Romerbrevet 3:5
Men dersom vår urett framhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar vreden komme? (Jeg taler på menneskevis.)
Men dersom vår urett framhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar vreden komme? (Jeg taler på menneskevis.)
Men hvis vår urett fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig som utøver straff? (jeg taler menneskelig)
Men dersom vår urett framhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar vreden komme? (Jeg taler på menneskevis.)
Men dersom vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig som lar sin vrede ramme? — Jeg taler på menneskelig vis.
Men hvis vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hva skal vi si? Er Gud urettferdig som bringer hevn? (Jeg taler som et menneske)
Men hvis vår urett gjør Guds rettferdighet tydeligere, hva skal vi da si? Er ikke Gud urettferdig når han fører vrede? (Jeg taler her som et menneske.)
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han straffer? (Jeg snakker menneskelig.)
Men dersom vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hva skal vi si da? Er Gud urettferdig når han viser vrede? — Jeg taler på menneskelig vis. —
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han fører sin vrede over oss? (Jeg taler menneskelig)
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han utøser sin vrede? (Jeg taler på menneskelig vis.)
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi si? Er Gud urettferdig når han tar hevn? (Jeg taler som et menneske)
Men om vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig som tar hevn? (Jeg taler som et menneske)
Men hvis vår urett fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han viser vrede? (Jeg taler menneskelig.)
Men hvis vår urett fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han viser vrede? (Jeg taler menneskelig.)
Men dersom vår urettferdighet stadfester Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar harm komme? (Jeg taler på menneskelig vis)
But if our unrighteousness highlights the righteousness of God, what shall we say? Is God unjust for bringing His wrath on us? (I am speaking in human terms.)
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi si? Er Gud urettferdig når han bringer vrede over oss? (Jeg taler menneskelig.)
Men dersom vor Uretfærdighed beviser Guds Retfærdighed, hvad ville vi da sige? mon Gud er uretfærdig, at han fører Vreden over os? — Jeg taler efter menneskelig Viis. —
But if our unrighteousness commend the righteousness of God, what shall we say? Is God unrighteous who taketh vengeance? (I speak as a man)
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi si? Er Gud urettferdig når han tar hevn? (Jeg taler som et menneske)
But if our unrighteousness highlights the righteousness of God, what shall we say? Is God unrighteous who inflicts wrath? (I speak as a man)
But if our unrighteousness commend the righteousness of God, what shall we say? Is God unrighteous who taketh vengeance? (I speak as a man)
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar vreden komme? Jeg taler på menneskelig vis.
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han utøser sin vrede? (Jeg taler på menneskelig vis)
Men hvis vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar vreden komme? (Jeg taler som et menneske.)
Men hvis Guds rettferdighet støttes av vår urett, hva skal vi si da? Er det galt av Gud å bli sint (som noen kanskje sier)?
But if our righteousness commendeth the righteousness of God, what shall we say? Is God unrighteous who visiteth with wrath? (I speak after the manner of men.)
But if our unrighteousness commend the righteousness of God, what shall we say? Is God unrighteous who taketh vengeance?(I speak as a man)
Yf oure vnrightewesnes make the rightewesnes of God more excellent: what shall we saye? Is God vnrighteous which taketh vengeauce? I speake after the maner of me.
But yf it be so, that oure vnrighteousnes prayseth ye righteousnes of God, what shal we saye? Is God then vnrighteous, that he is angrie therfore? (I speake thus after the maner off men)
Now if our vnrighteousnes comend the righteousnes of God, what shal we say? Is God vnrighteous which punisheth? (I speake as a man.)
But yf our vnrighteousnes setteth foorth the righteousnes of God, what shall we saye? Is God vnryghteous which taketh vengeaunce? I speake after the maner of men,
But if our unrighteousness commend the righteousness of God, what shall we say? [Is] God unrighteous who taketh vengeance? (I speak as a man)
But if our unrighteousness commends the righteousness of God, what will we say? Is God unrighteous who inflicts wrath? I speak like men do.
And, if our unrighteousness God's righteousness doth establish, what shall we say? is God unrighteous who is inflicting the wrath? (after the manner of a man I speak)
But if our righteousness commendeth the righteousness of God, what shall we say? Is God unrighteous who visiteth with wrath? (I speak after the manner of men.)
But if our righteousness commendeth the righteousness of God, what shall we say? Is God unrighteous who visiteth with wrath? (I speak after the manner of men.)
But if the righteousness of God is supported by our wrongdoing what is to be said? is it wrong for God to be angry (as men may say)?
But if our unrighteousness commends the righteousness of God, what will we say? Is God unrighteous who inflicts wrath? I speak like men do.
But if our unrighteousness demonstrates the righteousness of God, what shall we say? The God who inflicts wrath is not unrighteous, is he?(I am speaking in human terms.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Slett ikke! Hvordan skulle da Gud kunne dømme verden?
