1 Mosebok 17:15
Gud sa til Abraham: Din kone Sarai skal du ikke lenger kalle Sarai; hun skal hete Sara.
Gud sa til Abraham: Din kone Sarai skal du ikke lenger kalle Sarai; hun skal hete Sara.
Og Gud sa til Abraham: Når det gjelder Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men Sara skal hun hete.
Gud sa til Abraham: Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle Sarai; hennes navn skal være Sara.
Og Gud sa til Abraham: «Sarai, din hustru, skal du ikke lenger kalle Sarai. Hennes navn skal være Sara.
Gud sa også til Abraham: 'Din kone Sarai skal ikke lenger hete Sarai, men hun skal hete Sara.'
Og Gud sa til Abraham: Sarai, din hustru, skal du ikke mer kalle Sarai, men hennes navn skal være Sara.
Og Gud sa til Abraham: Når det gjelder Sara, din hustru, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men hennes navn skal være Sara.
Gud sa også til Abraham: Når det gjelder Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men Sara skal hun hete.
Gud sa til Abraham: "Sarai, din hustru, skal du ikke lenger kalle Sarai, men hennes navn skal være Sara.
Gud sa til Abraham: Når det gjelder Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men Sarah skal være hennes navn.
Og Gud sa til Abraham: "Når det gjelder din hustru Sarai, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men Sarah skal være hennes navn."
Gud sa til Abraham: Når det gjelder Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men Sarah skal være hennes navn.
Gud sa til Abraham: Din kone Sarai skal du ikke lenger kalle Sarai, men Sara skal være hennes navn.
Then God said to Abraham, "As for Sarai your wife, you are no longer to call her Sarai; her name will be Sarah.
Gud sa også til Abraham: 'Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle Sarai, men Sara skal være hennes navn.'
Og Gud sagde til Abraham: (Anlangende) Sarai, din Hustru, du skal ikke kalde hendes Navn Sarai; thi Sara skal være hendes Navn.
And God said unto Abraham, As for Sarai thy wife, thou shalt not call her name Sarai, but Sarah shall her name be.
Gud sa til Abraham: Når det gjelder Sarai din kone, skal du ikke kalle henne Sarai, men hennes navn skal være Sara.
And God said to Abraham, As for Sarai your wife, you shall not call her name Sarai, but Sarah shall her name be.
And God said unto Abraham, As for Sarai thy wife, thou shalt not call her name Sarai, but Sarah shall her name be.
Gud sa til Abraham: «Når det gjelder Sarai, din kone, skal du ikke kalle henne Sarai, men hennes navn skal være Sara.
Og Gud sa til Abraham: 'Sarai din kone skal du ikke lenger kalle Sarai, for Sarah skal hun hete.
Gud sa til Abraham: Din hustru Sarai skal du ikke lenger kalle Sarai, men hennes navn skal være Sara.
Og Gud sa: Når det gjelder Sarai, din kone, skal hennes navn ikke lenger være Sarai, men Sara.
And God sayde vnto Abraham. Sarai thy wyfe shall nomore be called Sarai: but Sara shall hir name be.
And God sayde vnto Abraham: Sarai thy wyfe shall nomore be called Sarai, but Sara shal be hir name:
Afterward God said vnto Abraham, Sarai thy wife shalt thou not call Sarai, but Sarah shalbe her name.
And God sayde vnto Abraham: Sarai thy wyfe shalt thou not call Sarai, but Sara shall her name be.
¶ And God said unto Abraham, As for Sarai thy wife, thou shalt not call her name Sarai, but Sarah [shall] her name [be].
God said to Abraham, "As for Sarai your wife, you shall not call her name Sarai, but her name will be Sarah.
And God saith unto Abraham, `Sarai thy wife -- thou dost not call her name Sarai, for Sarah `is' her name;
And God said unto Abraham, As for Sarai thy wife, thou shalt not call her name Sarai, but Sarah shall her name be.
And God said unto Abraham, As for Sarai thy wife, thou shalt not call her name Sarai, but Sarah shall her name be.
And God said, As for Sarai, your wife, from now her name will be not Sarai, but Sarah.
God said to Abraham, "As for Sarai your wife, you shall not call her name Sarai, but her name will be Sarah.
