Romerbrevet 5:13
(For før loven var gitt, var synden i verden; men synden blir ikke tilregnet der det ikke er noen lov.
(For før loven var gitt, var synden i verden; men synden blir ikke tilregnet der det ikke er noen lov.
For før loven kom, var synd i verden; men synd blir ikke tilregnet der det ikke er lov.
(For inntil loven var synd i verden; men synd blir ikke tilregnet når det ikke er lov.
for synden var i verden allerede før loven kom; men synden tilregnes ikke der det ikke er noen lov.
For inntil loven var synd i verden; men synd blir ikke tilregnet der det ikke er noen lov.
(For inntil loven var synden i verden, men synd blir ikke regnet der hvor det ikke er lov.)
For inntil loven var synd i verden; men synd tilregnes ikke der loven ikke er.
For synden var i verden før loven, men hvor det ikke er lov, tilregnes ikke synd.
for inntil loven var synden i verden; men synden blir ikke tilregnet når det ikke er noen lov.
For synden var i verden før loven, men synden blir ikke tilregnet der hvor det ikke er lov.
For inntil loven var synden i verden, men synd tilregnes ikke der det ingen lov er.
for før loven kom, var synden allerede i verden; men synden tilregnes ikke der det ikke finnes en lov.
For synden var i verden også før loven, men synd blir ikke tilregnet når det ikke finnes noen lov.
For synden var i verden også før loven, men synd blir ikke tilregnet når det ikke finnes noen lov.
For før loven var synden i verden, men synden blir ikke tilregnet når det ikke er noen lov.
For sin was in the world before the law was given, but sin is not counted where there is no law.
For før loven var synden i verden, men synden blir ikke tilregnet når det ikke er noen lov.
— thi Synden var i Verden inden Loven; men hvor der ikke er Lov, tilregnes ikke Synd.
(For until the law sin was in the world: but sin is not imputed when there is no law.
For før loven var synd til stede i verden, men synd blir ikke tilregnet når det ikke er noen lov.
For until the law sin was in the world, but sin is not charged when there is no law.
For until the law sin was in the world: but sin is not imputed when there is no law.
For før loven var synd i verden, men synd tilregnes ikke der det ikke er noen lov.
Før loven var synd i verden, men synd blir ikke tilregnet når det ikke er noen lov.
For synd var i verden før loven kom, men synd tilregnes ikke der hvor det ikke er noen lov.
For fram til loven var synden i verden, men synden blir ikke tilregnet når det ikke er noen lov.
For even vnto the tyme of the lawe was synne in the worlde: but synne was not regarded as longe as ther was no lawe:
euen so wente death also ouer all men, in so moch as they all haue synned. For synne was in ye worlde vnto the lawe: but where no lawe is, there is not synne regarded.
For vnto the time of the Law was sinne in the worlde, but sinne is not imputed, while there is no lawe.
For vnto the lawe, was sinne in the worlde: but sinne is not imputed when there is no lawe.
(For until the law sin was in the world: but sin is not imputed when there is no law.
For until the law, sin was in the world; but sin is not charged when there is no law.
for till law sin was in the world: and sin is not reckoned when there is not law;
for until the law sin was in the world; but sin is not imputed when there is no law.
for until the law sin was in the world; but sin is not imputed when there is no law.
Because, till the law came, sin was in existence, but sin is not put to the account of anyone when there is no law to be broken.
For until the law, sin was in the world; but sin is not charged when there is no law.
for before the law was given, sin was in the world, but there is no accounting for sin when there is no law.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde syndet ved en overtredelse som lignet Adams; han er et forbilde på den som skulle komme.
15Men nådegaven er ikke som fallet. For døde de mange ved den enes fall, hvor mye mer har da Guds nåde og gaven i nåden, ved det ene mennesket Jesus Kristus, i rikt mål nådd de mange.
16Og med gaven er det ikke som ved den ene som syndet. For dommen kom som følge av ett fall og til fordømmelse, men nådegaven kom etter mange fall og til frifinnelse.
15For loven virker vrede; men der det ikke er noen lov, er det heller ingen overtredelse.
12Derfor, slik som synden kom inn i verden ved ett menneske, og ved synden døden, og slik nådde døden til alle mennesker, fordi alle syndet.
