1 Mosebok 35:12

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Det landet jeg ga Abraham og Isak, gir jeg til deg; og til din ætt etter deg vil jeg gi landet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 12:7 : 7 Herren viste seg for Abram og sa: Til din ætt vil jeg gi dette landet. Da bygde han der et alter for Herren, som hadde åpenbart seg for ham.
  • 1 Mos 28:13 : 13 Og se, Herren sto ved siden av ham og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet som du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt.
  • 1 Mos 26:3-4 : 3 Bo som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil stadfeste den eden jeg sverget til Abraham, din far. 4 Jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen og gi din ætt alle disse landene. I din ætt skal alle jordens folkeslag velsignes.
  • 1 Mos 28:3-4 : 3 Må Gud, Den Allmektige, velsigne deg, gjøre deg fruktbar og gjøre deg tallrik, så du blir til en forsamling av folk. 4 Må han gi deg Abrahams velsignelse – til deg og din ætt sammen med deg – så du kan ta i eie landet der du bor som fremmed, det Gud ga Abraham.
  • 1 Mos 13:14-17 : 14 Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt lag med ham: Løft nå blikket og se fra stedet der du er: mot nord og mot sør, mot øst og mot vest. 15 For hele landet som du ser, vil jeg gi deg og dine etterkommere for alltid. 16 Jeg vil gjøre dine etterkommere som jordens støv. Om noen kan telle jordens støv, da skal også dine etterkommere kunne telles. 17 Reis deg, vandre gjennom landet, både i lengden og i bredden, for jeg vil gi det til deg.
  • 1 Mos 15:18 : 18 Den dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: Til dine etterkommere har jeg gitt dette landet, fra Egypts elv til den store elven, Eufrat.
  • 1 Mos 48:4 : 4 Han sa til meg: Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og gjøre deg tallrik; jeg vil gjøre deg til en forsamling av folk, og jeg vil gi dette landet til din ætt etter deg som en evig eiendom.»
  • 2 Mos 3:8 : 8 Jeg er kommet ned for å befri dem fra egypternes hånd og føre dem opp fra det landet til et godt og vidstrakt land, et land som flyter av melk og honning, til stedet der kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene bor.
  • Jos 6:1-9 : 1 Jeriko var stengt og sperret igjen på grunn av israelittene; ingen gikk ut og ingen kom inn. 2 Da sa Herren til Josva: Se, jeg har gitt Jeriko og kongen der, de tapre krigerne, i din hånd. 3 Dere skal marsjere rundt byen, alle stridsmennene. Gå én gang rundt byen. Slik skal dere gjøre i seks dager. 4 Sju prester skal bære sju værhorn foran paktkisten. Den sjuende dagen skal dere gå sju ganger rundt byen, og prestene skal blåse i hornene. 5 Når det blir blåst en lang tone i værhornet og dere hører lyden av hornet, skal hele folket sette i et stort jubelrop. Da vil bymuren falle sammen, og folket skal gå opp, hver rett fram foran seg. 6 Josva, Nuns sønn, kalte prestene til seg og sa: Ta opp paktkisten, og sju prester skal bære sju værhorn foran Herrens paktkiste. 7 Til folket sa han: Dra fram og gå rundt byen! Fortroppen skal gå foran Herrens paktkiste. 8 Da Josva hadde talt til folket, gikk de sju prestene som bar de sju værhornene fram for Herren og blåste i hornene, og Herrens paktkiste fulgte etter dem. 9 Den væpnede fortroppen gikk foran prestene som blåste i hornene, og baktroppen fulgte etter paktkisten; de gikk og blåste i hornene hele tiden. 