Romerbrevet 10:3
For de kjente ikke Guds rettferdighet, og de søkte å etablere sin egen; de underkastet seg ikke Guds rettferdighet.
For de kjente ikke Guds rettferdighet, og de søkte å etablere sin egen; de underkastet seg ikke Guds rettferdighet.
For fordi de er uvitende om Guds rettferdighet og forsøker å etablere sin egen, har de ikke underordnet seg Guds rettferdighet.
For da de ikke kjenner Guds rettferdighet, og søker å etablere sin egen, har de ikke underordnet seg Guds rettferdighet.
Da de ikke kjente Guds rettferdighet, men søkte å grunnlegge sin egen rettferdighet, har de ikke underordnet seg Guds rettferdighet.
For de er ukjente med Guds rettferdighet, og de prøver å etablere sin egen rettferdighet, og har ikke underlagt seg Guds rettferdighet.
For de kjenner ikke Guds rettferdighet, men søker å opprette sin egen rettferdighet, og de har ikke bøyd seg for Guds rettferdighet.
For de er uvitende om Guds rettferdighet, og de prøver å skape sin egen rettferdighet, men de har ikke underkastet seg Guds rettferdighet.
Siden de ikke kjenner Guds rettferdighet, og forsøker å etablere sin egen rettferdighet, underordner de seg ikke Guds rettferdighet.
For da de ikke kjenner Guds rettferdighet, og søker å etablere sin egen rettferdighet, har de ikke underkastet seg Guds rettferdighet.
For i uvitende om Guds rettferdighet og i forsøk på å etablere sin egen rettferdighet, underkastet de seg ikke Guds rettferdighet.
For de kjenner ikke Guds rettferdighet og prøver å etablere sin egen, derfor underordner de seg ikke Guds rettferdighet.
For de, som er uvitende om Guds rettferdighet og prøver å etablere sin egen, har ikke underkastet seg Guds rettferdighet.
For fordi de er uvitende om Guds rettferdighet og strever med å etablere sin egen rettferdighet, har de ikke underordnet seg Guds rettferdighet.
For fordi de er uvitende om Guds rettferdighet og strever med å etablere sin egen rettferdighet, har de ikke underordnet seg Guds rettferdighet.
For de kjenner ikke Guds rettferdighet og forsøker å etablere sin egen rettferdighet, derfor har de ikke underordnet seg Guds rettferdighet.
For they are ignorant of the righteousness of God and seek to establish their own; they have not submitted to God’s righteousness.
For ved å ignorere Guds rettferdighet og søke å opprette sin egen rettferdighet, har de ikke underordnet seg Guds rettferdighet.
Thi da de ikke kjende Guds Retfærdighed og tragte efter at oprette en egen Retfærdighed, underkaste de sig ikke den Guds Retfærdighed.
For they being ignorant of God's righteousness, and going about to establish their own righteousness, have not submitted themselves unto the righteousness of God.
For i uvitenhet om Guds rettferdighet og i forsøket på å etablere sin egen rettferdighet, har de ikke underkastet seg Guds rettferdighet.
For being ignorant of God's righteousness and seeking to establish their own righteousness, they have not submitted to the righteousness of God.
For they being ignorant of God's righteousness, and going about to establish their own righteousness, have not submitted themselves unto the righteousness of God.
For de kjenner ikke Guds rettferdighet, og forsøker å etablere sin egen rettferdighet, de underordner seg ikke Guds rettferdighet.
De kjenner ikke Guds rettferdighet og prøver å etablere sin egen, og underkaster seg derfor ikke Guds rettferdighet.
For i uvitenhet om Guds rettferdighet, og i forsøk på å etablere sin egen, underordnet de seg ikke Guds rettferdighet.
For i mangel på kunnskap om Guds rettferdighet, og i forsøk på å opprette sin egen, har de ikke underordnet seg Guds rettferdighet.
For being ignorant of God's righteousness, and seeking to establish their own, {G1343} they did not subject themselves to the righteousness of God.
For they being ignorant of God's righteousness, and going about to establish their own righteousness, have not submitted themselves unto the righteousness of God.
For they are ignoraut of the rightewesnes which is alowed before God and goo about to stablisshe their awne rightewesnes and therfore are not obedient vnto the rightewesnes which is of valew before God.
For they knowe not the righteousnes which auayleth before God, and go aboute to manteyne their awne righteousnes: and thus they are not subdued vnto the righteousnes, that is off value before God.
For they, being ignorant of the righteousnes of God, and going about to stablish their owne righteousnes, haue not submitted themselues to the righteousnes of God.
For they beyng ignoraunt of Gods ryghteousnesse, and goyng about to stablyshe their owne righteousnesse, haue not ben obedient vnto the ryghteousness of God.
For they being ignorant of God's righteousness, and going about to establish their own righteousness, have not submitted themselves unto the righteousness of God.
For being ignorant of God's righteousness, and seeking to establish their own righteousness, they didn't subject themselves to the righteousness of God.
for not knowing the righteousness of God, and their own righteousness seeking to establish, to the righteousness of God they did not submit.
For being ignorant of God's righteousness, and seeking to establish their own, they did not subject themselves to the righteousness of God.
For being ignorant of God's righteousness, and seeking to establish their own, they did not subject themselves to the righteousness of God.
Because, not having knowledge of God's righteousness, and desiring to give effect to their righteousness, they have not put themselves under the righteousness of God.