Then God said to Abraham,“As for your wife, you must no longer call her Sarai; Sarah will be her name.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Jeg vil velsigne henne og også gi deg en sønn med henne. Jeg vil velsigne henne, og hun skal bli til folkeslag; folkenes konger skal komme fra henne.
17Da falt Abraham ned på sitt ansikt og lo. I sitt hjerte sa han: Skal en som er hundre år, få barn? Og skal Sara, nitti år gammel, føde?
18Og Abraham sa til Gud: Om bare Ismael måtte leve for ditt ansikt!
19Da sa Gud: Nei, din kone Sara skal føde deg en sønn, og du skal kalle ham Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt for hans ætt etter ham.
4Se, min pakt er med deg, og du skal bli far til en mengde folk.
5Du skal ikke lenger kalles Abram; navnet ditt skal være Abraham, for jeg har gjort deg til far for en mengde folk.
6Jeg vil gjøre deg overmåte fruktbar; jeg vil gjøre deg til folkeslag, og konger skal komme fra deg.
21Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde for deg på denne tiden neste år.
1Sarai, Abrams kone, hadde ikke født ham barn. Hun hadde en egyptisk slavekvinne som het Hagar.
2Sarai sa til Abram: «Se, Herren har hindret meg fra å føde. Gå inn til min slavekvinne; kanskje kan jeg få barn ved henne.» Abram hørte på Sarais ord.
3Da tok Sarai, Abrams kone, den egyptiske slavekvinnen sin, Hagar, etter at Abram hadde bodd ti år i Kanaans land, og ga henne til sin mann Abram som hustru.
10Da sa han: Jeg kommer tilbake til deg ved denne tiden neste år, og se, Sara, din kone, skal ha en sønn. Sara lyttet i teltåpningen, som var bak ham.
11Abraham og Sara var gamle, langt oppe i årene; det hadde opphørt for Sara å ha det kvinner pleier å ha.
12Da lo Sara for seg selv og sa: Skulle jeg få lyst etter at jeg er blitt utslitt? Min herre er jo gammel.
13Da sa Herren til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skulle jeg virkelig føde, jeg som er blitt gammel?
2Abraham sa om Sara, sin kone: «Hun er min søster.» Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, bud og hentet Sara.
12Men Gud sa til Abraham: «Ta det ikke tungt for gutten og for slavekvinnen. Hør på alt det Sara sier til deg. For det er gjennom Isak du skal få en ætt som skal kalles din.»
1Herren tok seg av Sara, slik han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara som han hadde lovet.
2Sara ble med barn og fødte Abraham en sønn i hans alderdom, til den tiden Gud hadde fastsatt.
3Abraham ga sønnen han hadde fått, som Sara hadde født ham, navnet Isak.
15Men Sara nektet og sa: Jeg lo ikke! – for hun var redd. Han sa: Jo, du lo.
9Gud sa til Abraham: Du skal holde min pakt, du og din ætt etter deg, fra slekt til slekt.
27Abram, det er Abraham.
17Men Herren slo farao og hans hus med store plager på grunn av Sarai, Abrams kone.
18Da kalte farao Abram til seg og sa: Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor fortalte du meg ikke at hun er din kone?
19Hvorfor sa du: Hun er søsteren min? Så tok jeg henne til kone. Men nå, her er din kone; ta henne og gå.
30Sarai var barnløs; hun hadde ingen barn.
6Abram sa til Sarai: «Se, din slavekvinne er i din hånd. Gjør med henne det du mener er best.» Da mishandlet Sarai henne, og Hagar flyktet fra henne.
9For dette er løftesordet: 'På den fastsatte tiden vil jeg komme, og Sara skal få en sønn'.
17Abraham ba til Gud, og Gud helbredet Abimelek, hans kone og hans tjenestekvinner, så de kunne få barn.
18For Herren hadde stengt hvert morsliv i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.
36«Og Sara, min herres kone, har i sin alderdom født min herre en sønn, og han har gitt ham alt han eier.»
10Gud sa til ham: Du heter Jakob. Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel skal være navnet ditt. Og han kalte ham Israel.
2Jeg vil slutte en pakt mellom meg og deg og gjøre deg umåtelig tallrik.
15Hagar fødte Abram en sønn, og Abram ga sønnen som Hagar fødte, navnet Ismael.