Romerbrevet 9:26
Og det skal skje: På det stedet hvor det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk', der skal de kalles den levende Guds barn.
Og det skal skje: På det stedet hvor det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk', der skal de kalles den levende Guds barn.
Og det skal skje at der hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn.
Og det skal skje: På det stedet hvor det ble sagt til dem: «Dere er ikke mitt folk», der skal de kalles den levende Guds barn.
Og det skal skje: på det sted der det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn.
Og det vil skje at på det sted hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk; der skal de bli kalt Guds levende barn.
Og det skal skje, der hvor det ble sagt til dem: "Dere er ikke mitt folk", der skal de bli kalt Guds levende sønner.
Og det skal skje at på det sted hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk; der skal de bli kalt levende Guds barn.
Og det skal skje at på det stedet hvor det ble sagt til dem: «Dere er ikke mitt folk,» der skal de kalles den levende Guds barn.
Og det skal skje at på det sted hvor det ble sagt til dem: «Dere er ikke mitt folk», der skal de bli kalt den levende Guds barn.
Og det skal skje, der det ble sagt til dem: «Dere er ikke mitt folk,» der skal de bli kalt den levende Guds barn.
Og det skal skje på det stedet der det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk; der skal de bli kalt den levende Guds barn.
Og det skal komme en tid da, i det stedet hvor det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk', at de skal kalles barn av den levende Gud.
Og det skal skje: På det stedet hvor det ble sagt til dem: «Dere er ikke mitt folk», der skal de kalles den levende Guds barn.
Og det skal skje: På det stedet hvor det ble sagt til dem: «Dere er ikke mitt folk», der skal de kalles den levende Guds barn.
Og det skal skje, på det stedet der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk', der skal de kalles levende Guds barn.
And in the very place where it was said to them, ‘You are not my people,’ there they will be called ‘sons of the living God.’
Og det skal skje på det sted hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk; der skal de bli kalt Den levende Guds barn.
og det skal skee, at paa det Sted, hvor der var sagt til dem: I ere ikke mit Folk, der skulle de kaldes den levende Guds Børn.
And it shall come to pass, that in the place where it was said unto them, Ye are not my people; there shall they be called the children of the living God.
Og det skal skje at det på det stedet hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk; der skal de bli kalt den levende Guds barn.
And it shall come to pass, that in the place where it was said to them, You are not My people, there they shall be called the children of the living God.
And it shall come to pass, that in the place where it was said unto them, Ye are not my people; there shall they be called the children of the living God.
Og det skal skje der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' der skal de kalles 'den levende Guds barn.'
og det skal være—på stedet hvor det ble sagt til dem, Dere er ikke Mitt folk; der skal de kalles den levende Guds sønner.
Og det skal skje at der hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal de bli kalt den levende Guds barn.
Og det skal skje at der det ble sagt til dem, Dere er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn.
And it shall come to passe in the place where it was sayd vnto them ye are not my people: that there shalbe called the chyldren of the lyvynge God.
And it shal come to passe in ye place, where it was sayde vnto them: Ye are not my people, there shal they be called the children of the lyuynge God.
And it shalbe in the place where it was said vnto them, Ye are not my people, that there they shalbe called, The children of the liuing God.
And it shall come to passe, that in the place where it was sayde vnto them: Ye are not my people, there shall they be called ye chyldren of the lyuyng God.
And it shall come to pass, [that] in the place where it was said unto them, Ye [are] not my people; there shall they be called the children of the living God.
"It will be that in the place where it was said to them, 'You are not my people,' There they will be called 'children of the living God.'"
and it shall be -- in the place where it was said to them, Ye `are' not My people; there they shall be called sons of the living God.'
And it shall be, `that' in the place where it was said unto them, Ye are not my people, There shall they be called sons of the living God.
And it shall be, [that] in the place where it was said unto them, Ye are not my people, There shall they be called sons of the living God.
And in the place where it was said to them, You are not my people, there they will be named the sons of the living God.
"It will be that in the place where it was said to them, 'You are not my people,' There they will be called 'children of the living God.'"
“And in the very place where it was said to them,‘You are not my people,’ there they will be called‘sons of the living God.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24det vil si oss som han har kalt, ikke bare fra jødene, men også fra hedningene?
25Som han også sier hos Hosea: 'Det som ikke var mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne som ikke var elsket, elsket'.
9Han sa: Kall ham Lo-Ammi, for dere er ikke mitt folk, og jeg vil ikke være deres Gud.
23Og det skal skje den dagen, sier Herren: Jeg vil svare himmelen, og den skal svare jorden.
27Men Jesaja roper om Israel: 'Om tallet på Israels barn er som havets sand, skal bare en rest bli frelst'.
6Det er ikke slik at Guds ord har slått feil. For ikke alle som er av Israel, er Israel.
7Heller ikke er de alle barn fordi de er Abrahams ætt; men: 'I Isak skal din ætt kalles'.
8Det vil si: Det er ikke kjøttets barn som er Guds barn, men løftets barn regnes som ætt.
9For dette er løftesordet: 'På den fastsatte tiden vil jeg komme, og Sara skal få en sønn'.
8Jeg skal plystre på dem og samle dem sammen, for jeg har løskjøpt dem. De skal bli mange som før.