20For av lovgjerninger blir intet menneske rettferdig for ham; for ved loven kommer kunnskap om synd.
21Men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart uten loven, vitnet om av loven og profetene.
5For da vi levde i den syndige naturen, var syndens lidenskaper – de som vekkes ved loven – virksomt i våre lemmer, så vi bar frukt for døden.
6Men nå er vi løst fra loven, fordi vi døde bort fra det som holdt oss fanget, så vi tjener i et nytt liv ved Ånden og ikke etter bokstavens gamle ordning.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Slett ikke! Men synden kjente jeg ikke uten ved loven; for om ikke loven sa: «Du skal ikke begjære», ville jeg ikke visst hva begjær er.
8Men synden tok anledning ved budet og virket i meg all slags begjær. For uten lov er synden død.
9Jeg levde en gang uten lov; men da budet kom, våknet synden til liv,
10og jeg døde. Og budet som skulle føre til liv, viste seg for meg å bli til død.
11For synden tok anledning ved budet, bedro meg og drepte meg ved det.
12For så mange som har syndet uten lov, skal også gå fortapt uten lov; og så mange som har syndet under loven, skal dømmes ved loven.
13For det er ikke de som hører loven som er rettferdige for Gud, men de som gjør loven, skal bli rettferdiggjort.
14Når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven krever, da er de, uten å ha loven, seg selv en lov.
18Altså: slik som én manns fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns rettferdige gjerning til rettferdiggjørelse og liv for alle mennesker.
19For slik som de mange ble gjort til syndere ved den enes ulydighet, skal også de mange bli gjort rettferdige ved den enes lydighet.
20Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større.
21For at, slik som synden hersket ved døden, skulle også nåden herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.
14For synden skal ikke være herre over dere; dere er ikke under loven, men under nåden.
15Hva da? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!
8Salig er den mann som Herren ikke tilregner synd.
13Ble da det som er godt, til død for meg? Slett ikke! Men det var synden – for at den skulle vise seg som synd – som ved det gode virket død i meg, for at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
14Vi vet at loven er åndelig; men jeg er kjødelig, solgt under synden.
4Enhver som gjør synd, gjør også lovløshet; og synd er lovløshet.
5Og dere vet at han ble åpenbart for å ta bort våre synder; og det er ikke synd i ham.
17All urett er synd, og det finnes synd som ikke er til døden.
56Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven.
1Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, som ikke lever etter kjøttet, men etter Ånden.
2For Åndens lov, som gir liv i Kristus Jesus, har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
3For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjøttet, det gjorde Gud: Ved å sende sin egen Sønn i syndig kjøtts likhet og som syndoffer, dømte han synden i kjøttet.
9Vi vet dette: Loven er ikke gitt for den rettferdige, men for lovløse og ulydige, for ugudelige og syndere, for uhellige og vanhellige, for dem som slår far og dem som slår mor, for drapsmenn,
21Er loven da imot Guds løfter? Slett ikke! For var det gitt en lov som kunne gi liv, da kom rettferdigheten virkelig av loven.
5Men den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir troen hans regnet som rettferdighet.
6Slik taler også David om saligprisningen av det mennesket som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
9Hva da? Har vi noen fordel? Nei, slett ikke; for vi har allerede anklaget både jøder og grekere for at alle er under synd.
10Som det står skrevet: Det finnes ingen rettferdig, ikke en eneste.
11Og det er klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven, for: «Den rettferdige skal leve av tro.»
12Men loven bygger ikke på tro; derimot: «Den som gjør dem, skal leve ved dem.»
18Men blir dere ledet av Ånden, er dere ikke under loven.
21Han som ikke kjente synd, gjorde han til synd for oss, for at vi i ham skulle bli Guds rettferdighet.
17Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
17Men hvis vi, i det vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, også selv blir funnet å være syndere, er da Kristus en tjener for synden? Slett ikke!
2Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner skyld, og som ikke har svik i sin ånd.
7For den som er død, er frikjent fra synden.
23For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
6For mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige i rett tid.
12La derfor ikke synden herske i deres dødelige kropp, så dere lyder kroppens begjær.