10 Og Josva gav folket dette påbudet: Dere skal ikke rope, dere skal ikke la stemmen deres høres, og ikke et ord skal gå ut av munnen deres før den dagen jeg sier til dere: Rop! Da skal dere rope. 11 Så lot han Herrens paktkiste gå én gang rundt byen. Deretter kom de tilbake til leiren og overnattet i leiren. 12 Tidlig neste morgen sto Josva opp, og prestene tok opp Herrens paktkiste. 13 De sju prestene som bar de sju værhornene foran Herrens paktkiste, gikk stadig fram og blåste i hornene. Fortroppen gikk foran dem, og baktroppen fulgte etter Herrens paktkiste, mens de gikk og blåste i hornene uten opphold. 14 Den andre dagen gikk de én gang rundt byen og vendte tilbake til leiren. Slik gjorde de i seks dager. 15 Den sjuende dagen sto de tidlig opp ved daggry og gikk rundt byen på samme måte sju ganger. Bare den dagen gikk de sju ganger rundt byen. 16 Den sjuende gangen, da prestene blåste i hornene, sa Josva til folket: Rop! For Herren har gitt dere byen. 17 Byen og alt som er i den, skal være bannlyst og viet Herren. Bare Rahab, den prostituerte, skal få leve, hun og alle som er hos henne i huset, fordi hun skjulte utsendingene som vi sendte. 18 Men dere må ta dere i vare for det som er lagt under bann, så dere ikke tar noe av det som er bannlyst. Da setter dere Israels leir under bann og bringer ulykke over den. 19 Alt sølv og gull og gjenstander av bronse og jern er helliget til Herren; det skal føres inn i Herrens skattkammer. 20 Da ropte folket, og de blåste i hornene. Idet folket hørte lyden av hornet, satte de i et veldig jubelrop. Da falt muren sammen, og folket gikk rett opp mot byen; hver og en gikk rett fram, og de inntok byen. 21 De la alt som var i byen, under bann: både menn og kvinner, unge og gamle, okser, sauer og esler; alt hogg de ned med sverdets egg.
  • Neh 13:1-9 : 1 På den dagen ble det lest opp fra Moses’ bok i folkets påhør, og der fant de skrevet at ingen ammonitt eller moabitt noen gang skal få komme inn i Guds forsamling. 2 For de gikk ikke Israels sønner i møte med brød og vann, men leide Bileam for å forbanne dem. Men vår Gud gjorde forbannelsen om til velsignelse. 3 Da de hørte loven, skilte de ut alle som var av blandet herkomst fra Israel. 4 Før dette var presten Eljasjib, som var satt over rommene i vår Guds hus, i slekt med Tobia. 5 Han hadde gjort i stand et stort kammer for ham. Der hadde man tidligere lagt matofferet, røkelsen, utstyret og tienden av kornet, nyvinen og oljen, det som var tilordnet levittene, sangerne og portvaktene, og gaveandelen til prestene. 6 Men alt dette skjedde mens jeg ikke var i Jerusalem. I det trettiandre året til Artaxerxes, kongen av Babylon, dro jeg til kongen, og etter en tid ba jeg om og fikk tillatelse av kongen. 7 Så kom jeg til Jerusalem og forsto det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia da han hadde laget et kammer for ham i forgårdene til Guds hus. 8 Dette mishaget meg svært, og jeg kastet alt inventaret til Tobias hus ut av kammeret. 9 Jeg ga påbud om at rommene skulle renses, og jeg førte tilbake dit karene til Guds hus sammen med matofferet og røkelsen. 10 Jeg fikk også vite at levittenes deler ikke var blitt gitt, og at levittene og sangerne som gjorde tjeneste, dro hver til sin åker. 11 Jeg irettesatte lederne og sa: Hvorfor er Guds hus forsømt? Så samlet jeg dem og satte dem ved deres poster. 