1 Mosebok 15:1

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Etter disse hendelsene kom Herrens ord til Abram i et syn: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal bli meget stor.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 26:24 : 24 Den natten viste Herren seg for ham og sa: «Jeg er Abrahams, din fars, Gud. Vær ikke redd, for jeg er med deg. Jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt stor for min tjener Abrahams skyld.»
  • Jes 41:10 : 10 Frykt ikke, for jeg er med deg, se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud. Jeg styrker deg, jeg hjelper deg, jeg holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.
  • Sal 119:114 : 114 Du er mitt skjul og mitt skjold; jeg håper på ditt ord.
  • Sal 84:11 : 11 For én dag i dine forgårder er bedre enn tusen andre; jeg vil heller stå ved terskelen i min Guds hus enn å bo i de ondes telt.
  • Klag 3:24 : 24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
  • Jes 41:14 : 14 Frykt ikke, du mark, Jakob, dere få i Israel! Jeg hjelper deg, sier Herren; din gjenløser er Israels Hellige.
  • Sal 18:2 : 2 Han sa: Jeg elsker deg, Herre, min styrke!
  • Sal 27:1 : 1 Av David. Herren er mitt lys og min frelse; hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern; hvem skulle jeg være redd for?
  • 1 Mos 15:14-16 : 14 Men også det folket som de skal slave for, vil jeg dømme. Deretter skal de dra ut med stor rikdom. 15 Du selv skal gå til dine fedre i fred; du skal bli begravet i en god alderdom. 16 I det fjerde slektsledd skal de vende tilbake hit, for skylden hos amorittene er ennå ikke full.
  • Sal 3:3 : 3 Mange sier om meg: «Han får ingen hjelp hos Gud.» Sela.
  • Sal 5:12 : 12 La alle som søker tilflukt hos deg, få glede seg; la dem alltid juble. Beskytt dem, så de som elsker navnet ditt, kan fryde seg i deg.
  • 5 Mos 33:26-29 : 26 Det finnes ingen som Jesjuruns Gud, han som rir på himmelen til din hjelp og i sin høyhet over skyene. 27 En bolig er den evige Gud, og under deg er evige armer. Han drev fienden bort for deg og sa: Utrydd! 28 Israel bor trygt, alene, Jakobs kilde i et land med korn og ny vin; også himmelen skal la dugg falle. 29 Lykkelig er du, Israel! Hvem er som du, et folk frelst av Herren? Han er skjoldet som hjelper deg og sverdet som er din stolthet. Dine fiender skal bøye seg for deg, og du skal trå på deres høyder.
  • Rut 2:12 : 12 «Må Herren lønne deg for din gjerning! Må du få full lønn fra Herren, Israels Gud, som du er kommet til for å søke ly under hans vinger.»
  • Hebr 13:5-6 : 5 La livsførselen deres være fri for pengekjærhet; nøye dere med det dere har. For han har selv sagt: Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke. 6 Derfor kan vi med frimodighet si: Herren er min hjelper, jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre meg?
  • Luk 1:13 : 13 Men engelen sa til ham: «Frykt ikke, Sakarja! Din bønn er blitt hørt. Din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.»
  • Luk 1:30 : 30 Da sa engelen til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.»
  • 5 Mos 31:6 : 6 Vær sterke og modige! Vær ikke redde og la dere ikke skremme for dem, for Herren deres Gud går med dere; han vil ikke svikte dere og ikke forlate dere.
  • 1 Mos 46:2-3 : 2 Gud talte til Israel i nattesyn og sa: «Jakob, Jakob!» Han svarte: «Her er jeg.» 3 Da sa han: «Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.»
  • 1 Mos 21:17 : 17 Da hørte Gud guttens røst. Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: «Hva er i veien, Hagar? Vær ikke redd! For Gud har hørt guttens røst der han er.»
  • Sal 58:11 : 11 Den rettferdige gleder seg når han ser hevnen; han skal vaske sine føtter i blodet fra den onde.
