendant, then look, one born in my house will be my heir!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter disse hendelsene kom Herrens ord til Abram i et syn: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal bli meget stor.
2Abram sa: Herre Gud, hva vil du gi meg? Jeg går bort barnløs, og arvingen til mitt hus er Elieser fra Damaskus.
4Da kom Herrens ord til ham: Denne mannen skal ikke arve deg. En som kommer fra ditt eget liv, han skal arve deg.
5Så førte han ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem! Slik skal dine etterkommere bli.
1Sarai, Abrams kone, hadde ikke født ham barn. Hun hadde en egyptisk slavekvinne som het Hagar.
2Sarai sa til Abram: «Se, Herren har hindret meg fra å føde. Gå inn til min slavekvinne; kanskje kan jeg få barn ved henne.» Abram hørte på Sarais ord.
15For hele landet som du ser, vil jeg gi deg og dine etterkommere for alltid.
36«Og Sara, min herres kone, har i sin alderdom født min herre en sønn, og han har gitt ham alt han eier.»
18Og Abraham sa til Gud: Om bare Ismael måtte leve for ditt ansikt!
19Da sa Gud: Nei, din kone Sara skal føde deg en sønn, og du skal kalle ham Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt for hans ætt etter ham.
7Han sa til ham: Jeg er Herren, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet i eie.
8Han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få det i eie?
12Men Gud sa til Abraham: «Ta det ikke tungt for gutten og for slavekvinnen. Hør på alt det Sara sier til deg. For det er gjennom Isak du skal få en ætt som skal kalles din.»
13Også sønnen til slavekvinnen vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din etterkommer.
5Han ga ham ingen arv i det, ikke en gang en fotsbredd. Men han lovte å gi det til eiendom for ham og for hans etterkommere etter ham, enda han ikke hadde barn.
18Det var om ham det var sagt: I Isak skal din ætt kalles.
30Sarai var barnløs; hun hadde ingen barn.
8Jeg vil gi deg og din ætt etter deg landet der du bor som fremmed, hele Kanaans land, til evig eiendom. Og jeg vil være deres Gud.
9Gud sa til Abraham: Du skal holde min pakt, du og din ætt etter deg, fra slekt til slekt.
7Herren viste seg for Abram og sa: Til din ætt vil jeg gi dette landet. Da bygde han der et alter for Herren, som hadde åpenbart seg for ham.
13Han sa til Abram: Du skal vite for visst at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres. Der skal de være slaver, og de skal bli undertrykt i fire hundre år.
5Sarai sa til Abram: «Den uretten jeg lider, ligger på deg! Jeg ga min slavekvinne i din favn, og da hun så at hun var blitt med barn, ble jeg foraktet i hennes øyne. Herren får dømme mellom meg og deg.»
6Abram sa til Sarai: «Se, din slavekvinne er i din hånd. Gjør med henne det du mener er best.» Da mishandlet Sarai henne, og Hagar flyktet fra henne.
15Hagar fødte Abram en sønn, og Abram ga sønnen som Hagar fødte, navnet Ismael.
12Det landet jeg ga Abraham og Isak, gir jeg til deg; og til din ætt etter deg vil jeg gi landet.
10Da sa hun til Abraham: «Jag bort denne slavekvinnen og sønnen hennes! For slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med min sønn, Isak.»
4Se, min pakt er med deg, og du skal bli far til en mengde folk.
5Du skal ikke lenger kalles Abram; navnet ditt skal være Abraham, for jeg har gjort deg til far for en mengde folk.
6Jeg vil gjøre deg overmåte fruktbar; jeg vil gjøre deg til folkeslag, og konger skal komme fra deg.
17Reis deg, vandre gjennom landet, både i lengden og i bredden, for jeg vil gi det til deg.
21Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde for deg på denne tiden neste år.
16Løftene ble gitt til Abraham og til hans ætt. Det står ikke: «og til ættene», som om det gjaldt mange, men som om det gjaldt én: «og til din ætt»—og denne er Kristus.
16og sa: «Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du har gjort dette og ikke holdt tilbake din sønn, din eneste,
7Heller ikke er de alle barn fordi de er Abrahams ætt; men: 'I Isak skal din ætt kalles'.
1Herren sa til Abram: Dra bort fra landet ditt og fra slekten din og fra farshuset ditt, til det landet jeg vil vise deg.
15Gud sa til Abraham: Din kone Sarai skal du ikke lenger kalle Sarai; hun skal hete Sara.
16Jeg vil velsigne henne og også gi deg en sønn med henne. Jeg vil velsigne henne, og hun skal bli til folkeslag; folkenes konger skal komme fra henne.
18Ved din ætt skal alle folkeslag på jorden velsigne seg, fordi du adlød min røst.»
4Må han gi deg Abrahams velsignelse – til deg og din ætt sammen med deg – så du kan ta i eie landet der du bor som fremmed, det Gud ga Abraham.
18Den dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: Til dine etterkommere har jeg gitt dette landet, fra Egypts elv til den store elven, Eufrat.
2Abraham sa til tjeneren sin, den eldste i huset, han som rådde over alt han eide: «Legg, vær så snill, hånden din under låret mitt.»
5Abraham ga alt han eide til Isak.
6Abraham sa til ham: «Pass deg vel, så du ikke fører sønnen min dit!»
7«Herren, himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og fra mitt fødeland, som talte til meg og som sverget for meg: ‘Til din ætt vil jeg gi dette landet,’ han skal sende sin engel foran deg, og du skal hente en kvinne til min sønn derfra.
3Bo som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil stadfeste den eden jeg sverget til Abraham, din far.