9Jeg vil så dem blant folkene, og i fjerne land skal de huske meg. De skal leve sammen med sine barn og vende tilbake.
10Dere som før ikke var et folk, er nå Guds folk; dere som ikke hadde fått barmhjertighet, har nå fått barmhjertighet.
38De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
12så de kan ta i eie resten av Edom og alle folkeslagene som mitt navn er nevnt over, sier Herren, han som gjør dette.
1På den tiden, sier Herren, vil jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk.
17Min Gud vil forkaste dem, for de har ikke hørt på ham. De skal bli vandrere blant folkene.
9Deres ætt skal bli kjent blant folkene og deres etterkommere midt iblant folkene. Alle som ser dem, skal kjenne dem igjen og vite at de er en ætt som Herren har velsignet.
19Jeg sa: «Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et herlig land, en prektig arv, pryd blant folkenes skarer?» Og jeg sa: «Du skal kalle meg: ‘Min far’, og du skal ikke vende deg bort fra meg.»
22Da skal dere være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
12De skal kalle dem «Det hellige folket, Herrens gjenløste», og du skal kalles «Den søkte, byen som ikke er forlatt».
15Jeg planter dem i deres land, og de skal aldri mer rykkes opp av sin jord som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
9Den tredje delen vil jeg føre inn i ilden; jeg vil lutre dem som en lutrer sølv og prøve dem som en prøver gull. De skal påkalle mitt navn, og jeg vil svare dem. Jeg vil si: De er mitt folk, og hver av dem skal si: Herren er min Gud.
26Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: 'Fra Sion skal Befrieren komme, han skal vende ugudelighet bort fra Jakob'.
27Og dette er min pakt med dem når jeg tar bort syndene deres.
28Når det gjelder evangeliet, er de fiender for deres skyld; men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes skyld.
1Jeg spør altså: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
2Gud har ikke forkastet sitt folk som han på forhånd har kjent. Eller vet dere ikke hva Skriften sier om Elia? Hvordan han anklager Israel for Gud og sier:
19Men jeg sier: Har ikke Israel forstått? Først sier Moses: «Jeg vil gjøre dere misunnelige på et ikke-folk; mot et uforstandig folk vil jeg egge dere til vrede.»
20Og Jesaja er djerv og sier: «Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg; jeg ble åpenbar for dem som ikke spurte etter meg.»
1Jeg lot meg søke av dem som ikke spurte; jeg lot meg finne av dem som ikke søkte meg. Jeg sa: «Se, her er jeg, her er jeg», til et folk som ikke er kalt med mitt navn.
17for at resten av menneskene skal søke Herren, alle hedningene som mitt navn er nevnt over, sier Herren, han som gjør dette,
8Han sa: Sannelig, de er mitt folk, barn som ikke vil være troløse. Og han ble deres frelser.
25Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra folkene som de ble spredt blant, og jeg viser min hellighet på dem for folkenes øyne, da skal de bo på sin egen jord, den jeg ga min tjener Jakob.
7Er dere ikke for meg som kusjittene, israelitter? sier Herren. Var det ikke jeg som førte Israel opp fra Egypt, filisterne fra Kaftor og arameerne fra Kir?
1For Herren vil vise Jakob barmhjertighet og igjen utvelge Israel. Han vil la dem finne ro på sitt eget land. Fremmede skal slutte seg til dem og holde seg til Jakobs hus.
6Jeg styrker Judas hus og frelser Josefs hus. Jeg fører dem tilbake, for jeg har forbarmet meg over dem. De skal være som om jeg ikke hadde forkastet dem; for jeg er Herren, deres Gud, og jeg vil svare dem.
29Og som Jesaja har sagt før: 'Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, latt det bli igjen en rest for oss, da var vi blitt som Sodoma, og vi hadde blitt lik Gomorra'.
9og for at folkeslagene skal ære Gud for hans miskunn. Som det står skrevet: «Derfor vil jeg prise deg blant folkeslagene og lovsynge ditt navn.»
10Og igjen heter det: «Gled dere, folkeslag, sammen med hans folk.»
8Slik lyder ordet fra Herren Gud, han som samler Israels fordrevne: Jeg vil samle enda flere til dem, i tillegg til dem som allerede er samlet.
21Og du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg henter israelittene fra folkene som de har gått til. Jeg samler dem fra alle kanter og fører dem til deres land.
4De er israelitter; dem tilhører barnekåret, herligheten, paktene, lovgivningen, gudstjenesten og løftene.
28Dere skal bo i landet som jeg gav fedrene deres. Dere skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
26"Gå til dette folket og si: Dere skal høre og høre, men ikke forstå; dere skal se og se, men ikke oppfatte."
9Jeg lar en ætt komme ut fra Jakob, og fra Juda en arving til mine fjell. Mine utvalgte skal ta det i eie, og mine tjenere skal bo der.
11Dette for at Israels hus ikke mer skal gå seg vill bort fra meg og ikke mer gjøre seg urene med alle sine overtredelser. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud, sier Herren Gud.
8Israel er oppslukt; nå er de blitt blant folkene som et kar ingen har behag i.
1Da Israel var ung, fikk jeg ham kjær; fra Egypt kalte jeg min sønn.