  • Sal 142:5 : 5 Se til høyre og se: Ingen kjenner meg; tilflukten er borte for meg, ingen bryr seg om meg.
  • Ordsp 11:18 : 18 Den onde tjener svikefull lønn, men den som sår rettferd, får sann lønn.
  • Ordsp 30:5 : 5 Hvert ord fra Gud er rent; han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham.
  • Jes 35:4 : 4 Si til dem som er urolige i hjertet: Vær sterke, frykt ikke! Se, deres Gud kommer med hevn, Guds gjengjeldelse. Han kommer selv og frelser dere.
  • Jes 43:1 : 1 Men nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut. Jeg har kalt deg ved navn, du er min.
  • Jes 43:5 : 5 Frykt ikke, for jeg er med deg. Fra øst fører jeg dine barn hjem, og fra vest samler jeg deg.
  • Jes 44:2 : 2 Så sier Herren, han som skapte deg, som formet deg i mors liv og hjelper deg: Frykt ikke, min tjener Jakob, Jesjurun, som jeg har utvalgt.
  • Jes 44:8 : 8 Vær ikke redde, frykt ikke! Har jeg ikke fra gammel tid latt dere høre og kunngjort det? Dere er mine vitner. Finnes det en Gud utenom meg? Nei, ingen klippe kjenner jeg.
  • Jes 51:12 : 12 Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du som frykter et menneske som skal dø, et menneskebarn som blir som gress?
  • Esek 1:1 : 1 I det trettiende året, i den fjerde måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg var blant de bortførte ved elven Kebar, ble himmelen åpnet, og jeg så syner fra Gud.
  • Esek 3:4 : 4 Han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal mine ord til dem.
  • Esek 11:24 : 24 Ånden løftet meg og førte meg til de bortførte i Kaldea i et syn ved Guds ånd. Så forlot synet jeg hadde sett meg.
  • Dan 10:1-9 : 1 I det tredje året av Kyros, kongen av Persia, ble et budskap åpenbart for Daniel, han som ble kalt Beltesassar. Budskapet var sant og gjaldt en stor kamp. Han forsto ordet, og han fikk innsikt i synet. 2 I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre uker. 3 Jeg spiste ikke fine retter; kjøtt og vin kom ikke i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var omme. 4 Den tjuefjerde dagen i den første måneden befant jeg meg ved bredden av den store elven, Tigris. 5 Jeg løftet blikket og så, og se: en mann kledd i lin, med beltet om hoftene av fint gull fra Ufas. 6 Kroppen hans var som krysolitt, ansiktet som synet av lyn, øynene som flammende fakler, armene og føttene som glansen av polert bronse, og lyden av ordene hans var som bruset fra en stor mengde. 7 Bare jeg, Daniel, så synet; mennene som var sammen med meg, så det ikke. Likevel falt en stor skrekk over dem, og de flyktet og gjemte seg. 8 Jeg ble igjen alene og så dette store synet. Det fantes ikke kraft igjen i meg; ansiktsfargen min bleknet, og jeg klarte ikke å holde på styrken. 9 Jeg hørte lyden av hans ord. Og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. 10 Se, en hånd rørte ved meg og satte meg skjelvende på knærne og på håndflatene. 11 Han sa til meg: Daniel, du høyt elskede, forstå ordene jeg taler til deg, og stå oppreist på plassen din! For nå er jeg sendt til deg. Mens han talte dette ordet til meg, sto jeg skjelvende. 12 Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen da du satte deg fore å forstå og å ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord. 13 Fyrsten over Persias rike stod meg imot i tjueen dager. Men se, Mikael, en av de fremste fyrstene, kom for å hjelpe meg. Da ble jeg værende der hos Persias konger. 14 Jeg er kommet for å gi deg innsikt i det som skal hende ditt folk i de siste dager, for synet gjelder dager som ennå kommer. 15 Mens han talte disse ordene til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden og ble stum. 16 Og se, en som lignet et menneske, rørte ved leppene mine. Da åpnet jeg munnen og talte og sa til ham som sto foran meg: Herre, ved synet kom smertene over meg, og jeg hadde ikke mer kraft.