12 Da kom hele Juda med tienden av kornet, nyvinen og oljen til forrådskamrene. 13 Jeg satte Sjelemja, presten, Sadok, skriveren, og Pedaja, en av levittene, over forrådskamrene, og som deres medhjelper Hanan, sønn av Sakkur, sønn av Mattanja. For de ble regnet som pålitelige, og det lå på dem å fordele til sine brødre. 14 Husk meg for dette, min Gud, og utslett ikke mine trofaste gjerninger som jeg har gjort for min Guds hus og for ordningene der. 15 I de dagene så jeg i Juda noen som trådte vinpresser på sabbaten, som brakte inn kornbunter og lastet dem på eslene, og også vin, druer, fiken og all slags byrder, og de brakte det inn i Jerusalem på sabbatsdagen. Jeg advarte dem den dagen de solgte matvarer. 16 Også mennene fra Tyros bodde der; de kom med fisk og alle slags varer og solgte dem på sabbaten til Judas folk og i Jerusalem. 17 Jeg refset stormennene i Juda og sa til dem: Hva er denne onde handlingen dere gjør, at dere vanhelliger sabbatsdagen? 18 Var det ikke slik fedrene deres gjorde, så vår Gud lot all denne ulykken komme over oss og over denne byen? Og dere øker vreden mot Israel ved å vanhellige sabbaten! 19 Så snart portene i Jerusalem ble mørke før sabbaten, ga jeg befaling om at dørene skulle stenges, og jeg sa at de ikke måtte åpnes før etter sabbaten. Jeg satte noen av mine tjenere ved portene, så ingen skulle bringe inn last på sabbatsdagen. 20 Da overnattet kjøpmennene og dem som solgte alle slags varer utenfor Jerusalem en eller to ganger. 21 Jeg advarte dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere foran muren? Gjør dere dette igjen, skal jeg legge hånd på dere. Fra den tiden kom de ikke mer på sabbaten. 22 Jeg sa også til levittene at de skulle rense seg og komme og holde vakt ved portene for å hellige sabbatsdagen. Husk også dette for meg, min Gud, og spar meg etter din store miskunn. 23 Også i de dagene så jeg jøder som hadde giftet seg med kvinner fra Asjdod, Ammon og Moab. 24 Halvparten av barna deres talte språket fra Asjdod; de kunne ikke snakke jødisk, men talte språket hos hvert sitt folk. 25 Jeg tok dem hardt i rette, forbannet dem, slo noen av mennene og rev dem i håret, og jeg fikk dem til å sverge ved Gud: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, og dere skal ikke ta noen av deres døtre til sønnene deres eller til dere selv. 26 Var det ikke på grunn av slike ting at Salomo, Israels konge, syndet? Blant de mange folk fantes det ingen konge som ham; han var elsket av sin Gud, og Gud satte ham til konge over hele Israel. Likevel fikk også ham de fremmede kvinnene til å synde. 27 Skal det da tåles av dere at dere gjør all denne store ondskapen og handler troløst mot vår Gud ved å gifte dere med fremmede kvinner? 28 En av sønnene til Jojada, sønn av Eljasjib, øverstepresten, var svigersønn til Sanballat, horonitten. Ham drev jeg bort fra meg. 29 Husk dem, min Gud, fordi de har vanhelliget presteskapet og brutt pakten for presteskapet og levittene. 30 Jeg renset dem for alt fremmed og fastsatte ordninger for prestene og levittene, hver i sin tjeneste. 31 Og for vedofferet til de fastsatte tider og for førstegrøden. Husk meg, min Gud, til det gode.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    15For hele landet som du ser, vil jeg gi deg og dine etterkommere for alltid.

