1 Mosebok 14:23
at jeg ikke vil ta så mye som en tråd eller en sandalrem, ja, ikke noe av det som er ditt, så du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik.
at jeg ikke vil ta så mye som en tråd eller en sandalrem, ja, ikke noe av det som er ditt, så du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik.
at jeg ikke vil ta noe som er ditt, ikke så mye som en tråd eller en skorem, for at du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik.
at jeg ikke vil ta så mye som en tråd eller en sandalrem, ja, ikke noe som er ditt, så du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik.
at jeg ikke vil ta så mye som en tråd eller en sandalrem av det som er ditt, for at du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik.
at jeg ikke vil ta noe som helst av det som tilhører deg – ikke så mye som en tråd eller en sandalrem – slik at du aldri kan si: 'Jeg har gjort Abram rik.'
at jeg ikke vil ta fra en tråd til en skolisse fra deg, for at du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik.
at jeg ikke vil ta en tråd, ikke engang en skore, eller noe som tilhører deg, for at du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik.'
at jeg ikke vil ta så mye som en tråd eller en sandalrem av alt som tilhører deg, så du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik.
'at jeg vil ikke ta noe som helst fra deg, ikke en tråd eller sandalrem, for at du ikke skulle si: Jeg har gjort Abram rik.'
at jeg ikke vil ta så mye som en tråd eller en sandalrem av det som er ditt, for at du ikke skal si: 'Jeg har gjort Abram rik.'
at jeg ikke vil ta fra deg en eneste tråd, ikke engang en skosnør, og at jeg ikke vil berøre noe som er ditt, for at du ikke skal kunne si: 'Jeg har gjort Abram rik.'»
at jeg ikke vil ta så mye som en tråd eller en sandalrem av det som er ditt, for at du ikke skal si: 'Jeg har gjort Abram rik.'
at jeg ikke vil ta, ikke så mye som en tråd eller en stropp fra en sandal, så du ikke kan si: 'Jeg har gjort Abram rik.'
'that I will not take a thread or a sandal strap or anything that belongs to you, lest you should say, “I have made Abram rich.”'
at jeg ikke vil ta, verken tråd eller sandalrem av det som er ditt, for at du ikke skal si: 'Jeg har gjort Abram rik.'
at jeg vil ikke tage saa meget, som en Traad eller Skotvinge, af alt det, som dig hører til, at du skal ikke sige: Jeg, jeg haver gjort Abram rig;
That I will not take from a thread even to a shoelatchet, and that I will not take any thing that is thine, lest thou shouldest say, I have made Abram rich:
at jeg ikke vil ta så mye som en tråd eller en skorem fra deg, slik at du aldri kan si: Jeg har gjort Abram rik.
that I will not take anything that is yours, from a thread to a sandal strap, lest you should say, 'I have made Abram rich';
That I will not take from a thread even to a shoelatchet, and that I will not take any thing that is thine, lest thou shouldest say, I have made Abram rich:
at jeg ikke vil ta så mye som en tråd eller en skorem, ja, ingenting som er ditt, for at du ikke skal si: 'Jeg har gjort Abram rik.'
at jeg ikke vil ta så mye som en tråd eller en skorem fra noen av dine eiendeler, for at du ikke skal si: 'Jeg har gjort Abram rik.'
at jeg ikke vil ta tråd eller skorem, eller noe som er ditt, for at du ikke skulle si: Jeg har gjort Abram rik.
at jeg ikke vil ta så mye som en tråd eller en skolisse fra deg, slik at du ikke kan si: 'Jeg har gjort Abram rik.'
that I will not take a thread nor a shoe-latchet nor aught that is thine, lest thou shouldest say, I have made Abram rich:
That I will not take from a thread even to a shoelatchet, and that I will not take any thing that is thine, lest thou shouldest say, I have made Abram rich:
that I will not take of all yt is thyne so moch as a thred or a shoulacher lest thou shuldest saye I haue made Abra ryche.
that I wyll not take of all that is thyne, so moch as a threde or a shue lachet, lest thou shuldest saye: I haue made Abram ryche:
That I will not take of all that is thine, so much as a threde or shoolatchet, lest thou shouldest say, I haue made Abram riche,
That I wyll not take of all that is thyne so muche as a threede or shoe latchet, lest thou shouldest saye, I haue made Abram ryche:
That I will not [take] from a thread even to a shoelatchet, and that I will not take any thing that [is] thine, lest thou shouldest say, I have made Abram rich:
that I will not take a thread nor a shoe-latchet nor anything that is yours, lest you should say, 'I have made Abram rich.'
from a thread even unto a shoe-latchet I take not of anything which thou hast, that thou say not, I -- I have made Abram rich;
that I will not take a thread nor a shoe-latchet nor aught that is thine, lest thou shouldest say, I have made Abram rich:
that I will not take a thread nor a shoe-latchet nor aught that is thine, lest thou shouldest say, I have made Abram rich:
That I will not take so much as a thread or the cord of a shoe of yours; so that you may not say, I have given wealth to Abram:
that I will not take a thread nor a sandal strap nor anything that is yours, lest you should say, 'I have made Abram rich.'
that I will take nothing belonging to you, not even a thread or the strap of a sandal. That way you can never say,‘It is I who made Abram rich.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Han velsignet ham og sa: Velsignet være Abram av Gud, Den høyeste, himmelens og jordens skaper!