For being ignorant of God's righteousness, and seeking to establish their own righteousness, they didn't subject themselves to the righteousness of God.
For ignoring the righteousness that comes from God, and seeking instead to establish their own righteousness, they did not submit to God’s righteousness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2For jeg vitner om dem at de har iver for Gud, men ikke med rett innsikt.
9og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som kommer av loven, men den som er ved troen på Kristus — rettferdigheten fra Gud, grunnlagt på tro,
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke strakte seg etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, ja, rettferdighet av tro.
31Mens Israel, som søkte en lov som gir rettferdighet, nådde ikke fram til denne loven.
32Hvorfor? Fordi det ikke skjedde av tro, men som om det var av lovgjerninger. For de snublet over snublesteinen,
20For av lovgjerninger blir intet menneske rettferdig for ham; for ved loven kommer kunnskap om synd.
21Men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart uten loven, vitnet om av loven og profetene.
22Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus for alle som tror. For det er ingen forskjell.
23For alle har syndet og mangler Guds herlighet.
24Og de blir rettferdiggjort som en gave ved hans nåde, ved forløsningen i Kristus Jesus.
25Ham stilte Gud fram som et soningsoffer ved troen, i hans blod, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin overbærenhet hadde båret over med de syndene som før var gjort.
26For å vise sin rettferdighet i den tiden som nå er, så han selv er rettferdig og gjør den rettferdig som har tro på Jesus.
27Hvor er da vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov.
28For vi mener at mennesket blir rettferdig ved tro, uten lovgjerninger.
4For Kristus er lovens mål, til rettferdighet for hver den som tror.
17For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
18For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som undertrykker sannheten i urett.
19Det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem; Gud har nemlig gjort det kjent for dem.
20Hans usynlige vesen – både hans evige kraft og guddom – har vært klart synlig fra verdens skapelse, idet det er forstått gjennom det som er skapt. Derfor er de uten unnskyldning.
21For enda de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud og takket ham ikke. Tvert imot ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket.
22De hevdet å være vise, men ble dårer,
9Hva da? Har vi noen fordel? Nei, slett ikke; for vi har allerede anklaget både jøder og grekere for at alle er under synd.
10Som det står skrevet: Det finnes ingen rettferdig, ikke en eneste.
11Det finnes ikke en som forstår, ikke en som søker Gud.
12Alle har veket av, alle er blitt verdiløse. Det finnes ikke en som gjør det gode, ikke en eneste.
17Fredens vei kjenner de ikke.
18Det er ingen gudsfrykt for deres øyne.
5Men den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir troen hans regnet som rettferdighet.
6Slik taler også David om saligprisningen av det mennesket som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
12For så mange som har syndet uten lov, skal også gå fortapt uten lov; og så mange som har syndet under loven, skal dømmes ved loven.
13For det er ikke de som hører loven som er rettferdige for Gud, men de som gjør loven, skal bli rettferdiggjort.
14Når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven krever, da er de, uten å ha loven, seg selv en lov.
15De viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, idet deres samvittighet vitner med, og deres tanker innbyrdes enten anklager dem eller også forsvarer dem,
16Vi vet at et menneske ikke blir rettferdig av lovgjerninger, men ved tro på Jesus Kristus; også vi har kommet til tro på Kristus Jesus, for at vi skal bli rettferdiggjort ved tro på Kristus og ikke av lovgjerninger. For av lovgjerninger blir intet menneske rettferdig.
17Men hvis vi, i det vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, også selv blir funnet å være syndere, er da Kristus en tjener for synden? Slett ikke!
16De sier at de kjenner Gud, men de fornekter ham med sine gjerninger. De er avskyelige og ulydige og uskikket til enhver god gjerning.
11Og det er klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven, for: «Den rettferdige skal leve av tro.»
8men over dem som er fulle av selvhevdelse og ulydige mot sannheten, men lydige mot uretten: harme og vrede,
5Men dersom vår urett framhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar vreden komme? (Jeg taler på menneskevis.)
18formørket i sin forståelse, fremmedgjort fra Guds liv på grunn av uvitenheten som er i dem, på grunn av deres hjerters forherdelse,
7De vil være lovlærere, men forstår verken hva de sier eller det de så sikkert hevder.
24Derfor overga Gud dem i deres hjerters begjær til urenhet, så de vanæret kroppene sine med hverandre.
2For ble Abraham rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
5Men ved din hardhet og ditt ubotferdige hjerte hoper du opp vrede over deg selv til vredens dag, når Guds rettferdige dom blir åpenbart.
6Men rettferdigheten av tro sier: «Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal stige opp til himmelen?» (det vil si: å hente Kristus ned),
28Og som de ikke fant det verdt å holde Gud i sin erkjennelse, overga Gud dem til et sinn som ikke duger, så de gjør det som ikke sømmer seg.
8De som er i kjøttet, kan ikke behage Gud.
3Mener du dette, du menneske, du som dømmer dem som gjør slike ting og selv gjør dem, at du skal slippe unna Guds dom?
9Vi vet dette: Loven er ikke gitt for den rettferdige, men for lovløse og ulydige, for ugudelige og syndere, for uhellige og vanhellige, for dem som slår far og dem som slår mor, for drapsmenn,
30For slik som dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått barmhjertighet på grunn av deres ulydighet,