    16Jeg vil gjøre dine etterkommere som jordens støv. Om noen kan telle jordens støv, da skal også dine etterkommere kunne telles.

    17Reis deg, vandre gjennom landet, både i lengden og i bredden, for jeg vil gi det til deg.

  • 84%

    6Jeg vil gjøre deg overmåte fruktbar; jeg vil gjøre deg til folkeslag, og konger skal komme fra deg.

    7Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg, fra slekt til slekt, en evig pakt, og jeg vil være Gud for deg og for din ætt etter deg.

    8Jeg vil gi deg og din ætt etter deg landet der du bor som fremmed, hele Kanaans land, til evig eiendom. Og jeg vil være deres Gud.

    9Gud sa til Abraham: Du skal holde min pakt, du og din ætt etter deg, fra slekt til slekt.

  • 4Må han gi deg Abrahams velsignelse – til deg og din ætt sammen med deg – så du kan ta i eie landet der du bor som fremmed, det Gud ga Abraham.

  • 83%

    13Og se, Herren sto ved siden av ham og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet som du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt.

    14Din ætt skal bli som jordens støv. Du skal bre deg ut mot vest og mot øst, mot nord og mot sør. I deg og i din ætt skal alle slekter på jorden velsignes.

  • 82%

    2Herren viste seg for ham og sa: Dra ikke ned til Egypt! Bo i det landet som jeg vil si deg.

    3Bo som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil stadfeste den eden jeg sverget til Abraham, din far.

    4Jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen og gi din ætt alle disse landene. I din ætt skal alle jordens folkeslag velsignes.

  • 11Han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, som arveloddet deres.

  • 13Husk Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til dem: Jeg vil gjøre deres etterkommere tallrike som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har sagt at jeg vil gi deres etterkommere, skal de få til evig eiendom.

  • 4Han sa til meg: Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og gjøre deg tallrik; jeg vil gjøre deg til en forsamling av folk, og jeg vil gi dette landet til din ætt etter deg som en evig eiendom.»

  • 18han sa: Til deg vil jeg gi landet Kanaan som deres arvelodd.

  • 7Herren viste seg for Abram og sa: Til din ætt vil jeg gi dette landet. Da bygde han der et alter for Herren, som hadde åpenbart seg for ham.

  • 78%

    3Jeg tok deres far Abraham fra bortenfor Eufrat, førte ham gjennom hele Kanaans land, gjorde hans ætt tallrik og gav ham Isak.

    4Jeg gav Isak Jakob og Esau. Jeg gav Esau fjellet Se’ir til eiendom, men Jakob og sønnene hans dro ned til Egypt.

  • 11Gud sa til ham: Jeg er Gud den Allmektige. Vær fruktbar og bli mange! Et folk og en forsamling av folkeslag skal komme fra deg, og konger skal komme fra deg.

  • 12Frels meg, jeg ber deg, fra min brors hånd, fra Esaus hånd! For jeg er redd for ham, så han ikke kommer og slår i hjel både mødre og barn.

  • 18Den dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: Til dine etterkommere har jeg gitt dette landet, fra Egypts elv til den store elven, Eufrat.

  • 77%

    17vil jeg sannelig velsigne deg og gjøre dine etterkommere tallrike som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Dine etterkommere skal innta sine fienders porter.

    18Ved din ætt skal alle folkeslag på jorden velsigne seg, fordi du adlød min røst.»

  • 8Se, jeg har gitt dere landet. Gå inn og ta landet i eie, det landet som Herren med ed lovte fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.

  • 76%

    2Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse.

    3Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.

  • 8Jeg vil føre dere til det landet som jeg løftet min hånd og svor å gi til Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi det til dere som arv. Jeg er Herren.

  • 4Jeg gjorde også min pakt med dem: å gi dem Kanaan, landet der de bodde som innflyttere.

  • 4Herren sa til ham: Dette er landet som jeg svor å gi Abraham, Isak og Jakob: ‘Din ætt vil jeg gi det.’ Jeg har latt deg se det med dine egne øyne, men dit skal du ikke gå over.

  • 19Da sa Gud: Nei, din kone Sara skal føde deg en sønn, og du skal kalle ham Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt for hans ætt etter ham.

  • 12Han ga deres land som arv, som arv til Israel, sitt folk.

  • 1Herren sa til Moses: Gå, dra opp herfra, du og folket som du førte opp fra Egypt, til det landet som jeg med ed lovte Abraham, Isak og Jakob og sa: Til dine etterkommere vil jeg gi det.

  • 5Abraham ga alt han eide til Isak.

  • 7Han sa til ham: Jeg er Herren, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet i eie.

  • 18Det var om ham det var sagt: I Isak skal din ætt kalles.

  • 14og sa: «Jeg vil rikt velsigne deg og gjøre din ætt tallrik.»