20Og velsignet være Gud, Den høyeste, han som ga dine fiender i din hånd! Og Abram ga ham tiende av alt.
21Kongen i Sodoma sa til Abram: Gi meg folket, så kan du ta eiendommen for deg selv.
22Men Abram sa til kongen i Sodoma: Jeg løfter min hånd til Herren, Gud, Den høyeste, himmelens og jordens skaper:
24Bare det som de unge mennene har spist, og andelen til de mennene som gikk med meg – Aner, Eskol og Mamre – la dem ta sin del.
30For det lille du hadde før jeg kom, er blitt til en stor mengde, og Herren har velsignet deg siden jeg kom. Men nå, når skal jeg også sørge for mitt eget hus?»
31Han sa: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen gjete flokken din og vokte den.
8Da sa Abram til Lot: Jeg ber deg, la det ikke være strid mellom meg og deg, og mellom mine hyrder og dine hyrder; for vi er jo brødre.
9Ligger ikke hele landet foran deg? Skill deg nå fra meg. Går du til venstre, går jeg til høyre; og går du til høyre, går jeg til venstre.
1Etter disse hendelsene kom Herrens ord til Abram i et syn: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal bli meget stor.
2Abram sa: Herre Gud, hva vil du gi meg? Jeg går bort barnløs, og arvingen til mitt hus er Elieser fra Damaskus.
3Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en fra mitt hus vil arve meg.
8Hold falskhet og løgnord langt borte fra meg. Gi meg verken fattigdom eller rikdom; la meg få mitt tilmålte brød.
9Ellers kan jeg bli mett og fornekte deg og si: Hvem er Herren? eller bli fattig og stjele og vanære min Guds navn.
2Abraham sa til tjeneren sin, den eldste i huset, han som rådde over alt han eide: «Legg, vær så snill, hånden din under låret mitt.»
3«Jeg vil ta deg i ed ved Herren, himmelens og jordens Gud, at du ikke skal ta en kvinne til min sønn fra døtrene til kanaaneerne som jeg bor blant.
4De svarte: Du har verken utnyttet oss eller undertrykt oss, og du har ikke tatt noe fra noen.
16og sa: «Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du har gjort dette og ikke holdt tilbake din sønn, din eneste,
23«Sverg nå for meg ved Gud her at du ikke vil fare med svik mot meg, mine barn eller mine barnebarn, men at du vil vise meg og landet der du bor, den samme trofastheten som jeg har vist deg.»
24Abraham svarte: «Jeg sverger.»
33Sølv eller gull eller klær har jeg ikke begjært fra noen.
27Hvis du ikke har noe å betale med, hvorfor skal noen ta sengen din fra under deg?
22Har jeg sagt: Gi meg en gave, eller betal for meg av deres midler?
12Se, min far, se fliken av kappen din i min hånd! Ved at jeg skar av fliken av kappen din og ikke drepte deg, skal du nå vite og se at det ikke er ondskap eller opprør i min hånd. Jeg har ikke syndet mot deg, men du ligger på lur etter livet mitt for å ta det.
2Abram var svært rik på buskap, sølv og gull.
34Han sa: «Jeg er Abrahams tjener.»
22og denne steinen som jeg har satt opp som en støtte, skal være et Guds hus. Og av alt du gir meg, vil jeg sannelig gi deg tiende.
11Men hvis det virkelig er stjålet fra ham, skal han betale til eieren.
37«Min herre tok meg i ed og sa: ‘Du skal ikke ta en kvinne til min sønn fra døtrene til kanaaneerne som jeg bor blant.’»
11Skulle jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt slaktede kjøtt som jeg har til saueklipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor er fra?
17Reis deg, vandre gjennom landet, både i lengden og i bredden, for jeg vil gi det til deg.
24Men kong David sa til Ornan: Nei! Jeg vil kjøpe det for full pris. Jeg vil ikke bære fram for Herren det som er ditt, og ikke ofre brennoffer som jeg har fått gratis.
8Men om kvinnen ikke vil følge deg, da er du løst fra denne eden; bare du ikke fører sønnen min dit.»
9Da la tjeneren hånden sin under låret til sin herre Abraham og sverget ham ed på dette.
6Abraham sa til ham: «Pass deg vel, så du ikke fører sønnen min dit!»
14Efron svarte Abraham og sa til ham:
3Men Nabot sa til Akab: 'Herren må verne meg mot å gi deg mine fedres arv.'
41«Da skal du være fri fra eden min når du kommer til min slekt. Hvis de ikke vil gi henne til deg, skal du være fri fra eden min.»
11Ta nå imot gaven min som er blitt brakt til deg, for Gud har vært god mot meg, og jeg har alt. Jakob ba så inntrengende at Esau tok imot.
5Gå ikke til strid med dem, for jeg vil ikke gi dere av landet deres, ikke så mye som en fotsbredde. Jeg har gitt Se’ir-fjellet som eiendom til Esau.
23Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt flokken som kom mot oss, i vår hånd.»
27Abraham svarte: Se, jeg har tatt meg den frihet å tale til Herren, jeg som er støv og aske.
16«All den rikdommen Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og barna våre. Gjør derfor alt det Gud har sagt til deg.»