  • Matt 8:26 : 26 Han sa til dem: «Hvorfor er dere så redde, dere lite troende?» Så reiste han seg, truet vindene og sjøen, og det ble helt stille.
  • Matt 10:28-31 : 28 Frykt ikke for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete. 29 Selges ikke to spurver for en kobbermynt? Og ikke én av dem faller til jorden uten deres Far. 30 Men hos dere er selv alle hårene på hodet talt. 31 Frykt derfor ikke; dere er mer verd enn mange spurver.
  • Matt 28:5 : 5 Men engelen sa til kvinnene: Frykt ikke, dere! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede.
  • Sal 84:9 : 9 Herren, Allhærs Gud, hør min bønn; lytt, Jakobs Gud. Sela.
  • Sal 16:5-6 : 5 Herren er min arvedel og mitt beger; du er den som holder min lodd. 6 Målelinjene falt for meg på fagre steder, ja, en herlig arv har jeg fått.
  • 2 Mos 14:13 : 13 Moses sa til folket: «Vær ikke redde! Still dere opp og se Herrens frelse, som han vil fullføre for dere i dag. For de egypterne dere ser i dag, dem skal dere aldri mer se igjen.»
  • 4 Mos 12:6 : 6 Han sa: "Hør nå mine ord: Om det er en profet blant dere, gjør jeg, Herren, meg kjent for ham i syn; i drøm taler jeg med ham.
  • 1 Sam 9:9 : 9 (Tidligere i Israel sa en slik når han gikk for å rådspørre Gud: Kom, la oss gå til seeren. For den som i dag kalles profet, ble tidligere kalt seer.)
  • 1 Krøn 28:20 : 20 David sa til sin sønn Salomo: Vær sterk og modig og sett i gang! Vær ikke redd og mist ikke motet, for Herren Gud, min Gud, er med deg. Han vil ikke slippe deg og ikke forlate deg før all tjenesten ved Herrens hus er fullført.
  • Luk 12:32 : 32 Frykt ikke, du lille flokk! For det har behaget deres Far å gi dere riket.
  • Apg 10:10-17 : 10 Han ble sulten og ønsket å spise. Mens de gjorde i stand, kom han i henrykkelse, 11 og han så himmelen åpnet og noe som en stor duk bli senket ned mot jorden, bundet i de fire hjørnene, 12 og i den var det alle slags firbeinte dyr, villdyr, krypdyr og himmelens fugler. 13 Det lød en røst til ham: «Stå opp, Peter, slakt og spis!» 14 Men Peter sa: «Ingenlunde, Herre! For aldri har jeg spist noe vanhellig eller urent.» 15 Da kom røsten igjen, for annen gang: «Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.» 16 Dette hendte tre ganger, og straks ble duken tatt opp til himmelen igjen. 17 Mens Peter var i villrede om hva synet kunne bety, se, da stod mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten
  • Apg 10:22 : 22 De svarte: «Offiseren Kornelius, en rettferdig og gudfryktig mann, som er godt vitnet om av hele det jødiske folket, har fått en guddommelig beskjed gjennom en hellig engel om å sende bud etter deg til sitt hus og høre hva du har å si.»
  • 1 Kor 3:22 : 22 Enten det er Paulus eller Apollos eller Kefas, enten verden eller liv eller død, enten det som er nå eller det som skal komme – alt er deres.
  • Hebr 1:1 : 1 Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene.
  • Åp 1:17 : 17 Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
  • Åp 21:3-4 : 3 Og jeg hørte en høy røst fra himmelen som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem, deres Gud. 4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer, for det som var før, er borte.
  • Sal 91:4 : 4 Med sine fjær dekker han deg, under hans vinger finner du ly; hans trofasthet er skjold og vern.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    2Abram sa: Herre Gud, hva vil du gi meg? Jeg går bort barnløs, og arvingen til mitt hus er Elieser fra Damaskus.