7Men hvis Guds sannhet ved min løgn har økt til hans herlighet, hvorfor blir jeg da likevel dømt som synder?
8Og hvorfor ikke si: «La oss gjøre det onde, for at det gode kan komme»? — slik noen baktaler oss for og sier at vi hevder. Deres dom er rettferdig.
9Hva da? Har vi noen fordel? Nei, slett ikke; for vi har allerede anklaget både jøder og grekere for at alle er under synd.
10Som det står skrevet: Det finnes ingen rettferdig, ikke en eneste.
14Hva skal vi da si? Er det urett hos Gud? Slett ikke!
3Hva så om noen var troløse? Vil deres troløshet oppheve Guds trofasthet?
4Slett ikke! La Gud være sann, men hvert menneske en løgner, som det står skrevet: For at du skal bli rettferdig i dine ord og vinne når du blir dømt.
17For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
18For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som undertrykker sannheten i urett.
1Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hver og en som dømmer. For i det du dømmer den andre, dømmer du deg selv, for du som dømmer, gjør det samme.
2Vi vet at Guds dom er etter sannhet over dem som gjør slike ting.
3Mener du dette, du menneske, du som dømmer dem som gjør slike ting og selv gjør dem, at du skal slippe unna Guds dom?
4Eller forakter du hans godhets rikdom og hans overbærenhet og tålmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
5Men ved din hardhet og ditt ubotferdige hjerte hoper du opp vrede over deg selv til vredens dag, når Guds rettferdige dom blir åpenbart.
6Han skal gjengjelde hver og en etter hans gjerninger:
17Men hvis vi, i det vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, også selv blir funnet å være syndere, er da Kristus en tjener for synden? Slett ikke!
26For å vise sin rettferdighet i den tiden som nå er, så han selv er rettferdig og gjør den rettferdig som har tro på Jesus.
3Skulle Gud forvrenge retten, skulle Den Allmektige forvrenge rettferd?
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke strakte seg etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, ja, rettferdighet av tro.
20for menneskets vrede fører ikke til Guds rettferdighet.
5Dette er et tegn på Guds rettferdige dom, at dere skal regnes verdige til Guds rike, som dere også lider for.
6For det er jo rett hos Gud å gjengjelde med trengsel dem som plager dere,
7Om du er rettferdig, hva gir du ham, eller hva tar han imot fra din hånd?
33Hvem kan anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør.
5Men den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir troen hans regnet som rettferdighet.
6Slik taler også David om saligprisningen av det mennesket som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
17Kan vel et menneske være rettferdig for Gud? Eller kan en mann være ren for sin skaper?
8men over dem som er fulle av selvhevdelse og ulydige mot sannheten, men lydige mot uretten: harme og vrede,
1Hva skal vi da si? Skal vi fortsette i synden for at nåden skal bli større?
7Vil dere tale urett for Gud og tale svik til hans forsvar?
3For de kjente ikke Guds rettferdighet, og de søkte å etablere sin egen; de underkastet seg ikke Guds rettferdighet.
11Mitt skjold er hos Gud; han frelser dem som er oppriktige av hjertet.
9For hadde fordømmelsens tjeneste herlighet, hvor mye mer overgår ikke rettferdighetens tjeneste i herlighet.
18Altså: slik som én manns fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns rettferdige gjerning til rettferdiggjørelse og liv for alle mennesker.
21Han som ikke kjente synd, gjorde han til synd for oss, for at vi i ham skulle bli Guds rettferdighet.
11Den rettferdige gleder seg når han ser hevnen; han skal vaske sine føtter i blodet fra den onde.
15Hva da? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!
8Vil du virkelig bryte min rett? Vil du dømme meg skyldig for at du skal få rett?
23Som frikjenner den skyldige for bestikkelser, men tar retten fra de rettferdige.
5For Job har sagt: Jeg er rettferdig, men Gud har tatt min rett fra meg.
19Ta ikke hevn selv, mine kjære, men overlat vreden til Gud; for det står skrevet: «Hevnen hører meg til, jeg vil gjengjelde,» sier Herren.
18Og om den rettferdige så vidt blir frelst, hvor blir det da av den ugudelige og synderen?
2For ble Abraham rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
30Vi kjenner ham som har sagt: Meg hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, sier Herren. Og videre: Herren skal dømme sitt folk.
2Mener du at dette er rett? Du sier: «Jeg er mer rettferdig enn Gud.»
16Og med gaven er det ikke som ved den ene som syndet. For dommen kom som følge av ett fall og til fordømmelse, men nådegaven kom etter mange fall og til frifinnelse.
1Når det oppstår en rettstvist mellom menn, og de går fram for retten, skal de dømme dem; de skal frikjenne den uskyldige og dømme den skyldige.
31Hvem forteller ham hans ferd rett opp i ansiktet? Hvem gjengjelder det han har gjort?
19Da vil du si til meg: 'Hvorfor klandrer han da ennå? Hvem har stått hans vilje imot?'