    3Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en fra mitt hus vil arve meg.

    4Da kom Herrens ord til ham: Denne mannen skal ikke arve deg. En som kommer fra ditt eget liv, han skal arve deg.

    5Så førte han ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem! Slik skal dine etterkommere bli.

  • 76%

    1Herren sa til Abram: Dra bort fra landet ditt og fra slekten din og fra farshuset ditt, til det landet jeg vil vise deg.

    2Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse.

    3Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.

  • 74%

    1Da Abram var nittini år, viste Herren seg for Abram og sa til ham: Jeg er Gud, Den Allmektige. Lev for mitt ansikt og vær hel.

    2Jeg vil slutte en pakt mellom meg og deg og gjøre deg umåtelig tallrik.

    3Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:

    4Se, min pakt er med deg, og du skal bli far til en mengde folk.

    5Du skal ikke lenger kalles Abram; navnet ditt skal være Abraham, for jeg har gjort deg til far for en mengde folk.

    6Jeg vil gjøre deg overmåte fruktbar; jeg vil gjøre deg til folkeslag, og konger skal komme fra deg.

  • 74%

    17Reis deg, vandre gjennom landet, både i lengden og i bredden, for jeg vil gi det til deg.

    18Da flyttet Abram teltene sine, kom og slo seg ned ved Mamres terebinter, som er i Hebron. Der bygde han et alter for Herren.

  • 73%

    7Han sa til ham: Jeg er Herren, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet i eie.

    8Han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få det i eie?

  • 1Etter disse hendelsene skjedde det at Gud satte Abraham på prøve. Han sa til ham: «Abraham!» Han svarte: «Her er jeg.»

  • 7Herren viste seg for Abram og sa: Til din ætt vil jeg gi dette landet. Da bygde han der et alter for Herren, som hadde åpenbart seg for ham.

  • 73%

    14Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt lag med ham: Løft nå blikket og se fra stedet der du er: mot nord og mot sør, mot øst og mot vest.

    15For hele landet som du ser, vil jeg gi deg og dine etterkommere for alltid.

  • 72%

    15Herrens engel ropte til Abraham fra himmelen for andre gang

    16og sa: «Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du har gjort dette og ikke holdt tilbake din sønn, din eneste,

  • 12Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn over Abram. Og se, en redsel og et stort mørke falt over ham.

  • 3Bo som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil stadfeste den eden jeg sverget til Abraham, din far.

  • 24Den natten viste Herren seg for ham og sa: «Jeg er Abrahams, din fars, Gud. Vær ikke redd, for jeg er med deg. Jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt stor for min tjener Abrahams skyld.»

  • 72%

    17Da sa Herren: Skulle jeg skjule for Abraham det jeg er i ferd med å gjøre?

    18Abraham skal jo helt sikkert bli til et stort og mektig folk, og alle jordens folkeslag skal velsignes i ham.

  • 71%

    11Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: «Abraham, Abraham!» Han svarte: «Her er jeg.»

    12Han sa: «Legg ikke hånd på gutten, og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har holdt tilbake din sønn, din eneste, for meg.»

  • 19Han velsignet ham og sa: Velsignet være Abram av Gud, Den høyeste, himmelens og jordens skaper!

  • 13Og se, Herren sto ved siden av ham og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet som du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt.

  • 18Den dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: Til dine etterkommere har jeg gitt dette landet, fra Egypts elv til den store elven, Eufrat.

  • 1Abraham var gammel, langt oppe i årene, og Herren hadde velsignet Abraham i alt.

  • 2Abram var svært rik på buskap, sølv og gull.

  • 7«Herren, himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og fra mitt fødeland, som talte til meg og som sverget for meg: ‘Til din ætt vil jeg gi dette landet,’ han skal sende sin engel foran deg, og du skal hente en kvinne til min sønn derfra.

  • 23at jeg ikke vil ta så mye som en tråd eller en sandalrem, ja, ikke noe av det som er ditt, så du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik.

  • 14og sa: «Jeg vil rikt velsigne deg og gjøre din ætt tallrik.»

  • 15Gud sa til Abraham: Din kone Sarai skal du ikke lenger kalle Sarai; hun skal hete Sara.